Angst og stress døgnet rundt

Mange opplever at de aldri får fred. Mobbingen pågår potensielt 24 timer i døgnet. Hverdag som helg.

– I min doktorgrad fant jeg en sterkere sammenheng mellom det å bli utsatt for digital mobbing og symptomer på angst sammenlignet med mobbing ansikt til ansikt, sier Ida Risanger Sjursø til VG.

Hun er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger.

Sammenhengen hun har funnet som forsker på digital mobbing, samsvarer med det andre internasjonale studier også viser.

←Ida Risanger Sjursø

Mobbeforsker

– Disse funnene kan nok kobles opp til den ekstra usikkerheten det skaper at du aldri vet når du for eksempel mottar en negativ melding – i tillegg til hvem som kanskje har sett den. Vi vet også at noen er anonyme når de utsetter andre for mobbing. Det å ikke vite hvem avsender er, kan være ekstra angstfremkallende, poengterer Sjursø – basert på egen og andres forskning.

Både saken om Peder Angel, som tok sitt eget liv etter å ha blitt utsatt for mobbing, og andre mobbesaker fra nyere tid er følelsen av å aldri få fred, ekstra belastende.

Unge som blir mobbet på sosiale medier, har ofte ingen steder å flykte.

Ida Risanger Sjursø gjennomførte en studie blant 3046 norske 15–16-åringer. Hun ville finne ut om det er forskjell på emosjonelle problemer, som symptomer på angst og depresjon, i tradisjonell- og digital mobbing.

Funnet, som viste en sterkere sammenheng mellom det å bli utsatt for digital mobbing og symptomer på angst enn tradisjonell mobbing, førte henne til et steg videre i forskningen.

– Dette funnet var såpass interessant at jeg fikk behov for å studere det i dybden.

Store søvnproblemer

Sjursø forsket videre på elever (12–18 år) som opplevde seg mobbet over lang tid – imellom ett og syv år.

Hun fant at de som hadde opplevd digital mobbing i tillegg til tradisjonell mobbing, også beskrev en egenopplevd frykt i fritiden.

– Disse elevene har aldri en frisone, ifølge forskeren.

– De ble mobbet via sosiale medier eller spill. Alle informantene som hadde opplevd digital mobbing, beskrev problemer med å sovne.

En ungdom som ble mobbet, fortalte til Sjursø:

«Jeg tenkte på mobbingen hele tiden. Hver dag. 24 timer i døgnet. Jeg fikk ikke sove, klarte ikke å spise og klarte så vidt å komme meg på skolen.».

I resultatene fra den siste Elevundersøkelsen er andelen som rapporterer om digital mobbing i første klasse på videregående, relativt lik mellom gutter og jenter.

Men på spørsmål om hvordan de er blitt mobbet digitalt, er det klart flere jenter enn gutter som svarer at de «ble holdt utenfor og baksnakket» og at «noen spredte ting på nettet som såret dem».

Sjursø forteller til VG at det er mer kjent og etablert at det å bli utsatt for mobbing kan føre til at de rammede synes det er vanskelig å gå på skolen, og at skoleprestasjonene synker.

Studier der barn som er blitt utsatt for mobbing og fulgt opp igjennom årene, viser at mobbing kan få store konsekvenser inn i voksenlivet.

Og det kan bli vanskelig å fungere sosialt.

Økt selvskading

En veteran innen norsk selvmordsforskning, Lars Mehlum, advarer også mot følgene av å være påkoblet sosiale medier døgnet rundt.

– Med sosiale medier blir du så raskt og intenst eksponert for sosiale faktorer som du skal takle, og du får ikke én time fri på døgnet, det går i «24-7». Det kan gjøre pågangen uutholdelig for en del, og kanskje også trangen til å være konformFøle seg bekvem med, være komfortabel med. og til å lykkes i det sosiale feltet, blir enda mer presserende, forteller Mehlum i en podkast fra Universitetet i Oslo.

←Lars Mehlum

Selvmordsforsker

Studier ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har vist at det er en sammenheng mellom hvor mange timer ungdommer i Norge bruker på sosiale medier, og risikoen for at de skal skade seg selv.

– Risikoen øker med bruk av sosiale medier. Og noe av det handler om smitteeffekter. Altså at de lærer noen farlige løsningsstrategier ved å være på sosiale medier, der alt mulig spres av informasjon og påvirkning, sier Mehlum.

Han sitter på tall som viser at selvmord blant unge ligger nokså stabilt de siste årene.

– Forekomsten av selvskading har imidlertid økt sterkt de siste årene, skriver Mehlum i en e-post til VG.

– I hvilken grad kan mobbing og spredning av videoer av unge i sårbare situasjoner og tilkoblingen til sosiale medier døgnet rundt, medvirke til selvmord og selvmordsforsøk?

– Vi tror dette er et alvorlig problem med høy relevans for selvmordsproblematikk og selvskading blant unge i dagens samfunn, svarer Lars Mehlum.

Tøffere tone i samfunnet

I årevis reiste Ole R. Vestøyl reiste rundt for mobilgiganten Telenor og fortalte til over 300.000 barn og unge om følgene av mobil- og nettmobbing i «Bruk Hue»-kampanjen.

Vestøyl mener den største utfordringen med den typen trakassering, er barrieren mellom avsender og mottager.

Vestøyl etterlyser mye mer fokus på den digitale kommunikasjonen, og hvordan mottager oppfatter det avsender skriver.

– For noen er det bare å slenge ut meldinger som de kanskje ikke tenker så mye over konsekvensen av. Mens mottageren gjerne leser det om og om igjen. Det kan fort bli en form for selvplaging – der mottager kverner veldig på hva mente avsender egentlig med det? –⁠ erfarer Vestøyl.

– Hvorfor holder mobbetallene seg såpass høye?

– Samfunnet er blitt litt «hardere» gjennom måten vi kommuniserer og snakker til hverandre på. Politikere uttaler seg tøffere, friskere og styggere mot hverandre.
Så det er nok en generell trend i samfunnet, tenker jeg. I tillegg til at det er flere digitale plattformer der digital mobbing kan foregå, svarer Vestøyl.

←Ole R. Vestøyl

Foredragsholder

Barn og unge vokser opp på digitale plattformer. Der tilbringer de store deler av døgnet.

– Dette er arenaer hvor voksne er lite eller ikke til stede, observerer Vestøyl.

– Ofte blir det nærmest en ansvarsløs barneoppdragelse, hvor barn oppdrar barn. Tankene går fort til «Fluenes herre» – der de tøffeste og kanskje slemmeste styrer hverdagen, sammenligner han.

Foreldre «lukker øynene»

Vestøy mener mange flere foreldre må ta et større ansvar. Og ikke bare overlate dette til skolen og barna selv.

– Det skyldes mye på skolen. Mange foreldre sliter med å følge med, selv om de ønsker å gjøre det. Noen «lukker øynene» og håper at det her skal gå bra – istedenfor å prate daglig om det med de unge, sier Vestøyl.

Han etterlyser mer opplæring for foreldre.

– De må innprente barna sine at nettmobbing faktisk er livsfarlig.

Tips oss

Journalist

Journalist i VG. Jobbar mykje med oppvekst. Skriv også om politikk og historiar frå folk sitt kvardagsliv. Har tidlegare vore journalist og leiar i fleire lokalaviser.

Journalist

Journalist i VG, og jobber spesielt med nyhetsfeature og historiefortelling. Dekker de fleste temaer, men har skrevet mye om skole, oppvekst, psykisk helse, samfunn, portrettintervjuer og sterke skjebnehistorier. Har du noe interessant å fortelle om? Ta gjerne kontakt på therese@vg.no.

Journalist

Journalist i VGs dokumentaravdeling. Lager podkaster for "Alt fortalt"-katalogen. Send meg gjerne tips på christian@vg.no

Mia Gundersen, Bjarne Brøndbo og Janne Formoe deler sine mobbehistorier