Arbeiderpartiet er det nye ensomhetspartiet

4 hours ago 5

Budsjett-bråket illustrerer de to grunnleggende utfordringene til Jonas Gahr Støres regjering.

Mathias Fischer
Daglig leder Initiativ Vest

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

Else Kåss Furuseth har lagt ned Ensomhetspartiet. Nå er det Arbeiderpartiet som sitter alene og styrer landet, og alenegang ser ut til å være roten til alt ondt.

Ferge- og studiegjeldsaken viser hvordan silotenkningen i en ettpartiregjering skaper blindsoner.

Forrige gang Norge hadde en ettpartiregjering, var da Jens Stoltenberg ledet sin første regjering i 2000–2001. Den er teknokratens favorittregjering, men den førte til valgkatastrofe for Arbeiderpartiet.

Derfor gikk ikke Stoltenberg alene inn i regjering i 2005. Vi fikk den rødgrønne flertallsregjeringen. Borte var reformiveren. Nå var det samling på venstresiden som gjaldt.

Da Stoltenberg fikk toppvervet i Nato, ble det sagt at han var attraktiv fordi han hadde vist seg som en god leder for en bred koalisjonsregjering. Å forene Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete var god trening i å forene Trump og Merkel, kanskje.

Nå er Stoltenberg tilbake i en ettpartipartiregjering i mindretall, og den har et enda mindre tall enn hans første regjering hadde.

Det er påfallende at den første store smellen hans kommer i en sak der hans «riktige» økonomiske argument kolliderer i den politiske virkeligheten, sånn de også gjorde for et kvart århundre siden.

En artikkel fra Dagens Næringsliv om ferge- og studiegjeldsaken er avslørende. Det kommer frem at hverken samferdselsminister Jon-Ivar Nygård eller statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland gjorde nummer ut av kuttene på sine fagområder. Ja, for hvorfor skulle de det?

For Nygård er gratisfergene en utgift som ikke bidrar til måloppnåelse for hans del, og for Aasland har studiegjeldsletten egentlig ingenting å gjøre med hennes arbeid for å styrke forskning og høyere utdanning i Norge.

Så lenge statsrådene ser på seg selv som ledere for sitt eget departement, for sine egne punkter i en regjeringsplattform eller et partiprogram, sitter de med skylapper som hindrer dem i å se den større rollen de spiller i politikken.

De blir voktere av – eller forkjempere for – sin egen sektor. Deres primære bekymring er ikke Senterpartiets følelser eller hva Ap-ordførere har sagt til folk på stand i Sauda.

Statsbudsjettprosessen setter dette på spissen.

I budsjettkonferansene stiller statsrådene med sine egne mapper. De kjemper mot kutt i eget departement og for økte utgifter i sitt eget departement. Det er minimalt med tid for andre statsråder å blande seg inn i andre departementers budsjett, og dessuten er de mest opptatt av sitt eget.

I dette rommet har ikke Nygård og Aasland noe åpenbart incentiv til å problematisere disse to kuttene. Han vil ha penger til nye tog. Hun vil ha penger til forskning. Det kan godt tenkes at Stoltenberg i utgangspunktet la frem kuttforslag som ville smertet langt mer for de to.

Det ovennevnte er det første problemet: at alle statsrådene representerer sin egen silo.

Det andre problemet er at alle i rommet har Ap-pin på jakkeslaget.

I flerpartiregjeringene ender budsjettkonferansene opp med at partilederne forhandler seg imellom på bakrommet etter at statsrådene har sagt sitt. Der kan det bli opphetet.

I fraværet av andre partiledere med sine egne velgere og egne bakland, skjedde det slik, i DNs ord:

«Innspurten av budsjettprosessen i august tok svært kort tid sammenlignet med hvordan det var da Senterpartiet satt i regjering. Nå var Ap endelig alene og Stoltenberg kunne bruke sin autoritet til å rushe saker igjennom. En kilde omtaler det som fartsblindhet.»

Dynamikken i en flerpartiregjering er helt annerledes.

I en flerpartiregjering har partilederne en egen statssekretær som har i oppgave å følge med på alt som kommer fra andre partiers departement. Når en sak skal diskuteres i regjering, sendes et notat på høring, og relevante statsråder skriver merknader sett fra deres ståsted. Hvis det er viktig nok, leverer partilederen en partiledermerknad. Det ville for eksempel være at «finansminister Vedum, som partileder, leverer følgende merknad: «Kutt i gratis ferge er brudd på enigheten mellom Ap og Senterpartiet. Forslag til vedtak: forslaget avvises».

I dagens regjering er det bare statsministeren, og til dels finansministeren, som sitter med ansvaret for det store bildet.

Det krever en sterk politisk teft fra statsministeren og folkene han har rundt seg.

Arbeiderpartiet har kommunisert tydelig at dette er deres budsjett. Det representerer hva Arbeiderpartiet mener er riktig, og så skal det forhandles på Stortinget. De har også kommunisert tydelig at snuoperasjonen skyldes Arbeiderpartiets løftebrudd, ikke partnernes frustrasjon. De har ingen samarbeidsavtale, ikke engang en annen regjeringsplattform enn Aps eget partiprogram.

Samtidig sitter altså statsrådene og virker mest opptatt av sitt – og med et statssekretærkorps nesten blottet for vestlendinger.

Dette er selvsagt én måte man kan styre en mindretallsregjering på. Men det er ikke den eneste.

Mye tyder på at det heller ikke er den beste.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour
Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.
TEKNOLOGI. Eirin Larsen
Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.
TEKNOLOGI. Ishita Barua
KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.
UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide
Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.
UTENRIKS. Espen Barth Eide
Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.
UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje
Utenrikspolitisk kommentator og forsker.
POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.
Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.
POLITIKK. Mathias Fischer
Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.
EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell
Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
EU OG EUROPA. George Riekeles
Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.
OLJEFONDET. Carine Smith Ihenacho
Direktør for eierskap og etterlevelse, Norges Bank Investment Management, populært kalt Oljefondet.
NÆRINGSLIV. Johan Andresen
Styreleder og investor i Ferd-konsernet, med et ekstra engasjement for sosialt entreprenørskap.
SKATT. Bettina Banoun
Advokat, dr.juris. og partner i Wiersholm. Også medlem av Skatteutvalget.