Amnesty reagerer på samtykke-app

1 month ago 19

En ny app som skal gi digitalt samtykke til sex vekker reaksjoner. –⁠ Dårlig løsning, sier Amnesty-rådgiver.

Patricia Kaatee - politisk rådgiver i Amnesty

Tirsdag 15. april kl. 09:01

Kortversjonen

En ny app for digitalt samtykke til sex møter kritikk fra Amnesty og en jurist.
Patricia Kaatee mener appen undergraver debatten om samtykkeloven.
Jurist Åsne Solberg mener appen skaper forvirring og ikke kan fange opp kroppsspråk.
Frode Smith, mannen bak appen, forsvarer den som en frivillig løsning.

En ny app som skal gjøre det mulig å gi digitalt samtykke til sex møter kraftig motbør fra flere hold. Amnesty er blant dem som ikke er positive til appen «Gi samtykke».

– Ideen om en samtykke-app må legges død en gang for alle. Det er støy og undergraver alvoret i den viktige debatten om innføringen av en samtykkelov i Norge, sier politisk rådgiver i Amnesty International Patricia Kaatee til VG.

Patricia Kaatee

Politisk rådgiver i Amnesty

Hun understreker at samtykke handler om mer enn bare et digitalt ja eller nei.

– Som ellers i livet har vi mange måter å uttrykke oss på, som for eksempel lyder, blikk og berøring. En samtykkelov vil ikke stille krav om at samtykke kommer til uttrykk direkte, og du vil derfor ikke trenge en skriftlig eller digital avtale å slå i bordet med, sier Patricia Kaatee.

– Merker ikke kroppsspråk

VG har vært i kontakt med Åsne Solberg som er jurist og fagrådgiver i JURK.

Hun er også kritisk til appen:

– Min vurdering er at en samtykke-app kun bidrar til forvirring, og at det ikke vil styrke rettssikkerheten til hverken den fornærmede eller den tiltalte. Rettslig sett er det ikke noe generelt krav om at man må signere en kontrakt i en app eller på annen måte for at man skal ha samtykket til en handling.

Åsne Solberg

Jurist og fagrådgiver i JURK

Solberg peker på at appen ikke kan fange opp endringer i situasjonen.

– Hvis man har signert i appen til en viss seksuell handling, men situasjonen utvikler seg til noe man ikke var med på – for eksempel en voldelig situasjon – hvordan skal appen fange opp at man ikke lenger samtykker?

– En app merker ikke kroppsspråk eller at man gråter eller sier nei. Hvis man er så i tvil om den man ligger med faktisk har lyst, så har vi faktisk et system for det allerede, og det kalles «å spørre».

Hvordan foretrekker du å gi samtykke?aMuntlig kommunikasjonbVia en appcKroppsspråk

Ment som et frivillig alternativ

Mannen bak appen, Frode Smith, forsvarer prosjektet sitt og understreker at appen kun er ment som et frivillig alternativ og at han ikke ønsker at den skal være lovpålagt.

– Appen er kun et supplement. Den vil aldri kunne erstatte et muntlig ja eller nei. Det er mitt hovedfokus her også, til alle skeptikerne, sier Smith på telefonen til VG.

Han forteller at han har fått mange positive tilbakemeldinger på ideen.

– Jeg har fått svært mange positive tilbakemeldinger. Av både kjente og ukjente som har kontaktet meg, og det synes jeg er veldig hyggelig, sier Smith.

Han forteller også at man kan angre i appen dersom man ønsker å avbryte samtykket, noe Kaatee mener ikke bør gjøres med en app.

– Det er også viktig å huske på at et samtykke skal kunne trekkes tilbake når som helst, også underveis i den seksuelle akten. Derfor blir forslag som bruk av skriftlig kontrakt eller digital app en dårlig løsning, sier hun.

Dette er forslaget til ny samtykkelov

Den store endringen i lovforslaget er at seksuell omgang med noen som ikke har samtykket i ord eller handling blir straffbart.

Det vil også si at passivitet ikke lenger kan tolkes som et samtykke til sex.

I dag regnes det som voldtekt hvis det er brukt vold, truende adferd, eller hvis offeret er ute av stand til å motsette seg, for eksempel fordi de er bevisstløse.

Den nye loven vil utvide dette til også å gjelde situasjoner der det ikke er et aktivt samtykke, selv om det ikke er brukt vold eller trusler.

Strafferammen i den nye samtykkeloven blir seks år. Det betyr at du kan få seks års fengsel for å ha sex med noen som ikke har samtykket til dette med handling eller ord.

Regjeringen mener at dagens lov ikke er god nok til å forebygge og bekjempe voldtekt.

Norge er det eneste landet i Norden som ikke har en samtykkelov.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) har sagt at «bare ja er ja», og at det er viktig å tydeliggjøre at ingen er seksuelt tilgjengelige før de gir uttrykk for at de ønsker det.

Målet er å styrke retten til seksuell selvbestemmelse og gjøre det lettere å straffe overgrep.

Smith, som håper på å snart få appen lansert, mener at den kan bidra til å løse juridiske floker. Han trekker frem et eksempel hvor appen kunne hjulpet:

– Jeg hørte om en mann som ble frikjent fordi han hadde sex med en dame som hadde kjæreste. Så angret hun etterpå og anmeldte ham for voldtekt. Senere ble han frikjent, men dette er en av de verste situasjonene man kan se for seg.

Regjeringen jobber for tiden med en ny samtykkelov der seksuell omgang med noen som ikke har samtykket i ord eller handling blir straffbart. Norge er i dag det eneste landet i Norden som ikke har en slik lov.

Read Entire Article