Ambassadør ut mot laksefôrkjøp fra Russland: – Risikerer å bidra til tap av liv

Laksebransjen har kjøpt russisk fôr for milliarder fra Russland siden krigens start. Ukrainas ambassadør frykter det bidrar til å finansiere krigen.

• LSG
• MOWI
• SALM

HVER KRONE til Russland kan gjøre det lettere for landet å oppdrettholde krigen, sier Gavrysh Oleksiy, Ukrainas ambassadør til Norge. Han oppfordrer norske selskaper til å kutte handel med Russland. Foto: Gabriel Aas Skålevik / VG

Norges største oppdrettere Mowi og Salmar fôrer fortsatt laksen sin med råvarer fra Russland.

Det er ikke sanksjoner mot å kjøpe fôr til oppdrettslaks fra Russland, men flere har likevel valgt å stoppe handelen etter invasjonen i Ukraina i februar 2022.

Først etter at regjeringen varslet ekstratoll på slik handel med Russland, har de siste store fôrprodusentene begynt å fase ut de russiske råvarene.

I årene etter krigsutbruddet (2022–2025) har norske selskaper handlet fiskefôr eller råvarer til fiskefôr for 6,8 milliarder kroner, ifølge SSBs statistikk.

Les også

– Det mest attraktive forsvarsselskapet

På Ukrainas ambassade følger de debatten rundt dette og forstår bekymringene den gir om krigen mot Ukraina.

– Hver krone brukt på denne måten risikerer å bidra til å finansiere Russlands evne til å opprettholde sin krig mot Ukraina, med konsekvenser som i siste instans innebærer tap av sivile liv, skriver ambassadør Gavrysh Oleksiy til E24.

Mens Norges totale import fra Russland har falt bratt etter krigsutbruddet, er det ikke tilfellet med fiskefôr. I fjor var det en økning på 70 prosent i denne kategorien, ifølge SSB.

– Forstår ikke de reelle konsekvensene

Matvarebutikkene som har solgt laksen i årene siden krigen brøt ut, sier de ikke var klar over handelen med Russland.

Hos Coop viste de også til feilaktige opplysninger fra underleverandør.

– Det er beklagelig at det fortsatt finnes selskaper som ikke vurderer sine leverandørkjeder og ikke forstår de bredere, reelle konsekvensene av sine forretningsbeslutninger, skriver ambassadøren.

Enkelte har tatt klart avstand fra krigen ved å stoppe all handel med Russland, som for eksempel fôrprodusenten Biomar og sjømatselskapet Lerøy.

– Vi merker oss at enkelte norske produsenter allerede har tatt grep for å avvikle bruken av innsatsfaktorer med russisk opprinnelse, noe som viser at alternativer kan finnes når det er tilstrekkelig vilje til stede, skriver Oleksiy.

Han sier ambassaden er takknemlig overfor de selskapene som har valgt å avslutte kommersielle forbindelser som involverer russiske råvarer.

– Vi anser slike beslutninger som en ansvarlig respons på den nåværende situasjonen. Vi oppfordrer andre selskaper til å følge dette eksempelet, fortsetter han.

Jobber med nye tiltak

Salmar-direktør Runar Sivertsen viser til at deres fôrleverandør Skretting har opplyst at russiske råvarer vil fases ut i løpet av andre kvartal 2026.

– Etter dette vil ikke Salmar ha fôr som kan inneholde råvarer fra Russland, skriver han på e-post til E24.

Kommunikasjonsdirektør Morten Bertelsen i Mowi understreker at importen fra Russland har vært i tråd med gjeldende regler og retningslinjer.

– Vi tar kritikken til etterretning. Som tidligere varslet har vi stanset kjøp av russiske fôringredienser og vil ikke lenger motta leveranser etter juni 2026, skriver han på e-post til E24.

Etter at EU i 2024 og 2025 innførte økte tollsatser på visse landbruksvarer og gjødselvarer fra Russland og Belarus, der formålet var å svekke Russlands evner til å videreføre krigen, vil også Norge følge etter.

Handelen med villfanget fisk er også unntatt sanksjonene mot Russland og utgjør også en stor andel av den norske importen.

Det arbeides nå med mål om å iverksette et slikt forslag i løpet av våren 2026. E24 har spurt hvordan dette arbeidet går og hvorfor det tar så mye lenger tid i Norge enn i EU, men har foreløpig ikke fått noe svar fra Finansdepartementet.

Les også

Matbutikkene selger fortsatt Salmar-laks med russisk fôr

Les også

Laksegigant kjøper fortsatt råvarer fra Russland

Les også

Lerøy har kuttet alt russisk fôr etter krigen