Alle snakker om ChatGPT og Claude, men gjennombruddet skjer på laben

2 days ago 6

OpenAI og Anthropic sine nye lanseringer i februar skapte overskrifter og dominerte debatten i tek-miljøet. Men disse nyhetene overskygget et annet KI-gjennombrudd som kan få langt større konsekvenser.

IMAGE DISTRIBUTED FOR ANTHROPIC – Anthropic CEO Dario Amodei at the Code with Claude developer conference on Thursday, May 22, 2025 in San Francisco. (Don Feria/AP Content Services for Anthropic)

Kappløpet i kunstig intelligens går stadig raskere. Nye modeller fra de ledende KI-selskapene rulles ut med kortere og kortere intervaller.

Den 5. februar fikk vi igjen et glimt av hvor fort det går da Anthropic lanserte Claude Opus 4.6, mens OpenAI svarte samme dag med å lansere GPT-5.3-Codex. Begge modelloppdateringene gjør det enklere å utvikle avansert kode fra enkle tekstinstruksjoner (prompting). Andre selskaper som lever av å utvikle programvare for andre, får nå stadig sterkere konkurranse.

Men rivaliseringen mellom OpenAI og Anthropic stjal oppmerksomheten fra en viktig milepæl i KI-utviklingen.

Noen dager senere, 10. februar, annonserte nemlig Isomorphic Labs et gjennombrudd innen KI for legemiddelutvikling: En modell som er mer enn dobbelt så treffsikker som den nobelprisvinnende KI-modellen, AlphaFold.

Mens AlphaFold representerte en milepæl fordi den klarte å forutsi hvordan proteiner ser ut i tredimensjonal form, slet den med å forutsi strukturer som var svært ulike fra det den var trent på.

Den nye modellen er derimot langt mer presis i å analysere helt nye og ukjente kombinasjoner av molekyler. Isomorphic Labs er et datterselskap av Alphabet (Google) og ble grunnlagt i 2021 som en spin-off fra Google DeepMind, der AlphaFold opprinnelig ble utviklet. Det er nettopp denne typen gjennombrudd som kan endre legemiddelutvikling fundamentalt.

Les også

Kan dette bli sosiale mediers «Big Tobacco»-øyeblikk?

Innenfor tradisjonell legemiddelutvikling er normalen å mislykkes.

Det er mange hindere som skal passeres på veien fra lovende idé til et godkjent og kommersielt tilgjengelig produkt. I dag tar det typisk 10 til 15 år å utvikle et nytt legemiddel, og bare én av ti legemiddelkandidater som testes på mennesker, finner til slutt veien til markedet.

Dette er beskrivende for risikoen og kostnadene som er involvert i legemiddelproduksjon – en kostnad som til syvende og sist bæres av samfunnet og pasientene. Og gjerne i form av høye priser på medisiner som er beskyttet av patentrettigheter som gir produsenten monopol. Hele poenget med patentrettigheter er å sikre høy lønnsomhet til produsentene når disse først lykkes med den strabasiøse ferden med å få legemiddelet utviklet og godkjent. De få vellykkede legemidlene som når markedet, må kompensere for kostnadene knyttet til de mange legemidlene som ikke nådde kommersiell suksess.

De siste årene har generativ KI vist at de kan saumfare databaser med oversikt over molekyler og deres kjemiske og biologiske egenskaper. Gjennom datasimuleringer kan de målrettet finne lovende kandidater blant millioner av kombinasjoner, lenge før det testes i laboratoriet.

I dag har KI-designede molekyler en suksessrate på 80 til 90 prosent i tidligfase-studier, sammenlignet med typiske nivåer på 40 til 65 prosent for tradisjonelt utviklede legemiddelkandidater. Studier tyder også på at andelen legemiddelkandidater som faktisk lykkes, kan dobles bare gjennom denne type forbedringer i de tidlige utviklingsfasene – altså før man tester ut i kliniske studier på mennesker.

Potensialet er astronomisk.

Det er estimert til mellom 60 og 110 milliarder dollar årlig av konsulentselskapet McKinsey. Derfor er det ikke så rart at NVIDIA, verdens ledende produsent av databrikker for utvikling av KI-modeller, inngår flere lukrative samarbeidsavtaler med farmasøytiske selskaper.

En faktor som gjør generativ KI særlig potent i legemiddelindustrien, er at språkmodellenes hallusinasjon ikke utelukkende er et onde, men faktisk representerer en unik kreativ mulighet.

Språkmodeller som ChatGPT og Claude genererer tekst basert på sannsynlighetsberegninger, noe som kan medføre at de hallusinerer. Altså, at de genererer overbevisende tekst som rent faktamessig er feil. Dette ønsker man å minimere på de fleste områder, men særlig innenfor for eksempel jus og offentlig forvaltning.

Men i legemiddelutvikling predikerer modellene molekylsammensetninger, i stedet for ordsammensetninger.

At modellen hallusinerer en ny molekylkombinasjon som enten er så kreativ at forskere ikke har oppdaget den selv (ønsket utfall), eller som teknisk sett ikke lar seg lage, vil uansett fanges opp når kandidaten testes eksperimentelt i laboratoriet. For språkmodeller mangler delvis denne sikkerhetsventilen – det er personen som prompter som må sjekke at teksten er korrekt. Derfor kan generativ KI få sitt største gjennombrudd innen legemiddelutvikling, hvor teknologien både er mer treffsikker og har en bedre utnyttelse og kontroll av hallusinasjon.

Spørsmålet som gjenstår, er om KI nå kan endre behovet for patenter som typisk varer i 20 år for legemidler i Europa. For hvis kostnadene og tidsbruken går signifikant ned, bør det ikke få konsekvenser for varigheten til patentrettighetene som er ment å beskytte produsenter mot konkurranse og kompensere for risiko? Inntoget av KI i legemiddelutvikling vil på sikt kunne åpne for reforhandling av patentrettigheter. Kortere patentperioder, strengere prisregulering eller nye hybridmodeller for innovasjonsincentiver kan bli relevante alternativer.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK, KLIMA OG ENERGI. Øystein Sjølie.

Utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo. Har vært byråkrat og journalist. De siste årene har han skrevet mye om klima- og energiutfordringen, og publiserte "Oljeboka" i 2024.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.