Anmeldelse «The Amateur»: Proff amatør

1 week ago 10

«The Amateur»

Med: Rami Malek, Rachel Brosnahan, Jon Bernthal, Laurence Fishburne, Julianne Nicholson

Regi: James Hawes

Premiere på kino fredag 11. april

Thriller / action. USA. 12 år. 2 timer og tre minutter.

Heller (Rami Malek) er en stooor nørd. Det vil si: Stor er han ikke. Han er en spjæling, om enn en veltrent én, som jobber på analyseavdelingen til CIA i Langley, Washington.

Han arbeider med koder, tall og skjermer, og har et kontor som kan anses som stort og flott – om man «ikke er glad i dagslys og frisk luft».

Han virker å være en Viggo Venneløs. Ser opp til CIA-folkene som har mer sexy arbeidsoppgaver, som den hemmelige agenten «The Bear» (Jon Bernthal). Skuffelsen står å lese i Hellers ansikt da «The Bear» spør om han vil spise lunsj, og det viser seg at det agenten er ute etter, er IT-hjelp. Ikke vennskap.

Fikk du med deg dette intervjuet med Laurence Fishburne og Rami Malek?

Men han har giftet seg godt, med Sarah (Rachel Brosnahan), som ga ham et Cessna-fly i bursdagsgave, og som han dyrker. Fælt å si det, men jeg avslører ikke stort når jeg meddeler at man i løpet av fem minutter får en følelse av at «The Amateur» er en slik film der en kvinnes oppgave er å ende opp som et gissel – eller verre.

Slik blir det. Rachel blir offer for en terrorhendelse i London, og Heller blir desperat hevntørst. Han burde ha greie forutsetninger for å få revansje, selvsagt, all den tid han jobber for verdens mektigste etterretningsorganisasjon. Men typene som befinner seg på et høyere inntektsnivå enn ham, virker ikke å være spesielt opptatte av å bistå.

20th Century Studios / The Walt Disney Company Nordic

Vår mann sitter imidlertid på opplysninger som kan brukes til å legge press dem. En kontakt har sendt ham et sett datafiler med opplysninger som kan tyde på at de han rapporterer til, har vært involvert i en serie black ops – ulovlige operasjoner – som kan ha kostet både amerikanske og ikke-amerikanske liv i utlandet.

Heller bestemmer seg for på benytte seg av de kompromitterende opplysningene. Det er et poeng for ham at han selv får mulighet til å ekspedere fiendene. Så han krever opplæring fra CIAs beste mann, oberst Henderson (Laurence Fishburne), for å gjøre seg selv til en livsfarlig drapsmaskin.

Det går sådär. Heller har 170 i IQ, er kapabel på så mange måter, men har det ikke i seg å skyte folk. I hvert fall ikke ansikt til ansikt. Han må legge ut på tokt med lite annet enn kløkt, en laptop og internett-tilgang i bagasjen. Ja, og en pose pollen, som han har tenkt å benytte på en klinikk for astma- og allergipasienter.

Som nevnt: Snartenkt type, med evne til å improvisere.

Som i alle agentfilmer med respekt for seg selv, tar Hellers gjengjeldelses-safari oss til en rekke eksotiske og/eller kosmopolitiske byer og plasser: London, England. Paris, Frankrike. Istanbul, Tyrkia. Madrid, Spania. Primorsk i Østersjøen. De tre menneskene han i hovedsak jakter på, befinner seg litt her og der, og er involvert i svært lyssky forretninger.

Henderson følger etter. Han er nå Hellers fiende. Det er Fishburne som må til pers i filmens eneste virkelige nevekamp. Hovedpersonen er jo en pingle, og må bruke hodet mer enn kroppen.

«The Amateur» er en agentfilm av den typen Hollywood pleide å produsere et tresifret antall av i året, men som i senere tid er blitt stadig mer sjelden vare. Høyteknologisk, som «The Bourne Identity»-serien, uten å lide overlast: De mange minuttene hovedpersonen tilbringer foran skjerm, bidrar med spenning snarere enn å spenne beina for den.

Ellers er den tradisjonell på nesten alle måter, og unner seg de fleste klisjeene, inkludert jakten som utspiller seg på dansegulvet på et fullt, svett diskotek.

Malik er ikke den fødte actionhelt, nei. Skuespilleren har et angulært ansikt som er velegnet til å utånde paranoia og nervøsitet, og er dramatisk og teatralt i seg selv. Men jeg er usikker på hvor mye karisma han egentlig besitter – når han ikke spiller Freddie Mercury. Han blir neppe vår neste James Bond, for å si det slik.

Men han er god til å si «shit!» når verden går ham imot, som i den norske oversettelsen er blitt til det noe blasse «fanken!».

Det emosjonelle bakteppet blir aldri mer enn veggpynt (Brosnahan kastes bort på mest uverdige vis). En minste felles multiplum-motivasjon for det som skal skje. Men den britiske regissøren James Hawes har grei, om ikke gnistrende, kontroll på thriller-håndverket, versert i agentverdenen som han er fra TV-serien «Slow Horses».

«The Amateur» er virkelig ingen klassiker i sjangeren. Men den gjør det den skal, så vidt, og det vil være tilstrekkelig for ganske mange.

Read Entire Article