– Alle vet det, alle har sett det. De fleste har et inntrykk av utelivskaoset

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

I helgene er nettene i Oslos gater preget av fyll og støy. En forsker mener politi, vektere og natteravner må tolerere en viss grad av kaos.

Folk må få ha det gøy når de er ute i helgene. Samtidig er det behov for en viss orden. (Foto: NTB)

Mange har sett det: En kveld på byen som er fylt med glede og fest, men som også rommer vold, ulykker og mennesker som ikke er i stand til å ta vare på seg selv.

– Hvem som reagerer blir mindre viktig enn at noen reagerer, sier forsker Marina Hiller Foshaugen.

Foshaugen har gjennomført 350 timer med observasjon i Oslo-natta. Hun har intervjuet politi, vektere og natteravner for å forstå hvordan orden opprettholdes når mørket faller på.

– Det ga nyttig innsikt i hvordan håndtering av nattelivet faktisk utspiller seg, forteller hun.

Utelivet om natten handler også om å finne orden i kaos, med mange gråsoner, ifølge forsker Marina Hiller Foshaugen. (Foto: Maud Hol / UiO)

Aksept for nattens kaos

Det finnes en forestilling om at lov og orden skal være forutsigbart, men i nattelivet tegner det seg et annet bilde, mener forskeren.

Foshaugen har sett nærmere på hva som skjer i skjæringspunktet mellom politiets myndighet og publikums forventninger.

– Det er ukontroversielt å påstå at byen er kaotisk natt til lørdag og natt til søndag. Alle vet det, alle har sett det. De fleste har et inntrykk av utelivskaoset, forteller Foshaugen.

Folk bråker og lager støy. De spyr og urinerer.

Det handler også om å legge til rette for fest

Hendelsene som oppstår befinner seg ofte i gråsonen av noe straffbart, men kan også være uskyldig liv og røre i forlengelse av nattelivet. 

Natten er også et sted som rommer mye glede og positive opplevelser.

– Nattens sosiale verden kan forstås som en egen verden, der kontroll ikke bare handler om å opprettholde orden, men også om å legge til rette for fest. Da må folk også tolerere en viss grad av kaos. Det er en «orden i kaos»-logikk med mange gråsoner, sier hun.

– Det er ikke gitt at det er tid til å forebygge eller hindre uønskede hendelser når bybildet blir kaotisk.

Foshaugen forteller at hun fant en viss aksept for utelivets kaotiske side.

Politi, vektere og natteravner balanserer mellom uønskede hendelser og å legge til rette for at folk har det gøy på fest. (Foto: Ben Wicks, Unsplash)

Begrense skade og uønskede hendelser

Politi, vekterne og natteravnene er synlige i bybildet og opererer ved siden av hverandre. 

Politiet har myndighet og skal gripe inn ved alvorlige lovbrudd som vold eller slåssing, og samtidig forholde seg til alt annet som skjer om natten. 

De prioriterer alvorlige hendelser først.

Vektere jobber ofte på eller ved utesteder. De kan nekte folk adgang, men har ikke lov til å bruke makt eller fysiske gripe inn. I praksis er de vanlige borgere i uniform.

Øynene på gata om natten

Natteravner er frivillige i gule vester som går i byen. De observerer, tilbyr hjelp og rapporterer ved behov. De skal ikke bruke fysisk makt, men fungerer som «øynene på gata» om natten.

Politiet, vekterne og natteravnene balanserer mellom det å hindre uønskede hendelser, avverge lovbrudd, og det å legge til rette for at folk kan være ute i helgene og ha det gøy. 

Slike hendelser kjennetegner mye av det sosiale livet som er synlig i urbane områder på nattestid i helgene.

– Natta er en særegen arena der risiko, festing og aksept for kaos opptrer samtidig. Den formelle sosiale kontrollen som utøves i denne settingen preges av dette, og er derfor tvetydig, forteller hun.

Spiller det noen rolle hvem som gjør hva?

Foshaugens forskning viser at de rettslige rammene i nattelivet kan føles utilstrekkelige.

– Det er kun politiet som skal gripe inn dersom det skjer lovbrudd, som for eksempel vold eller slåsskamper. Vektere og natteravnene skal i utgangspunktet ikke gripe inn i slike situasjoner, sier forskeren.

Vekterne og natteravnene skal primært rapportere til politiet og har ikke samme adgang til makt.

Til tross for at de ikke har samme myndighet som politiet, kan uniformert personell likevel signalisere en form for makt og autoritet. 

I noen tilfeller skaper dette en forventning om at uniformert personell griper inn når det trengs, uavhengig av om de har hjemmel i lov til å gjøre det.

For dem som passer på handler det om mer enn bare å følge loven

Vektere og natteravner kan oppleve å jobbe etter motstridende forventninger. Der arbeidsinstruks og lov sier én ting, kan forventningene fra publikum være annerledes. 

Denne uklarheten påvirker hvilke valg de tar i situasjoner som oppstår om natten.

– Det gjør at vekternes og natteravnenes egne vurderinger av en situasjon blir avgjørende, forteller Foshaugen.

Gjennom sitt arbeid håper hun å belyse det kompliserte samspillet mellom de ulike aktørene som passer på dem som er ute om natta.

For dem som passer på handler det om mer enn bare å følge loven, mener hun. De navigerer i et landskap der grensene for kontroll flytter seg så snart solen går ned.

Referanser:

Marina Hiller Foshaugen: Nocturnal policing: a study of public, private and voluntary policing in the night-time economy. Policing and Society, 2024. Doi.org/10.1080/10439463.2025.2473584

Marina Hiller Foshaugen og Maja Vestad: Productive policing: Lessons from preventative police strategies in times of New Public Management. Policing: A Journal of Policy and Practice, 2024. Doi.org/10.1093/police/paae108

Marina Hiller Foshaugen: «Why on Earth Aren’t You Doing Anything?»: Private and Voluntary Policing of Nightlife in Norway. The British Journal of Criminology, 2025. Doi.org/10.1093/bjc/azae056

Marina Hiller Foshaugen: Notions of power in the plural policing of nightlife. Nordic Journal of Criminology, 2024. Doi.org/10.18261/njc.26.1.7