Ali og Fatima er ut

Navnestatistikken er ute, og blir en like stor snakkis hvert eneste år. Ikke så rart. Navnet bærer vi med oss hele livet – på godt og vondt. Det sier hvem du er, hvor du kommer fra, hvem du tror på og av og til hvilken klasse du tilhører.

Noen navn er internasjonale og passer inn overalt i verden, mens andre navn brukes bare i en viss kultur, region eller religion.

På den nye navnetoppen topper Nora jentestatistikken, mens Lucas er mest poppis blant guttebabyer. Andre populære navn er blant annet Liam, Emil, Selma, Olivia, Noah og Ellinor. Herlige navn. Som fra et kostymedrama fra Victoria-tiden i England.

Svært mange av disse navnene er bibelske. Egentlig litt pussig siden de aller fleste etniske nordmenn går mindre og mindre i kirken. Men når vi får barn, blir vi ofte svært opptatt av tradisjoner og arv.

Selv om oldefar er død for lengst, vekkes han til live igjen og blir den nyfødte hjerteknuserens andre mellomnavn.

Og her kommer et spennende fakta som ikke alle er klar over: Også flere og flere av barnebarna til de første innvandrerne fra muslimske land har bibelske eller europeiske navn. Mange nyfødte heter nå Nora, Liam, Jacob, Jonas, Sofia, Maria, Adam, Isak og Sara. Glem Ali, Omar, Aisha og Shazia.

Pakistanerne er en av de største innvandrergruppene i Norge, og har bodd her over et halvt århundre.

Mens min generasjon slet med navn som Shahzad, Khurram, Khalid, Farhat, Afshan og Khawar, får nyfødte med samme bakgrunn nå navn som både er mer internasjonale, lettere å uttale i Norge, trendy – og ikke minst gjør dem mindre synlige.

Eller som en norsk-pakistansk kvinne jeg snakket med nylig sa:

«Jeg heter Afsheen. Jeg måtte alltid stave navnet mitt da jeg vokste opp i Norge. Så da jeg fikk barn, ble det Sara og Adam. De er mye lettere å uttale og fungerer over hele verden – også i Pakistan. Ikke minst er navnene både bibelske og omtales i Koranen».

Mine venner, fettere og kusiner har alle gitt barna sine navn som er lette å uttale og som fungerer godt både i Norge og i den pakistanske kulturen. De heter Aron, Elina, Olivia, Noah, Michael, Elyas og Sofia.

Det samme gjelder iranere jeg kjenner. Mange norskiranere bytter til og med sine egne fornavn etter noen år i Norge. Navid blir til David, Najme til Nadja og Maryam til Maria.

Også vietnamesere gir ofte barna et amerikansk navn i tillegg til et tradisjonelt vietnamesisk. Jeg husker fortsatt at vietnameserne på skolen min ble ertet fordi de het Trang, Hai, Duc, Tham og Ngoc.

Hai skiftet etter hvert navnet sitt til norskklingende Kai. Men Kai er også et vietnamesisk navn. Ifølge navnestatistikken er disse navnene svært sjeldne blant dagens nyfødte barn.

Nylig ledet jeg Mangfoldskonferansen hos IMDi. Den handlet først og fremst om diskriminering i arbeidslivet. En professor og forsker serverte rykende ferske tall som viste at arbeidssøkere med muslimklingende navn fortsatt har mye mindre sjanse til å bli innkalt til jobbintervju enn etniske nordmenn eller vesteuropeere.

Mange fornorsker også navnene sine i jobbsøknader, for i det hele tatt å bli vurdert av en arbeidsgiver. At det fortsatt skjer i 2025 er en skam, men mange i min generasjon forsøker å tilpasse seg arbeidsmarkedet.

«Sønnen min heter Jonas og datteren min heter Frida. Veldig internasjonale navn, og de brukes også i Pakistan. Kona mi og jeg har begge slitt med å få jobb, selv om vi er godt utdannet. Jeg tror det er på grunn navnene våre. Så da ville vi gjøre det lettere for barna våre», fortalte en norsk-pakistansk mann meg nylig.

Verden blir mindre og mindre, og verden kommer nærmere lille Norge. Den nye navnestatistikken viser en klar trend mot mer internasjonale navn.

Det er ikke så lett å hete Bård («Hello, I am bored») eller Astri (Ass tree) i USA. Vi tilpasser oss. Vi integrerer oss.

Fortsatt er det trolig ingen norsk-pakistanske barn som heter Styrk, Balder, Veslemøy, Ask eller Myte, selv om norrøne navn har fått en ny vår, særlig etter Nerdrum-serien på NRK. Men det kan komme. Også blant etniske nordmenn. Hvem vet, kanskje Aftur suser inn på første plass neste år?

Ifølge statistikken har Mohammed vært et populært navn i Norge i mange år. Fortsatt er Mohammed det mest populære guttenavnet i Oslo (78 barn) og klamrer seg fast til tredje plass i Akershus (57 barn). Men navnet når ikke lenger opp på topp ti i Norge.

Jeg kjenner ingen foreldre som kaller barna sine Mohammed lenger. Men som den norsk-pakistanske bydelsoverlegen og forfatteren Neelam Anjum skriver i sin bok «Sterk nok», brukes Mohammed ofte som et første fornavn, mens det er det neste navnet som brukes i dagligtalen.

I Oslo er det over 4800 gutter og menn som heter Mohammed, men de fleste går i praksis under et annet navn. Neelam forklarer: 'Både min bror og far heter Mohammed først, men det er mellomnavnet deres som blir brukt til vanlig.'»

Og hva med mitt eget navn? Noman. Nesten Normann, men ikke helt. Jeg tror ikke foreldrene mine bevisst gikk inn for å gi meg et navn som smeltet Norge og Pakistan sammen til et ekte brobyggernavn, men du verden så mange ganger jeg har fått brev, e-poster og henvendelser som innledes med: Kjære Norman.

Personlig har jeg brukt navnet mitt for alt det er verdt, som for eksempel i «En Noman i Pakistan» på NRK og i boka «Mitt liv som Ola Noman».

Og hadde jeg ikke vært kjent gjennom NRK, hadde jeg nok fornorsket navnet mitt i en jobbsøknad.

Da hadde jeg blitt til Normann Monsen.