Analytiker: DNB kan spare rundt 400 til 600 millioner på å avvente kutt

Storbankene venter med kutt for dem som allerede har lån der: – Marginene vil være under press, sier analytiker.

KUTT: En analytiker har regnet på hvor mye DNB kan spare på å vente med å senke utlånsrenten til allerede eksisterende kunder. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Forrige uke flesket Norges Bank til med et rentekutt.

Flere banker svarte med å sette ned sine utlånsrenterutlånsrenterRenten som bankene krever når de låner ut penger til kunder, for eksempel til boliglån. for nye kunder, mens eksisterende kunder får vente til etter sommeren.

Forbrukerøkonom Hallgeir Kvadsheim kalte bankene kjipe, mens finansminister Jens Stoltenberg sa at folk får «passe på å bytte bank for å presse frem raskest og størst mulig rentenedgang».

Når Norges Bank kutter styringsrenten, blir det billigere for bankene å låne penger. De kan da senke boliglånsrenten din med en gang, men de kan også vente.

Bankene må varsle kundene to måneder før en renteendring som er negativ for kunden, som økt boliglånsrente eller lavere innskuddsrenteinnskuddsrenteRenten som bankene betaler til kunder for penger de har satt inn på en konto i banken.. Men lavere boliglånsrente er en fordel, og krever derfor ikke varsel.

Likevel har bankene valgt å vente. DNB begrunnet ventetiden med at «det har vært praksisen», Sparebanken 1 Sør-Norge ønsker «forutsigbarhet i måten dette kommuniseres på» og Nordea sier det er en «etablert praksis».

Har regnet på det

Analytiker Žilvinas Jusaitis i Norne Securities dekker DNBs aksje og følger banken tett.

E24 har bedt ham regne på hvor mye DNB kan forvente seg å spare på å vente med å kutte utlånsrenten for eksisterende kunder til etter sommeren.

Han legger to ulike scenarioer til grunn:

1. At DNB setter ned utlånsrenten umiddelbart.
2. At DNB venter med å kutte utlånsrenten til 25. august, samtidig som banken kan sette ned innskuddsrenten, siden varslingstiden er utgått. Altså slik banken har varslet at de vil gjøre.

Differansen i inntjeningen til DNB under de to ulike scenarioene, ligger i området mellom 400 og 600 millioner kroner, tror han.

Dette estimatet forutsetter at alle andre faktorer enn utlånsrenten er lik i begge scenarioer.

For øvrig: DNB hadde et resultat før skatt på 13,6 milliarder kroner i årets første kvartal.

Analytiker Žilvinas Jusaitis i Norne Securities. Foto: WILL GROW PHOTO – Vilija GRAUZIN

Lite å tjene

Analytikeren tror likevel det er lite penger å tjene på Norges Banks rentekutt for DNB.

Han påpeker at bankens finansieringskostnaderfinansieringskostnaderKostnadene bankene har for å skaffe penger som de kan låne ut til kundene. ikke faller umiddelbart etter et rentekutt fra Norges Bank.

– Nibor-rentenNibor-rentenEn referanserente som viser renten norske banker er villige til å låne ut penger til hverandre i pengemarkedet. Det er en samling av renter med ulike løpetider., som påvirker bankens finansiering, falt også med 0,25 prosentpoeng fra 4,65 til 4,40. Men effekten på finansieringssiden kommer med en forsinkelse på 2–3 måneder, forklarer han.

Jusaitis mener DNB ikke nødvendigvis tjener på rentekuttet i seg selv.

– Jeg tror ikke DNB vil tjene på dette. Tvert imot snakker vi om at marginene vil være under press i tredje og fjerde kvartal, sier han.

– Alle ventet på rentekutt, og bankene vil bli gransket nøye av kundene på dette punktet, legger analytikeren til.

Tidligere har DNB kommunisert at de får en årlig økning i netto renteinntekternetto renteinntekterForskjellen mellom inntektene bankene får fra utlån og kostnadene de har for innskudd og annen finansiering. på 1 til 1,2 milliarder kroner når styringsrenten øker med 0,25 prosentpoeng. Ved fallende renter kan man forvente en tilsvarende negativ effekt, tror Jusaitis.

– God grunn til at bankene ikke setter ned

Økonomiprofessor Ola Grytten ved Norges Handelshøyskole sa til VG at bankene hadde tapt store summer hvis de hadde satt ned renten til eksisterende kunder med en gang.

– Bankene kan sette ned, de har store overskudd og renten vil være lavere fremover. Men det vil redusere bankenes overskudd om de gjør det. Så det er forståelig at de venter, sa han til avisen.

Han peker også på at bankenes inntjening kan være høyere i en periode fremover, til tross for at styringsrenten er satt ned. Det har å gjøre med faktorene Jusaitis var inne på.

– Hvis styringsrenten går ned og pengemarkedsrentenpengemarkedsrentenRenten på kortsiktige lån mellom banker og andre finansinstitusjoner i pengemarkedet. holder seg oppe, så er det god grunn til at bankene ikke setter ned, sier Grytten til VG.

DNB ønsker ikke å kommentere denne saken.