Apoteket er ikke en kiosk

Jeg jobber som farmasøyt. På jobb møter jeg mennesker som helst skulle vært ferdige før de kommer inn døra.

«Det er bare å hente den», sier noen. «Legen har jo allerede skrevet den ut.»

Andre orker ikke å stå i reseptkø og blir irritert før vi i det hele tatt har begynt å hjelpe.

Men apoteket er ikke en kiosk. En resept er ikke en pakke tyggis. Det er som om jobben min starter og slutter med å plukke en eske fra en hylle og slå den inn i kassa. Vi prøver ikke å være vanskelige. Vi prøver å gjøre jobben vår.

For når du skal hente en resept, starter det et arbeid bak skjermen. Vi sjekker at dosen stemmer. At styrken er riktig. At medisinen passer sammen med det du bruker fra før. Vi ser etter interaksjoner. Vi vurderer om noe ser uvanlig ut. Og vi dobbeltsjekker.

Det er ikke fordi vi er trege. Det er fordi vi må. Vi fanger opp feil. Og ja, det skjer oftere enn du tror. Leger har det travelt. De gjør en imponerende jobb under enormt tidspress.

Men feil skjer.

Nettopp derfor finnes vi.

I en travel hverdag kan feil doseringer, for høy styrke eller uheldige kombinasjoner snike seg inn. Uten farmasøytens kvalitetssikring kan konsekvensene bli alvorlige. Farmasøytens kontroll er en del av sikkerhetsnettet rundt pasienten. Når tempoet øker i resten av systemet, blir vår grundighet enda viktigere.

Feilmedisinering er ikke et hypotetisk problem. Det er en reell risiko – hver eneste dag.

Ifølge en studie ledet av Alma Mulac ved Universitetet i Oslo ble det i løpet av to år registrert nesten 3500 tilfeller av feilmedisinering i norske sykehus – omtrent fem hver dag. Minst 27 mennesker mistet livet, og 177 fikk alvorlige skader.

Likevel møter vi ofte irritasjon fordi vi bruker «for lang tid». Det forventes effektivitet, men ikke nødvendigvis grundighet. Vi skal være raske, men helst usynlige.

Og når vi prøver å gi veiledning – forklare hvordan medisinen bør tas, hva man bør være oppmerksom på, eller hvorfor man ikke bør kombinere den med et annet preparat – får vi høre: «Jeg har ikke tid».

Men det er nettopp da du burde ha tid.

For medisiner er ikke impulskjøp eller smågodt. Det er sterke virkestoffer som påvirker kroppen din. Riktig bruk kan gi bedre helse og livskvalitet. Feil bruk kan gi bivirkninger, manglende effekt eller i verste fall skade.

Etterlevelse – altså om medisinen faktisk tas riktig – er avgjørende for om behandlingen virker. Og her spiller vi en nøkkelrolle.

Noen ganger er det nettopp denne kontrollen som stopper en feil før den når pasienten. En resept med feil styrke. En kombinasjon som ikke burde tas sammen. Eller en dose som er for høy for en eldre pasient.

Det som er tyngst, er ikke utålmodigheten jeg møter på. Det er tonen. Den nedlatende holdningen. Blikket som sier at vi bare står i butikk.

Som om utdanningen vår og ansvaret vårt ikke teller. Som om det vi gjør er mindre viktig enn annet helsepersonell.

Vi er autorisert helsepersonell. Vi har ansvar for det vi leverer ut. Vi har plikt til å si ifra hvis noe ikke stemmer. Vi har plikt til å stille spørsmål. Og vi har plikt til å bruke den tiden som trengs. Det er en del av jobben.

Jeg forstår at folk har dårlig tid. Hverdagen er travel. Småbarn skal hentes, middagen skal lages, busser skal nås. Livet går fort.

Men når det gjelder medisiner, kan vi alle senke skuldrene et øyeblikk. De fem minuttene i skranken kan være forskjellen på riktig og feil behandling. På trygg bruk og unødvendige bivirkninger.

Så neste gang du står i kø på apoteket og kjenner irritasjonen bygge seg opp: Husk at tiden vi bruker, bruker vi på deg. På å sikre at du får riktig medisin, i riktig dose, til riktig bruk. På å gjøre den jobben vi er utdannet til å gjøre.

Resepten tar tid. Og det bør den også gjøre.