Alf (41): – Dødsangsten bærer jeg med meg

3 hours ago 4

Alf Johannes Agcaoili Borge fikk hjerteinfarkt som 36-åring uten forvarsel.
Ny forskning viser at risikoen for hjerteinfarkt øker tidligere og raskere hos menn enn hos kvinner.
Studien anbefaler tidligere forebygging og screening, spesielt for menn.
Alf har endret livsstil og er med i et rehabiliteringsprogram.

– Dødsangsten bærer jeg med meg innerst inne ennå, sier Alf Johannes Agcaoili Borge (41).

Han bor i Bergen med kona Julie (42) og døtrene Hermia (11) og Ariel (9) og jobber i et rørleggerfirma. Da han var 36 år, den 9. september 2020, ble livet hans snudd på hodet.

– Jeg spilte fotball med en fast gjeng, og som tidligere fotballspiller blir jeg 16 år i hodet når jeg går ut på banen. Så fikk jeg det jeg opplevde som et illebefinnende.

Han trodde at han hadde gått ut for hardt fysisk.

– Jeg var veldig kortpustet, hadde trykk i brystet, stråling ut i begge armene og var kvalm.

Han gikk hjem tidligere enn planlagt, hvor kona satt og jobbet.

– Jeg la meg ned på kjøkkengulvet og fortalte henne hvordan jeg hadde det. Hun googlet og sa at jeg hadde hjerteinfarkt, noe jeg avviste som tull.

Han ville ta seg en dusj og gå og legge seg, og mente at det snart ville gå over. Det godtok ikke kona, som ba ham om å ringe sin svigerfar som er pensjonert lege og professor.

– Han svarte ikke, og i stedet ringte jeg min svoger som er psykiater. Da jeg forklarte symptomene for ham, lurte han på hvorfor jeg ikke i stedet ringte 113.

Deretter ringte han 113, som sendte en ambulanse med det samme.

– Da gikk det opp for meg at det var alvorlig, og jeg fikk panikkangst og brøt ut i gråt.

Ingen forvarsel

Inne i ambulansen fikk han nitroglyserol og bekreftet at det er hjerteinfarkt. Han bor få minutter unna Haukeland universitetssykehus og havnet rett på akutten.

Alf fikk lokalbedøvelse, var våken under behandlingen og fulgte med på hva legene gjorde på en monitor.

– De forklarte hva de skulle gjøre, og kalte seg for sykehusets rørleggere, siden de gikk inn i blodårene, noe som ga mening for meg som jobber i et rørleggerfirma. De gikk inn via pulsåren i armen, fant en tett kransåre og åpnet den med en stent.

Han var avslappet og ikke engstelig lenger.

– Jeg tenkte at jeg hadde hatt et problem som de nå hadde fikset. Det var ikke før litt senere at jeg innså alvoret i det som hadde skjedd.

Alf hadde ikke fått noe forvarsel, og gentester viste ingen arvelighet med tanke på hjertesykdom. Han hadde et noe forhøyet kolesterolnivå, men ikke alarmerende høyt.

– Legene konkluderte med at jeg hadde hatt maks uflaks, men maks flaks ved å bo så nær sykehuset.

Les mer om hvordan det går med Alf lenger ned i artikkelen!

Større kjønnsforskjell enn forventet

En omfattende studie fra Northwestern University som har fulgt over 5100 personer i mer enn 30 år, viser at risikoen for hjerte- og karsykdom begynner å øke allerede i midten av 30-årene.

Forskjellene mellom kjønnene var større enn forskerne hadde ventet.

Studien, publisert i Journal of The American Heart Association, viser at menn når 5 prosent risiko for hjerte- og karsykdom hele syv år tidligere enn kvinner – ved 50,5 år mot 57,5 år for kvinner, ifølge Science Daily.

Det mest overraskende funnet er når forskjellen mellom kjønnene begynner å vise seg.

– Menn og kvinner hadde lignende hjerte- og karrisiko gjennom de tidlige 30-årene. Rundt 35 år begynte imidlertid menns risiko å øke raskere og holde seg høyere gjennom midtlivet, sier leder for studien, Alexa Freedman i en pressemelding fra Northwestern Now. Hun er førsteamanuensis i forebyggende medisin ved Northwestern University Feinberg School of Medicine.

Tidligere forebygging og screening

Forskjellen mellom kjønnene skyldes hovedsakelig koronar hjertesykdom, som er hovedårsaken til hjerteinfarkt. Når det gjelder hjerneslag, var forekomsten lik for begge kjønn.

Forskerne undersøkte om vanlige risikofaktorer som blodtrykk, kolesterol, blodsukker, røyking, kosthold, fysisk aktivitet og kroppsvekt kunne forklare hvorfor menn utviklet hjertesykdom tidligere.

Selv om noen faktorer, særlig høyt blodtrykk, forklarte deler av forskjellen, kunne ikke den generelle hjerte- og karhelsen fullt ut forklare den tidligere utviklingen hos menn. Dette tyder på at andre biologiske eller sosiale faktorer kan være involvert.

Funnene tyder på at forebygging og screening av hjertesykdom bør starte tidligere i voksenlivet, særlig for menn, mener forskerne.

Om studien

Studien analyserte data fra CARDIA-studien (Coronary Artery Risk Development in Young Adults), som rekrutterte mer enn 5100 amerikanere mellom 18 og 30 år på midten av 1980-tallet og fulgte dem frem til 2020.

Rehabilitering

Alf Johannes Agcaoili Borge var på sykehuset en uke etter hjerteinfarktet, og fikk ingen besøk siden det var under pandemien. Deretter kom han raskt med i et rehabiliteringsprogram ved Haukeland. Der lærte han blant annet om stressmestring.

– Vi fikk en liste over hva som var negative stressfaktorer, og jeg kunne hake av for alle, og de var alle relatert til jobb.

I tillegg lærte han om andre livsstilsfaktorer som påvirker hjertet, som trening og kosthold.

– Jeg levde lenge med en stor usikkerhet og var redd for å dø, men rehabiliteringen har hjulpet meg.

«Alf 2.0»

Hjerteinfarktet har ført til store endringer i livet hans.

– Jeg har lagt om på alt. Nå jobber jeg 80 prosent, og har ikke lenger personalansvar eller prosjektansvar. I tillegg trener jeg daglig.

Han trener både styrke og utholdenhet, og har innredet kjelleren hjemme som et treningsrom. Sammen med sin kone har han deltatt i en rekke halvmaraton de siste årene. Han spiller også fotball sammen med kameratene sine igjen.

Det som motiverer ham mest er å gjøre det han kan for å forlenge og bedre livet slik at han kan være der for barna sine.

– At jeg som pappa kan få oppleve milepælene som kommer.

Livsglede

En annen motivasjon er livsgleden han får av treningen og av å være i god form.

– Nå trener jeg mest fordi det er gøy og ikke fordi jeg er redd for å dø.

Han vet også at han har større sjanse for å få hjerteinfarkt igjen enn andre som ikke har hatt det.

– Det motiverer også. At jeg ikke skal oppleve det igjen.

– Jeg har aldri vært i bedre form, og har definitivt fått et nytt liv. Totalt sett har jeg det mye bedre i livet mitt nå enn før jeg fikk hjerteinfarkt.

Alf er med i et digitalt forskningsprosjekt ved Haukeland, eHjerteRehab, som har som mål å inkludere flere i et rehabiliteringsopplegg.

Er du bekymret for å få hjerteinfarkt?

aJabNeicLitt

– Spennende og nyttig

Jostein Grimsmo er overlege ved Lovisenberg Rehabilitering for hjerte- og lungepasienter ved Cathinka Guldbergs Sykehus, og medisinsk faglig konsulent for LHL.

Jostein Grimsmo

Overlege

Han mener den nye studien er spennende og nyttig, og viser til at norske tall fra Hjerteinfarktregisteret viser at menn i gjennomsnitt får hjerteinfarkt rundt syv år tidligere enn kvinner.

– Utvikling av risiko for å få åreforkalkningssykdom i hjertet (aterosklerotisk hjertesykdom) starter normalt mange år før det akutte infarktet, slik det så godt er vist i den aktuelle studien.

Grimsmo peker på at det lenge har vært kjent at den aterosklerotiske prosessen hos noen kan starte på et tidlig tidspunkt, men lite kjent på hvilket tidspunkt risikoen begynner å skille seg med tanke på kvinner og menn.

Han viser til at man tidligere trodde at redusert røyking blant menn og økende røyking hos kvinner i noen grad ville jevne ut kjønnsforskjellene. Men til tross for at begge kjønn i dag røyker omtrent like mye, har kjønnsforskjellene i stor grad bestått.

– Forfatterne i artikkelen forklarer dette med hormonelle og andre ukjente biologiske faktorer. Kvinner synes å være hormonelt beskyttet i yngre alder, men har økende risiko etter overgangsalderen.

Livsstilsfaktorer

Overlege Jostein Grimsmo viser til at det har vært en klar reduksjon i antall hjerteinfarkt både hos kvinner og menn over lengre tid, men at det ser ut som denne gode trenden er i ferd med å flate ut, spesielt hos yngre under 40–50 år. Det mener han i stor grad skyldes økning i livsstilsrelaterte faktorer og sykdommer som overvekt, inaktivitet og diabetes type 2. Det er nå anbefaling om at alle bør kjenne sine kolesterol- og blodtrykksverdier helst ned i 20-årene nettopp for å kunne forebygge fremtidig hjerteinfarkt. Dette er spesielt viktig hos menn, som da kan starte forebygging i enda tidligere alder enn hos kvinner. Grimsmo viser til at en høy prosent (70-80%) av alle hjerteinfarkt og også en høy prosent av hjertesvikt skyldes livsstilsfaktorer. Det å slutte å røyke helt hos fortsatt røykere og å unngå en inaktiv stillesittende livsstil er de viktigste forebyggende faktorene.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)