Ansatte trakasseres i fengslene: – Å bli kalt hore er noe vi hører daglig

Etter 26 år i kriminalomsorgen vil den erfarne fengselsbetjenten gi seg. Planen hennes var å stå i jobben i mange år til.

Arbeidsdagene bak murene i Ringerike fengsel, beskrevet som Norges sikreste i sin tid, føles langt fra sikkert for de som jobber der. Kristin har hatt sitt virke i både på høysikkerhetsavdelingen og lukket avdeling i fengselet.

– Situasjonen på jobb føles helt uholdbar. Den dagen jeg mister kontrollen på jobb, så er det så risikabelt for meg at det blir vanskelig å forsvare å stå i jobben, sier hun.

Da hun begynte i jobben sent på 90-tallet, var kontroll et viktig tema.

– De innsatte hadde i det minste litt respekt for betjentene som styrte fengselet og avdelingene. Det er helt borte. Det er ikke noe som heter respekt lenger, og det føles som om det er de innsatte som bestemmer, sier hun.

Hun mener sanksjonsmulighetene, verktøyene og strakstiltakene fengselsbetjentene hadde tidligere er gått tapt. Samtidig jobber fengselsbetjentene med farligere og farligere innsatte.

– Jeg kan være på jobb med fem drapsmenn rundt meg, mennesker vi som oftest bare leser om i avisene. De innsatte har overtatt «styringen» mer og mer og det føles slitsomt å jobbe fordi alt er en kamp, mener fengselsbetjent Kristin Remme.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Hun nevner eksempler.

– Det er røykeforbud på cellene og avdelingene, men hvem av de innsatte bryr seg om det når det ikke får konsekvenser å bryte reglene? Det er regler og klokkeslett for innlåsing, men heller ikke her er det respekt for reglene. Var det ordrenekt tidligere ble den innsatte flyttet, fratatt goder eller utelukket fra fellesskapet. Det var mulig å sanksjonere, sier hun.

Remme er alvorlig bekymret for de unge fengselsbetjentene.

– Folk er helt utslitt. De er utslitt i jobben i en alder av 25 år. Det er fritt frem for å kalle og true betjentene verbalt, og spesielt de unge kvinnelige kollegene mine. Å bli kalt hore, er noe vi hører daglig.

Foto: Jørgen Braastad / VG

Fordi de innsatte har tilgang til å lese journaler som blir skrevet på avvik, frykter mange å rapportere på grunn av hets fra de innsatte. Ved hendelser, for eksempel å bli spyttet på eller kastet bæsj på, skal den innsatte unnskylde overfor fengselsbetjenten.

– De unge betjentene er livredde og setter seg bare ned og tar imot unnskyldningen. Det er helt hårreisende, sier Kristin Remme.

Men det mest alvorlige er at dersom det skjer noe, og man blir nødt til å trykke på alarmen, så frykter vi for om det i det hele tatt er noen der for å komme oss til unnsetning, sier hun.

På grunn av store rekrutteringsproblemer erstattes fengselsbetjenter blant ufaglærte eller miljøterapeuter, uten den samme spisskompetansen som fengselsbetjentene.

Foto: Jørgen Braastad / VG

Den erfarne fengselsbetjenten som nå sier at nok er nok, har fått besøk av «lov og orden»-partiets leder Sylvi Listhaug (Frp), som har tatt veien fra Oslo til Tyristrand i en heseblesende valgkampinnspurt for å høre historien hennes.

– Det er veldig alvorlig det som Kristin forteller om her, at sikkerheten til de som jobber i norske fengsler er så dårlig og at folk ikke føler seg trygge på jobb, sier Sylvi Listhaug.

– Dette er skummelt likt det vi også ser på utsiden av murene mange steder i landet nå, d er kriminelle ikke sanksjoneres tilstrekkelig, mens ofrene blir sittende igjen uten god nok oppfølging. Frp forventer at regjeringen nå gjør alt de kan for at innsatte i kriminalomsorgen har trygghet på arbeidsplassen sin.

Regler for sanksjoner ved regelbrudd av innsatte er nedfelt i Straffegjennomføringsloven. Kriminalomsorgen, som er ansvarlig for gjennomføringen av straff, avgjør hvilken reaksjon som er passende for bruddet.

Forbundslederen i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Tor Erik Larsen, gikk i en kronikk i vår hardt ut og sa at det som en gang var verdens beste kriminalomsorg, i dag er en slagmark i en krig som ikke kan vinnes.

Foto: Jørgen Braastad / VG

– Man må ta inn over seg at det har sluttet 600 ansatte i førstelinjen de siste to og et halvt-tre årene. Og nå har Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) besluttet å erstatte 73 fengselsbetjentstillinger med miljøterapeuter.

Han kaller det et profesjonsdrap på fengselsbetjentrollen.

– Det virker som at alle på toppen i systemet har mistet troen på hva vi driver med, og at alle problemer kan løses med en samtale. Derfor sier jeg at hvis du stiller på slagmarken med kniv og gaffel, så kommer du til å tape, altså.

Han legger til:

– Og sånn er opplevelsen av å være på jobb i fengsel i dag. Man går rundt med en illusjon av kontroll, men i virkeligheten har du gitt fra deg all kontroll, sier KY-lederen.

Han mener det første som må gjøres noe med er utdannelsen av fengselsbetjentene.

Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett for 2025 foreslått å øke det årlige opptaket av studenter fra 175 til 250 ved kriminalomsorgens høgskole, KRUS.

Fengselsbetjentutdanningen er lønnet med 370 000 i året, pluss tillegg for ubekvem arbeidstid. Etterpå følger ett års plikttjeneste.

I dag slutter hver fjerde nyutdannede fengselsbetjent kort tid etter endt utdannelse. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet medførte dette en tapt investering for etaten på rundt 400 millioner kroner for perioden 2014–2019.

FELLES FRONT: Foto: Jørgen Braastad / VG

Nå foreslås det å gjøre om den toårige utdanningen til et treårig bachelorstudie uten lønn.

– Det er helt feil vei å gå. Hvis vi skal sikre rekruttering i fremtiden, så kommer vi ikke til å vinne kampen om søkere til yrket i konkurranse med politi- og sykepleierutdanningen, sier Tor Erik Larsen.

– Jeg ville aldri anbefalt mine barn å søke seg til fengselsbetjentutdanningen i dag, sier Kristin Remme.

Hun har stått et helt yrkesliv i det som Regjeringen omtaler som en av statens sterkeste maktmidler, der fengselsbetjentene er nøkkelpersonell i straffegjennomføringen og der de må håndtere et bredt spekter av problemer.

– Og jeg vet nøyaktig hvor skoen trykker, sier Remme.