Åpner for at loven bør vurderes på nytt

Ett år etter at Hanne Englund (56) ble drept i Kongsberg i 2021, tok datteren Linnèa Bernardine Englund (23) sitt eget liv. Denne julen har VG fortalt deres historie.

Tilbake sitter pappa Øystein Kjennerud.

Han peker på lovendringen i psykisk helsevern i 2017, som ga pasienter større råderett over egen behandling dersom de regnes som samtykkekompetente.

Linnèa Bernardine Englund.

Kjennerud mener Linnèas ønske om å være alene ble tillagt større vekt enn hennes sykdomshistorikk med tidligere selvmordsforsøk og psykose.

– Det er utrolig vondt å lese. Jeg har stor forståelse for at dette er veldig vanskelig for far, sier Høyre-leder Erna Solberg.

– At Linnèa som allerede hadde utfordringer opplever å miste moren, det er kjempevondt.

Tvangsbehandling hadde vært mulig

Det var under Solbergs regjering at lovendringen Kjennerud peker på ble gjennomført.

Den avtroppende Høyre-lederen sier det er umulig for utenforstående å kommentere vurderingene som ble gjort rundt Linnèas situasjon, men:

– Det er en grunnleggende menneskerettighet at du skal kunne bestemme mest mulig i ditt eget liv. I helsetjenesten skal du også kunne bestemme mest mulig over din egen behandling.

– Så er det klart at loven har et vilkår som åpner for tvang, hvis du er til fare for deg selv eller for andre, og som ikke ble endret i 2017. Loven hadde gjort det mulig å tvangsbehandle både gjerningsmannen i Kongsberg og Linnèa. Men det er en vurdering av om fare-vilkåret er oppfylt, sier Solberg.

DILEMMA: «Blir man frisk av tvang?» spør den tidligere statsministeren Foto: Naina Helén Jåma / VG

Målet med lovendringene var å øke pasientenes selvbestemmelsesrett, men om loven fungerer som ønsket, er vanskelig å si, mener Solberg:

– Om vi har truffet helt med dette, det kan ikke noen av oss være 100 prosent sikker på.

Hun viser til at lovendringen har blitt evaluert. Funnene viser at det brukes mer tvang i helsetjenesten nå enn før og at det ikke har vært en økning i alvorlige voldssaker begått av alvorlige psykisk syke.

Økt tvangsbruk

Arbeidet med lovendringen i 2017 pågikk i flere år, før den ble enstemmig vedtatt på Stortinget.

Flere i fagmiljøet reagerte kraftig.

Norsk psykiatrisk forening (NPF) påpekte blant annet at pasienter kan være samtykkekompetente, men likevel mangle evne til å se konsekvensene av sine egne handlinger:

– Vi mente at dette ville føre til at mange pasienter som er i risikosonen for ikke å kunne ivareta seg selv, og som kan begå alvorlige overgrep, ikke ville bli godt nok ivaretatt med den lovendringen, sier Lars Lien, som i dag er leder av NPF.

Lars Lien

Leder i Norsk psykiatrisk forening

– Fikk dere rett i spådommen deres?

– Ja, det mener jeg. De pasientene vi fikk inn etter lovendringen var mye sykere når de først ble innlagt og vi fikk en større grad av rask «turnover».

– Mine kollegaer og medlemmer sier i dag at det har blitt vanskeligere for alvorlig syke mennesker å få hjelp, det har blitt kortere liggetider og pasientene skrives ut for tidlig.

I stedet kommer de oftere tilbake, sier Lien, og ender opp som såkalte «svingdørspasienter».

– Det er ikke så mange flere individer som blir tvangsinnlagt, men hvert individ får flere og hyppigere tvangsinnleggelser.

Tall fra Helsedirektoratet viser at antall tvangsinnleggelser har vært jevnt stigende etter 2017.

Den pasientgruppen det har gått hardest utover er de aller sykeste i samfunnet, mener Lien.

– Det er pasientene med rusutløste psykoser. De er ofte de mest alvorlig syke og mange ender ofte opp med en schizofrenidiagnose etter hvert. De har begrenset forståelse for egen sykdom og behandlingsbehov, men blir raskt beslutningskompetente når ruseffekten går ut. Det er også den gruppen som har størst risiko for vold.

– Kombinasjonen av rus og alvorlig psykisk lidelse, den er farlig, sier Lien.

Linnèas far, Øystein Kjennerud. Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Blir man frisk av tvang?

Tidligere i år vedtok Stortinget å senke beviskravet for manglende beslutningskompetansebeslutningskompetansesamtykkekompetanse fra «åpenbart» til «overveiende sannsynlig».

I praksis åpner man dermed opp noe på den innstrammingen som ble gjort i 2017.

– Spørsmålet handler jo om hvor man trekker grensene for når du fratar folk muligheten til å treffe beslutninger om hvilken behandling de skal ha. Dette er noen av de vanskeligste spørsmålene helsepersonell står overfor, sier Solberg.

Hun mener Stortinget bør være åpne for om lovverket må vurderes på nytt.

– Jeg er fullt åpen for at det kan være at vi skal bruke tvang litt mer, og at vi må trekke nye grenser for å verne sterkere, sier den tidligere statsministeren, men:

– Det er jo dette dilemmaet. Det er ikke sikkert at tvangsbehandling hjelper hvis man ikke ønsker å bli behandlet. Blir man frisk av tvang? spør hun.

– Det aller viktigste nå er uansett å øke antallet døgnplasser i psykisk helsevern.

Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Jeg vil nok si at det beste er om vi kan unngå tvang, men tvang kan også være god omsorg, sier psykiater Lien.

– Hvis vi hadde gitt god behandling tidlig, hvis kommunene var robuste nok til å kunne ta seg av mennesker med disse lidelsene, gi såpass god behandling at de unngår å bruke rusmidler som selvmedisinering, følge dem opp på en god måte ... Så kunne vi nok i mye større grad hindre bruk av tvang.

– Jeg tenker at tvang i utgangspunktet viser at vi på sett og vis kanskje har feilet.