Arbeidsmarkedet i USA: – En skjør balanse

«Månedens viktigste tall» står på programmet denne uken.

JOBB: En arbeider jobber med å bygge hus i Texas i USA. De amerikanske jobbtallene følges tett av investorer og markedet. Foto: Tony Gutierrez / AP / NTB

– Hvis det kommer inn omtrent som ventet, er det ikke noe umiddelbart behov for å sette ned renten, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

I USA har arbeidsmarkedet vist svakhetstegn i det siste. Utviklingen fremover kan bli avgjørende både for renten og aksjemarkedet.

Noe av det viktigste den kommende uken blir dermed Nonfarm payrolls på fredag.

Arbeidsmarkedsrapporten viser blant annet hvor mange jobber som ble skapt utenfor landbruket i USA forrige måned, og hva arbeidsledigheten ligger på. Førstnevnte omtales tidvis som «månedens viktigste tall».

– En skjør balanse

Jobbveksten i USA har roet seg betraktelig i det siste. Økonomene anslår 50.000 nye jobber i september, ifølge Bloomberg.

I juli ble det skapt 73.000 jobber, som var svakere enn ventet. Samtidig ble tallene for de to månedene før revidert kraftig ned. I august avtok veksten ytterligere til 22.000 nye jobber.

Arbeidsledigheten har samtidig tikket litt opp, til 4,3 prosent i august. Det er likevel relativt lav ledighet, forklarer Hov. Han minner om at man må se på hele bildet i arbeidsmarkedet, ikke bare den svake jobbveksten.

– Selv om 50.000 er lavere enn tidligere i år, er kanskje 0–50.000 nye jobber ganske normalt akkurat nå. Jobbveksten kan være veldig lav uten at det slår ut på arbeidsledigheten, sier sjeføkonom.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Adrian Nielsen

Det henger sammen med at president Donald Trump har strammet inn på arbeidsinnvandringen. Hov understreker samtidig at det ikke forklarer alt, og at ledighet også har tatt seg litt opp.

– Det er en litt skjør balanse i arbeidsmarkedet, fordi du har en svekking både på tilbuds- og etterspørselssiden.

I tillegg til Nonfarm payrolls kommer det flere andre amerikanske jobbtall i opptakten til fredagen.

Ligger an til flere kutt

Arbeidsmarkedet er noe av det viktigste USAs sentralbank (Fed) ser på når renten settes. Den andre hovedfaktoren de skal ta hensyn til er prisveksten. Den har tatt seg litt opp, og ligger et stykke over målet om to prosent inflasjon.

Årets første rentekutt fra Fed kom i midten av september, og tok renten til intervallet 4-4,25 prosent.

Sentralbanksjef Jerome Powell sa etter rentebeslutningen at risiko for høyere inflasjon og lavere sysselsetting gir «en utfordrende situasjon». I en tale uken etter påpekte han at prisveksten kan tale for uendret rente, mens arbeidsmarkedet kan tale for kutt.

– Nå har vi fått forsikringskuttet fra Fed. Sentralbanken er mer på vakt for nedsiderisikoen for sysselsettingen, sier Hov.

– Selv om Fed legger litt mer vekt på arbeidsmarkedet nå, kan de heller ikke ignorere det som skjer med prisveksten. Det er fortsatt et viktig hensyn, fortsetter sjeføkonomen.

Akkurat nå ligger det an til ytterligere rentekutt i USA i år. Spørsmålet er heller hvor mange.

Markedet priser inn 90 prosent sjanse for kutt i slutten av oktober, og 65 prosent sjanse for enda et kutt i desember. Men de lange markedsrentene har faktisk steget litt i etterkant av rentemøtet.

– Jeg heller mot ett kutt til i år, ikke to, er spådommen til Hov.

– Går godt i norsk økonomi

Her hjemme er også arbeidsledighetstall noe av det viktigste som står på programmet, ifølge Hov. I tillegg kommer det norske shoppetall, og boligprisstatistikk for september.

Arbeidsledigheten i Norge har økt litt, men ligger fortsatt på lave nivåer rett over to prosent. Sjeføkonomen tror Nav-tallene vil fortsette å vise en sesongjustert ledighet på 2,1 prosent også denne gangen.

– Det er et uttrykk for at det går ganske godt i norsk økonomi. Arbeidsmarkedstallene er egentlig ganske gode generelt, og det henger sammen med at vi har god vekst i økonomien, sier Hov.

Boliger i Oslo. Foto: Lise Åserud / NTB

Boligmarkedet er nå inne i høsten, da prisene vanligvis faller.

Hov tror boligprisene har falt mindre enn vanlig september, etter rentekutt både i juni og nå i september. Han spår 0,5 prosent falt nominelt, men en sesongjustert oppgang på 0,5 prosent.

– Her er det et taktskifte oppover, som har vært siden juni. Det er gode grunner til at det skal fortsette fremover, selv om vi ikke kan vente så mange flere rentekutt, sier sjeføkonomen, og trekker frem høy lønnsvekst som en annen medvirkende årsak.