Alexander (24) måtte ta livets tøffeste valg: – Jeg føler ingenting

3 hours ago 3


– Man får en følelse av at man blir helt tom, man står oppi det og man vet at ... Egentlig så burde jeg jo hulka og grått masse nå, men jeg føler ingenting.

I lang, lang tid stod alpinisten Alexander Steen Olsen i et valg som til tider føltes umulig å ta.

Det tærte på 24-åringen, som de siste årene har befestet sin posisjon blant verdenseliten. Plutselig måtte han gjøre et valg som gjorde følelsene vanskelige å håndtere. Også mangelen på følelser.

– Jeg begynte å gråte litt, og jeg syntes egentlig bare det var veldig deilig. Jeg ble egentlig bare glad for det. Endelig ble jeg litt lei meg, da. Det var egentlig litt digg, sier Steen Olsen til NRK.

Men «digg» er ikke beskrivende for de siste månedene.

En person i vinterklær står foran en rød hytte med lys og reinsdyrdekorasjoner. Hovedskiltet viser navnet på stedet, Telenor Skistadion. Det er tåke i området, og omgivelsene virker stille. Det er noen sportsutstyr i nærheten, men håndtering av dette er ikke synlig. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

ANNERLEDES VINTER: Denne sesongen blir annerledes for Steen Olsen.

Foto: Torstein Georg Bøe / NRK

Isolerte seg fra verden

Valget handlet om å operere eller ikke. Vanligvis ved akutte skader er det ikke noe valg, men dette ble et valg han selv måtte ta. Steen Olsen har i lang tid slitt med «jumpers knee», eller hopperkne på godt norsk, en tilstand som ikke automatisk krever operasjon. I lang tid prøvde de å trene det godt igjen, uten at det ble bedre.

Til slutt måtte han velge. Valgte han operasjon, betød det sannsynligvis at hele sesongen ville ryke.

Inkludert OL i Milano Cortina i februar.

Flere personer står på en skibakke, mens de diskuterer eller forbereder seg til skikjøring. I bakgrunnen er fjellkjeder og en by med typiske alpine hus. Det er snø på bakken, og fire store, olympiske ringer i snøen er synlige i forgrunnen. Dagen er klar og solfylt med en blå himmel. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

OL-BY: Her i Bormio skal de mannlige alpinistene kjøre i OL.

Foto: Luca Bruno / AP / NTB

Det var vanskelig å vite hva som var riktig. Frem til et valg ble tatt, var han selv klar over at perioden fra oktober til slutten av november var den tøffeste.

– For jeg følte meg ganske sikker på hva jeg burde gjøre. Og så var det det å faktisk gjøre det, var veldig skummelt. Det er jo ikke noe man har lyst til.

Tidvis i den perioden distanserte han seg fra omverdenen. Treneren kunne ringe, men Steen Olsen svarte ikke.

– Isolerte du deg litt?

– Ja, hundre prosent. Jeg var nok ikke så lett å få tak i for mange i den perioden. Jeg følte at jeg trengte det. Få ting litt på avstand for å kunne ta et valg. Og så har jo alle forskjellige måter å håndtere ting på. For meg er jo ski alt, og da blir det en ekstrem situasjon, forteller han.

– Noen ganger så trengte jeg å bare være litt for meg selv, sier han videre.

En person står på snøen i en tåket fjellandskap. Han har på seg en jakke med ulike logoer og mørke bukser. I bakgrunnen er det snøfelter og en skråning, med noen ukjente objekter. Omgivelsene er preget av lav sikt og fuktig vær. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

ISOLERT: Tidvis har Steen Olsen trengt å være for seg selv for å tenke klart rundt situasjonen.

Foto: Torstein Georg Bøe / NRK

– Redd for at man får de følelsene

Det tyngste var noen ganger å ikke helt kjenne på noe som helst.

– Det er plutselig en veldig tomhetsfølelse av at ting nesten ikke betyr noe. Og så blir man også litt redd for at man får de følelsene. Ja, man blir litt forvirra over de følelsene man føler på, fordi det blir så voldsomt.

Han er vant til motgang som toppidrettsutøver, men dette var annerledes. Dette var en spesiell følelse, beskriver han.

– Det blir såpass mye at det går fra at du er lei deg og litt nedtrykt, til at du plutselig ikke føler noe.

– Man er jo vant til å føle mye, enten glede eller skuffelser. Så det å plutselig ikke føle noe er jo heller ikke bra. Det er ikke det jeg vil.

En utøver i konkurranseklær avbildes i en bakke, bøyd framover med hodet senket. Utøveren holder ski staver med grønne grep, og det er snø i omgivelsene. I bakgrunnen er det reklamebanner og blå himmel. Bildet fanger en følelsesmessig reaksjon etter en konkurranse. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)En skikjører står med armene hevet i triumf etter å ha fullført et renn. Kjørehjelmen har flere sponsorlogoer, inkludert en norsk flagg. Kjørerens bekledning er i blått og rødt, og skiene er i hånd. Bakgrunnen viser en snødekt bakke med tilskuere. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

SVINGER: Steen Olsen har både opplevd nedturer og store oppturer som alpinist.

Foto: Cornelius Poppe, NTB / Lisi Niesner, Reuters

Slag i magen

Han kom til slutt frem til at det ble operasjon. For drøye tre uker siden la han seg under kniven. Først i forrige uke sa han høyt hva det betød. OL ryker. Sesongen ryker.

Men til slutt ble det viktigst å ha det gøy med det han driver med, og da trenger han et kne som er friskere enn det han har slitt med de siste årene. Selv om det aldri finnes et godt tidspunkt, så ble det nødvendig med operasjon.

– Hvem var det som tok valget?

– Det var hundre prosent meg. Så har vi jo et veldig fint medisinsk team rundt oss som jeg kan snakke med og dele mine tanker med og høre hva de sier. Men til syvende og sist så var det hundre prosent opp til meg, forteller Steen Olsen.

En stund etter valget og selve operasjonen har han fått god tid til å kjenne på både følelsene som ikke er der og er der. Det går bedre nå.

En person står foran en uskarp bakgrunn preget av tåke og trær. Vedkommende har på seg en grå jakke med flere logoer, inkludert DNB. Det er svakt lys fra en lyskilde i bakgrunnen, som gir kontekst til omgivelsene. Stemningen i bildet er dempet på grunn av tåken. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

BLID: Steen Olsen er positiv selv om ting har vært tøft.

Foto: Torstein Georg Bøe / NRK

– Jeg kjenner jo på det nå, at det har gått litt over. Og så har jeg flere dager i uka hvor jeg føler meg bra og er glad. Og så kommer det plutselig slag i magen.

For det er fortsatt tøft å håndtere. Han vet det blir en lang vinter. Men ting har i hvert fall vært enklere etter operasjonen, for nå begynner veien tilbake.

– Akkurat nå så føles det ut som riktig valg. Og så er jo også litt av grunnen til at det igjen var vanskelig å gå for det her, er at det er ikke sånn at det her er en garanti for at smertene forsvinner sånn når jeg er tilbake, sier Steen Olsen.

Men:

– Jeg vet at hvis det her funker, så er det verdt det.

Ståle Solbakken: –Jeg hater det

Publisert 22.12.2025, kl. 19.09 Oppdatert 22.12.2025, kl. 19.30

Read Entire Article