Aslak Nore nekter russisk sensur: – Jeg ble rystet

– Et sted må grensen gå, sier forfatter og journalist Aslak Nore.

I et brev til sitt russiske forlag Corpus skriver Aslak Nore at han har besluttet å trekke boken, som er oppfølgeren til den store bestselgerromanen «Havets kirkegård», fra utgivelse i Russland.

Årsaken er at forlaget ville gjøre omfattende endringer fordi de frykter alvorlige konsekvenser fra de russiske myndighetene om romanen utgis som den er.

Forlaget ville blant annet endre navn på russiske ledere, fjerne referanser til Putin, LGBTQForkortelse som står for "lesbian, gay, bisexual, transgender and queer" og narkotika – samt endre omtalen av den russiske etterretningstjenesten.

Ifølge forlaget er det innført strengere lover som begrenser ytringsfriheten Retten til å uttrykke sine meninger og tanker uten frykt for sensur eller straff. – og det er ikke lenger mulig å utgi bøker som nevner visse temaer uten å risikere represalierReaksjoner eller straff som noen kan bli utsatt for som følge av handlinger eller uttalelser, ofte brukt i en politisk kontekst..

– Jeg ble rystet da jeg leste meldingen fra forlaget. Det er så rene ord for penga. Det forteller noe om hvordan det er å utgi det frie ord i et land som er så autoritært En styringsform der makten er konsentrert hos en leder eller en liten gruppe, og der innbyggerne har begrenset frihetsom dagens Russland er, sier Nore til VG

Aslak Nore vant bokhandlerprisen for romanen «Havets kirkegård» - og oppfølgeren «Ingen skal drukne» ble solgt til 10 land før utgivelse. Nå skulle den ut i Russland. Foto: Frode Hansen / VG

Aslak Nores russiske forlegger lever i eksil i Paris, men flere ansatte bor og jobber i Moskva. Forlaget ga ut «Havets kirkegård» i 2023 – og den har ifølge Nore solgt godt og blitt trykket i flere opplag i Russland.

I vår skulle de utgi oppfølgeren «Ingen skal drukne», der Norges forhold til Russland er et av temaene.

– Boken tar opp spørsmål om Svalbard som en geopolitisk hotspot og flere andre spørsmål som jeg vil tro er ganske sensitive i en russisk offentlighet, sier Nore.

Han har tidligere vært imot kulturell boikottÅ nekte å delta i kulturelle utvekslinger eller arrangementer med et land som en form for protest mot dets politikk eller handlinger. av Russland.

– Jeg har ment at det er viktig at lesere underlagt regimer vi ikke liker, også skal ha tilgang på litteratur. Men min grense går når jeg blir bedt om å sensurere ting: Politisk sensur går jeg ikke med på rett og slett, sier Nore.

Aslak Nores første to bøker i romanserien familien Falck er solgt til henholdsvis 17 og 10 språk. «Havets kirkegård» toppet bestselgerlistene i Norge og fått strålende kritikker i Frankrike - der han er bosatt.

Dette er første gang han har opplevd sensur.

I tillegg til å endre navn og modifisere innhold, foreslo forlaget å stryke over alt som har med LGBTQ og narkotika med svart i boken:

– Nå har jeg møtt det autoritære Russland på et helt konkret plan, og det er ikke noe vakkert syn.

Samtidig har han ikke problemer med å forstå forlagets valg.

– Jeg skjønner jo at forlaget foreslår dette fordi de ikke kan ta risikoen, og at de må gjøre det regimet ber dem gjøre. Men jeg synes ikke forslaget til løsning er noe jeg kan gå med på. Derfor er det best å trekke bokutgivelsen, sier Nore.

VG har ikke lykkes med å komme i kontakt med Nores russiske forlegger, men har sett e-postutvekslingen mellom Nore og forlaget.

Aschehoug-sjefen: - Riktig og viktig valg

Forlagssjef Mads Nygaard i Aschehoug, som utgir Nores bøker her hjemme, sier til VG at det eneste riktige var å trekke boken.

Mads Nygaard har selv kjent på kroppen hva ytringsfrihet kan koste - etter attentatforsøket på hans far og forlegger William Nygaard i forbindelse med utgivelsen av Salman Rushdies «Sataniske vers». Foto: Nora Thorp Bjørnstad / VG

– Dette et riktig og viktig valg, sier Nygaard og forklarer:

– Å akseptere endringer i tekst og budskap vil være det samme som å bøye av for press – og det skal ikke en forfatter gjøre. Litteraturens oppgave er å utvide og utfordre synet på verden.

– Å bøye av for totalitære regimersStyringssystemer der staten har total kontroll over alle aspekter av samfunnslivet, ofte gjennom undertrykkelse og propaganda. krav til hva som trykkes og sies, vil innebære en svært farlig utvikling der ytringsfriheten gradvis, men stadig begrenses, sier Nygaard.

Om sensurforslagene til det russiske forlaget sier han:

– Jeg mener det som foreslås av endringer gir en bskrivelse av hva regimet ikke tåler av ytringer. Det er alvorlig og tragisk at et forlag opplever at slike endringer er nødvendig for å unngå sanksjoner.

Nygaard viser til at han kjenner til flere forfattere som er blitt bedt om å endre tekster etter at utenlandske forlag har brukt såkalte sensitivitetsleserePersoner som leser manuskripter for å identifisere potensielt støtende eller sensitive innhold før publisering., men det som Aslak Nore nå opplever, er nytt.

– Å bli bedt om å endre eller droppe deler av teksten for å unngå forfølgelse av myndigheter i andre land har vi ikke opplevd tidligere. Etter mitt syn er dette et godt eksempel på en tydelig grense, der det ikke er rom for kompromisser.

– Sensur er demokratiets hovedfiende og kan ikke aksepteres.

– Gjør meg mer motivert

Aslak Nore mener at noen av de hendelsene han skriver om i boken – som at det russiske geografiske selskapet ble brukt til spionasje – først ble bekreftet av vestlig presse etter at han hadde publisert dem i romanform.

– Jeg har lest mye spionromaner opp gjennom årene, og når vi spionforfattere gjør research, kommer vi av og til over ting som viser seg å bli ubehagelige sannheter etter hvert. Jeg tror det har skjedd her, at jeg toucher borti tema som er for omfindtlig for den russiske offentligheten.

– Og jeg må jo si at det bare gjør meg enda mer motivert til å skrive.