Amerikansk etterretning: Iran har ikke klart å gjenoppbygge atomprogrammet

Det iranske atomprogrammet ble brukt som et av flere påskudd for hvorfor USA og Israel gikk til angrep mot Iran 28. februar.

Men Irans atomprogram ble betydelig svekket allerede i juni, da USA og Israel i løpet av tolv dager gjennomførte omfattende angrep mot landets atomanlegg.

Og siden har ikke Iran klart å gjenoppbygge sin evne til å anrike mer uran, konkluderer amerikansk etterretning, ifølge AFP.

Det var sjefen for nasjonal etterretning Tulsi Gabbard som onsdag delte konklusjonen i en skriftlig vitneforklaring til USAs årlige trusselvurdering. Gabbard er selv en nær alliert av USAs president Donald Trump.

– Ingen forsøk siden

– Som et resultat av operasjon «Midnight Hammer» ble Irans kjernefysiske anrikingsprogram utslettet. Det har ikke vært noen forsøk siden den gang på å gjenoppbygge deres anrikingskapasitet, lød vitneforklaringen, som ble gitt til Senatets etterretningskomité.

Gabbard gjentok ikke konklusjonen da hun talte direkte til senatorene i en høring senere på dagen, skriver AFP.

Da hun ble stilt til veggs for dette av en demokratisk senator, svarte Gabbard at hun ikke hadde hatt nok tid til å lese hele vitneforklaringen under høringen, men hun benektet heller ikke vurderingen hun tidligere hadde gitt.

Trump uttalte etter de omfattende angrepene mot Iran i fjor sommer at USA hadde «fullstendig utslettet» landets atomanlegg.

Men siden krigsutbruddet i februar har han fortsatt å hevde at det iranske regimet kun var noen uker unna å anskaffe seg atomvåpen og at han måtte handle, skriver France 24.

Denne påstanden er ikke støttet av uavhengige observatører, ifølge AFP.

En nær rådgiver til Gabbard, USAs kontraterrorsjef Joseph Kent, gikk tirsdag av med umiddelbar virkning som følge av Trumps krigføring mot Iran. Han er den første og mest erfarne i Trump-administrasjonen som går av på grunn krigen.

– Jeg kan ikke med god samvittighet støtte den pågående krigen i Iran. Iran utgjorde ingen umiddelbar trussel mot nasjonen vår, og det er tydelig at vi startet denne krigen på grunn av press fra Israel og dens mektige amerikanske lobby, skrev han i et innlegg på X.

«Overhengende trussel»

Trump har gjentatte ganger sagt at han sammen med Israel beordret angrepet på Iran på grunn av en «overhengende trussel».

– Vårt mål er å beskytte det amerikanske folket ved å eliminere de umiddelbare truslene fra det iranske regimet, en ond gruppe av svært harde, forferdelige mennesker. Deres truende aktiviteter setter USA, våre styrker, våre militærbaser i utlandet og våre allierte over hele verden i fare, lød forklaringen fra Trump dagen krigen brøt ut.

USAs Midtøsten-utsending Steve Witkoff hevdet blant annet 3. mars at Iran hadde sagt de hadde nok anriket uran til å lage elleve atombomber, ifølge CBS News.

I et intervju med Fox News sa Witkoff at iranske forhandlere før angrepet fortalte ham og Trumps svigersønn Jared Kushner at de hadde over 460 kilo uran som var anriket til 60 prosent.

For å lage en atombombe må uran anrikes til 90 prosent, noe Witkoff hevdet Iran kunne klare i løpet av én uke til ti dager.

Det er ikke bekreftet at Iran faktisk sa dette, og det er heller ikke bekreftet fra uavhengig hold at det stemmer.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), som normalt har ført tilsyn med Irans atomprogram, har ikke hatt tilgang til landet på flere måneder og vet derfor ikke hva som er status.

Iran er juridisk forpliktet til å samarbeide med IAEA i henhold til Ikkespredningsavtalen, men innstilte alt samarbeid etter krigen med Israel, ifølge PBS.

Men før krigen i juni hadde Iran 440,9 kilo uran som var anriket til 60 prosent, ifølge atomenergibyrået, som sa det i teorien kunne brukes til å lage opptil ti atombomber, ifølge nyhetsbyrået AP.

Kompliserte forhandlinger

President Trump har også hevdet at Iran ikke ønsket å oppnå en ny atomavtale med USA, ifølge BBC.

Den forrige atomavtalen, som ble inngått mellom Iran og stormaktene i 2015, ble torpedert av president Donald Trump som rev den filler og ensidig trakk USA ut av avtalen for åtte år siden.

På tidspunktet for de seneste israelske og amerikanske angrepene foregikk det nye atomforhandlinger mellom USA og Iran.

Kun noen timer før det første angrepet hyllet til og med meklerlandet Oman det de omtalte som et «gjennombrudd» i forhandlingene, ifølge den franske avisen Le Monde.

Oman hevdet blant annet at Iran hadde gått med på å avvikle alle uranlagre og omdanne eksisterende anriket uran til brensel.

I forkant av angrepene var det likevel flere antydninger fra USA om at Trump ikke var fornøyd, og presidenten truet Iran flere ganger med militære angrep om de ikke kom til en enighet.

Interessert i utenriks? Hør den siste podkasten fra utenriksredaksjonen: