- Start på avgjørende aksjon mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris i Drammensregionen, Norges siste smittede område.
- Elvene behandles med rotenon som dreper all fisk på under 20 minutter, men er trygt for folk og pattedyr.
- Aksjonen varer i fire år, med manuell dosering og innsamling av død fisk; 43 vassdrag er friskmeldt.
I mer enn 40 år har miljømyndighetene kjempet mot lakseparasitten. Denne høsten starter den avgjørende kampen mot Gyrodactylus salaris
i Drammensregionen – Norges siste smittede område. Metoden er drastisk: All fisk i elven må dø.– Vi regner med at vi tar ut all fisk i Sandeelva, sier Helge Bardal, prosjektleder for gyro-bekjempelsen ved Veterinærinstituttet
i Trondheim.– Hvorfor må alle fiskene dø for laksen? Er villaksen viktigere enn andre fiskeslag?
– Det handler kanskje ikke om at villaksen er viktigere. Dette er et bekjempelsesprosjekt
som har pågått i over 40 år for å bli kvitt en fremmedart som er brakt inn til Norge. Som da har potensialet til å utrydde den atlantiske villaksstammen vi har i Norge, forklarer Bardal.Her dør stor-gjedden i Sandeelva:
Rotenon er et
kjemikalie som brukes til å drepe fisken.– Laks og ørret tåler rotenon dårlig, mens karpefisker tåler mer. Vi har sagt at vi må regne med at all fisk i vassdraget dør, sier han.
Dør på 20 minutter
Rotenon virker lynraskt og er brutalt effektivt.
– Hvis du sammenligner med garnfiske eller fiske på kroken, så er vi inne i en annen debatt om hva som er velferd og ikke. Årsaken til at vi gjør det, er at vi skal gjenopprette naturtilstanden til elven, altså fjerne en introdusert art, forteller Bardal.
Fisken dør raskt når den eksponeres for rotenon. På hovedutslippet for giften, drypper det 10 milliliter i minuttet sakte ut i elven.
– Rotenon tar livet av fisken, i løpet av 20 minutter, sier eksperten.
– Alle arter som befinner seg lenger opp i elven, vil komme ned igjen og reetablere seg i de strekningene der vi har fjernet fisk, forsikrer Helge Bardal.
Oppstarten av rotenonbehandlingen av Sandeelva har ikke ført til større diskusjoner blant miljøvernere lokalt i Vestfold.
– Hva tenker du om at man velger å drepe all fisk, i ei elv for å kunne bevare villaksen?
– Umiddelbart er det klart at jeg reagerer negativt på det. Men jeg går ut fra at de ansvarlige myndighetene har tilstrekkelig erfaring, sånn at de vet at livet vil komme tilbake etter denne behandlingen, sier Christopher Gallaher, som er lokallagsleder i Naturvernforbundet i Vestfold.
Når aksjonen fortsetter videre til Drammenselva i 2027, skal de bruke klor i stedet for rotenon. Da vil kun parasitten dø, mens fisken vil overleve.
– Vi bruker en liten mengde klor i elven, mindre enn det er i vannkranen hjemme på kjøkkenet mange steder i Norge, betrygger Helge Bardal.
Parasitten spiser lakseunger levende
Gyrodactylus salaris er en dødelig trussel mot norsk villaks. Parasitten angriper lakseunger og spiser hud og slim, og etterlater små hull som lett blir infisert.
Ikke bare laksen, men alt liv i elven som har gjeller, dør i løpet av kort tid.
– Enkelte lakseunger vil leve opp og ikke få så høy infeksjon at de klarer å vokse opp. Men det som normalt skjer i ei infisert elv, er at lakseungene i elven dør i løpet av et par år. Så to år etter at vi har fått gyroinfeksjon, er antallet laksunger i elven redusert med 90 prosent, forklarer Bardal.
Han beskriver parasittens virkning på en brutal måte:
– Enten kan de dø direkte av parasittantallet som sitter på huden, som spiser skinn og slim. Ofte så dør fisken fordi de ikke klarer å regulere vannbalansen. Eller fisken får sekundærinfeksjoner
ved at det setter seg sopp og virus i åpne sår. Fisken blir spist levende av parasitten, sier forskeren.Trygt for mennesker
Selv om rotenon dreper all fisk, er det trygt for mennesker og andre dyr.
Prosjektleder for gyro-bekjempelsen ved Veterinærinstituttet
i Trondheim– Fugler og pattedyr er upåvirket fordi de ikke blir eksponert for rotenonet. Grunnen til at fisken dør så fort, er at fisken får rotenonet inn i blodbanen via gjellene. Det er det ingen pattedyr eller fugler som får, sier Bardal.
Konsentrasjonen av rotenon er ekstremt lav.
– Den behandlingskonsentrasjonen vi bruker, er én liter av rotenon-løsning på én million liter vann. Så det er veldig effektivt og direktevirkende på fisken.
For badende mennesker er det ingen fare, men myndighetene fraråder bading på behandlingsdagen for å unngå bekymring.
Gyrodactylus salaris i Sandeelva
Den farlige lakseparasitten Gyrodactylus salaris har herjet i norske vassdrag siden 1975. Nå starter det siste store slaget mot parasitten i august 2025, melder Miljødirektoratet.
Parasitten er mindre enn én millimeter, men kan utrydde hele laksebestander på få år. Den spiser hud og slim fra lakseunger og formerer seg raskt.
Parasitten fulgte med infisert laks som ble importert fra Sverige på midten av 70-tallet til oppdrettsnæringen.
Siden 1975 er parasitten funnet i 54 norske vassdrag. Målrettet innsats har ført til at den nå er utryddet i de fleste av dem. Men i Drammensregionen er seks vassdrag fortsatt smittet.
Drammenselva er det største smittede vassdraget som noen gang har blitt behandlet i Norge. Drammensvassdraget består av Drammenselva, Lierelva, Sandeelva, Selvikelva, Ebbestadelva og Bergerelva.
Sandeelva ligger i Holmestrand kommune i Vestfold, og strekker seg fra munningen i Sandebukta, gjennom Sande sentrum og videre innover landskapet. I tillegg består elven av flere mindre elver og bekker.
Ifølge Fiskeguiden.no går laks og sjøørret rundt fem kilometer opp elven.
I 2004 ble det påvist at lakseparasitten Gyrodactylus salaris var funnet i Sandeelva.
For å bekjempe parasitten brukes kjemisk behandling med rotenon, aluminium eller klor. Metodene kombineres ofte med fiskesperrer som etableres flere år før behandling.
– Det tar vanligvis fra 4–6 år før alle lakseungene ovenfor en sperre har vandret ut til sjøen og parasitten dør fordi den ikke finner noen vert lenger, skriver Miljødirektoratet.
Parasitten kom til Norge via infisert laks fra Sverige for snart 50 år siden.
Manuell jobb
Behandlingen krever omfattende manuelt arbeid. I Sandevassdraget var det rundt 50 personer i sving med den første delen av rotenonbehandlingen.
– Vi har personer som går opp alle sidegrener med hagekanne, og doserer direkte i bekken, helt opp til så langt vi har registrert at fisk kan vandre, forklarer Bardal.
Fordelen med den manuelle metoden er at det er lite som kan gå galt teknisk.
Bardal sier bekjempelsen har vært vellykket de siste 20 årene.
– Det har jo ikke vært tilbakeslag på rotenonbehandling i gyro-sammenheng siden 2001, og vi har lykkes med alle de store vassdragene de siste 20 årene, sier han.
JUNGEL: Sander og Steinar, fra Veterinærinstituttet går oppover småbekkene med hagekanner fylt med rotenon for å sørge for at giften blir spredt mest mulig effektivt. Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG
Første utsetting av laks og sjøørret i Drammenselva kan skje våren 2029, og kanskje kan det igjen jaktes på fisk en gang på midten av 2030-tallet.
– Vi får inderlig håpe at de lykkes her i Sandeelva, sier Christopher Gallaher i Naturvernforbundet.
Støtter bruk av rotenon
– Generelt mener jeg tiltaket er riktig, selv om det blir litt «glissent» med fisk en periode. Vi har naturlig nok medlemmer som fisker i bukta og elvene. Områdene vi har fiske i, ligger over demingene, og påvirkes ikke av den pågående rotenonbehandlingen, skriver Sindre Stampe, leder i Sande Jeger- og Fiskerforening i en SMS til VG.
Den døde fisken samles inn og kjøres til destruksjon
.Foto: Espen Sjølingstad Hoen / VG
– Potensielt kan det leve Gyrodactylus salaris på laks, selv om laksen er død og parasitten kan leve litt lenger. Kanskje noen dager, forklarer Bardal.