Akademikerne større enn LO i staten – krever endring

Akademikerne vil helst fjerne de ikke-nøytrale medlemmene fra Rikslønnsnemnda. Men om de ikke får viljen sin, må LOs representant uansett ut, mener de.

Leder Lise Lyngsnes Randeberg i Akademikerne vil ha sitt eget medlem i Rikslønnsnemnda. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

– Vi mener at LO Stat nå må ut av nemnda, siden de ikke lenger er den største hovedsammenslutningen i staten, og det har de heller ikke vært på en god stund, sier Akademikerne-leder Lise Lyngsnes Randeberg.

Hun viser til medlemstall som rapporteres inn i forbindelse med OU-ordningenOU-ordningenEn tariffopprettet ordning som krever inn og fordeler økonomiske midler til partenes opplysnings- og utviklingsfond (OU-fond)..

Tallene viser ifølge Randeberg at LO har 42.416 medlemmer i staten, mens Akademikerne nå har 42.769 medlemmer.

LO Stat har siden 1952 hatt sin representant i RikslønnsnemndaRikslønnsnemndaRikslønnsnemnda er en fast lønnsnemnd for arbeidstvister. De behandler interessetvister som partene i arbeidslivet bringer inn for nemnda, og arbeidslivstvister som Stortinget bestemmer at skal løses ved tvungen lønnsmenmnd., fordi de har vært størst.

– For oss er det viktigste at vi har et rettferdig system som ikke undergraver gyldigheten i avgjørelser som tas av nemnda, sier Randeberg.

– Prinsippet er det samme

E24 skrev torsdag at Akademikerne, sammen med Unio og YS, krever at de ikke-nøytrale medlemmene i nemnda må fjernes.

Nå vil de altså i stedet ha sitt eget medlem inn.

Bakgrunnen er at Arbeids- og inkluderingsdepartementet allerede har sagt at det er uaktuelt og ikke praktisk mulig å endre loven som regulerer sammensetningen av nemnda.

– Da sier vi OK, da får vi forholde oss til de spillereglene. Og ettersom vi er størst, har vi en klar formening om at den plassen skal vi ha, sier Randeberg.

Forrige uke spilte de derfor inn forslag til egne medlemmer i nemnda.

– Men fortsatt gjelder primært at de skal ut.

– Ville dere krevd at ikke-nøytrale medlemmer fjernes dersom det var deres eget medlem som satt der?

– Ja, for prinsippet er jo det samme. Vi synes det er uheldig med partsrepresentanter, og ønsker en uavhengig nemnd med nøytrale medlemmer. Det er det prinsipielle spørsmålet. Og samtidig er vi så pass pragmatisk at vi tar plassen om vi får den, sier hun.

Hos LO Stat svarer informasjonssjef Stein Erik Syrstad at de ikke har noe ønske om å kommentere saken.

Avgjorde streiken i fjor

Rikslønnsnemnda skal behandle saker mellom tariffparter. LO og NHO har har hatt sine ikke-nøytrale medlemmer inne der staten ikke er part, mens LO Stat og en representant fra staten opptar disse plassene i statlige oppgjør.

Nemndene ble sist oppnevnt av regjeringen for perioden 1. mars 2022 til 28. februar 2025.

I fjor endte statsoppgjøret i konflikt, to streiker og en negativ uravstemning. Regjeringen grep da inn med tvungen lønnsnemnd mot streiken i Unio og Akademikerne, og det nedstemte oppgjøret i LO Stat gikk til frivillig lønnsnemnd.

Rikslønnsnemnda falt ned på at hovedtariffavtalen for Unio og Akademikerne, frem til neste hovedoppgjør i 2026, skal lyde tilsvarende avtalene de hadde med staten i forrige periode.

For LO Stat landet nemnda på at avtalen mellom staten og YS Stat skulle gjøres gjeldende, også den frem til 2026.