AI-revolusjonen: – Utfordrer vårt syn på hva det betyr å være menneske

8 hours ago 8

Kortversjonen

Javad Mushtaq mener verden vil endre seg radikalt på kort tid på grunn av kunstig intelligens.
Han forlot jobben for å studere AI ved Harvard og MIT.
Generell kunstig intelligens (AGI) overgår nå mennesker på flere tester.
Teknologi-ekspert advarer om konsekvenser, særlig innen personvern og arbeidsplasser.
USA, Saudi-Arabia og EU øker investeringene i AI.

– Jeg tror ikke vi forstår hvor mye verden vil forandre seg bare de neste fem årene.

Gründeren startet sin første bedrift da han var 13 år. I tyveårene ble han kåret til årets økonomistudent under studiene ved BI, og vant Harvard-pris. Etter en lang og imponerende karriere i norsk næringsliv, så Javad Mushtaq seg plutselig nødt til å endre kurs.

– Da Open AI lanserte ChatGPT i 2022, forsto jeg at et helt nytt kapittel var i ferd med å begynne.

Chatboten tok verden med storm og plutselig var kunstig intelligens på alles lepper. Javad Mushtaq sto med ett ovenfor et vanskelig valg.

– Dette var en ny revolusjon, som kun kan sammenlignes med da internett kom.

Han forlot stillingen som nestleder i organisasjonen EAT, og satte kursen mot USA. Rett tilbake på skolebenken, for å studere teknologien ved Harvard og MIT.

– Her er man i de smarteste, mest mangfoldige og interessante miljøene i verden.

Drømmen er å bidra med kompetanse på kunstig intelligens i Norge, som også må forberede seg på helt ny digital hverdag.

– Det vi ser er at AI utvikler seg i en hastighet som vi ikke forutså.

Han legger til:

– Ikke bare utviklingen i seg selv, men også den enorme konkurransen i verden som er med på å forsterke den.

Mushtaq beskriver AI som et vendepunkt for verden. Han mener vi må forberede oss på nye utfordringer og etiske spørsmål.

Hvem er Javad Mushtaq?

Bakgrunn: Oppvokst i Halden med røtter fra Pakistan

Utdanning:

MPA ved Harvard (full scholarship) og MBA fra MIT (Dean’s Fellow) – begge med fokus på teknologi, kunstig intelligens, politikk, næringsliv og samfunn
Siviløkonom (Honors) fra Handelshøyskolen BI

Karriere:

Har jobbet på tvers av fem kontinenter innen strategi, forretningsutvikling, teknologi, investeringer og samfunnsinnovasjon. Erfaring fra store selskaper, tidligfase-investeringer og globale NGO-er. Var bl.a. tidligere Nestleder i EAT Foundation. Del av World Economic Forum Global Shapers Community. Har flere styreverv og sittet i regjeringens ekspertutvalg for etter- og videreutdanning.

Gründer:

Startet sin første gründervirksomhet i alder av 13 i Halden med salg av mobiltelefoner, og sin andre i alder av 15 hvor han utviklet en plattform for mobiltelefontjenester. Har senere grunnlagt flere organisasjoner, inkludert MAK (mangfold og inkludering), MinMentor (utdanning og frafall) og WE & Capital (tidligfase investeringer).

Utmerkelser:

Var del av teamet som vant First Lego League i 2002. Kåret til Norges beste økonomistudent av Econa/Universum i 2010 på tvers av skoler. Harvard MOC pris i 2011.
Kapital 40 under 40, E24 Ledertalentene – Norges fremste ledertalenter – på listen i flere år, NATO – Next Gen Leaders, United Nations AOC Fellow, Global Impact Award, Coca-Cola Hero of the Year (Highly Commended), BI Young Alumni Award, og flere internasjonale anerkjennelser.

For vi bombarderes med AI-nyheter daglig. Bare de siste månedene har bydd på enorme forandringer.

Teknologi-sjokk på Wall Street, en ny kinesisk AI-aktør, og Meta som vil bruke innleggene dine til AI-trening.

Smartere enn menneske?

– Alle bør kjenne til begrepet AGI.

Artificial general intelligence, eller generell kunstig intelligens, scorer nå høyere enn et menneske på flere tester. I desember i fjor oppnådde OpenAIs modell O3 87,5 prosent på den anerkjente ARC-AGI testen. Til sammenligning scorer et menneske i snitt 85 prosent.

– I motsetning til dagens chatboter som ofte løser bestemte utfordringer, kan AGI tilpasse seg, lære og løse en rekke ulike oppgaver, forteller Javad.

Han tror AGI vil åpne opp for helt nye muligheter.

– Tenk deg en AI som kan løse alt fra medisinske problemer, drive med forskning, eller fungere som en personlig assistent. Mulighetene er grenseløse.

Han mener kunstig intelligens ikke bare er et verktøy, men en forsterker av menneskelig kapasitet.

– De som mestrer dette, vil ikke bare dominere markedene – de vil omdefinere hvordan kunnskap skapes, beslutninger tas, og verdi skapes på tvers av næringsliv, samfunn og politikk.

Men det er flere store hendelser som allerede har definert året. Børsene raste i den vestlige verden da kinesiske DeepSeekv3 ble lansert på tampen av fjoråret.

Også USA ruster opp sin AI-satsing. Nylig lanserte president Donald Trump et nytt initiativ kalt Project Stargate. Sammen med selskaper som OpenAI, Nvidia og Microsoft, skal 500 milliarder dollar investeres de neste fire årene.

– Det er et vanvittig prosjekt med tanke på størrelsen, forteller Javad.

Målet med Stargate er å sikre at USA fortsatt skal være ledende innenfor AI infrastruktur og teknologi.

– Hvis det lykkes vil amerikanerne skape den største datainfrastrukturen i verden.

Javad Mushtaq anser prosjektet som interessant, men advarer samtidig om konsekvensene.

– Vi må huske på at det skaper utfordringer med personvern, som sees på ganske annerledes i USA enn i Europa.

Men det er ikke bare USA som ruster opp. Også Saudi-Arabia og EU har sikret store investeringer på feltet. AI er i ferd med å bli symbolet på en ny geopolitisk maktkamp.

De største nasjonale AI-prosjektene i verden

Saudi-Arabia: Har planlagt å investere $100 milliarder i et nytt AI-fond, med fokus på å gjøre landet til et globalt teknologisenter.
EU: Har lansert et AI-fond på $20 milliarder for å styrke konkurranseevnen og sikre at EU ikke blir akterutseilt i AI-utviklingen.
Kina: Har allerede investert over $150 milliarder i AI-forskning og utvikling, med ambisjoner om å bli verdensledende innen 2030.

Peker ut to veier

– Kunstig intelligens vil merkes raskt, forteller Simon Johnson.

Han vant nobelprisen i økonomi i 2024, sammen med sine kollegaer Daron Acemoglu og James Robinson. Utmerkelsen ble tildelt for deres forskning på hvordan politiske og økonomiske systemer kan forklare hvorfor noen nasjoner rike, og andre er fattige. Johnson forsker også på hvordan kunstig intelligens kan påvirke den økonomiske fremtiden.

– Konsekvensene vil bli like betydningsfulle som da togbanen ble oppfunnet, elektrisitet ble dagligdags, eller når datamaskinen først kom.

Og han legger til:

– Men enda raskere.

Johnson mener vi nå står ved et veiskille. Enten kan teknologien bidra til å øke forskjellene i verden, eller minske dem.

– Hvis AI går i en retning hvor alt handler om overvåkning og manipulasjon, er det dårlig nytt for demokratiet. Selvsagt finnes det andre muligheter, men for tiden er vi på feil spor.

Johnson tror også skille ved de som lærer seg å bruke AI-verktøy, og de som ikke gjør det, kan bli større.

– I USA tror jeg folk med mer utdanning på feltet vil gjøre det bedre enn de fleste andre.

Johnson peker ut to mulige fremtidsscenarioer:

Positivt scenario:
– Enkelte regjeringer i verden fronter AI som legger til rette for å beholde arbeidsplasser, og putter faktiske ressurser inn i dette.

Negativt scenario:
– Den sittende regjeringen i USA jobber for å erstatte arbeidere med AI, uten å være forsiktige med konsekvensene. Det er en oppskrift på at dårlige ting kan skje.

Fra Halden til Harvard

Mushtaq peker på sin egen bakgrunn som viktig for sin forståelse av teknologi.

– Jeg vokste på mange måter opp i databutikken til faren min i Halden.

Å vokse opp i en pakistansk innvandrerfamilie i Halden på 90-tallet var til tider utfordrende. Da han fikk lov til å leke seg med datamaskiner i farens butikk, fant han med plutselig noe han mestret.

– Og det dro meg vel inn på et spor jeg har fulgt siden.

Les også: «Få muligheter for sånne som deg»

– Brukt riktig kan AI ikke bare bidra til å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller ved å demokratisere tilgang til kunnskap, ressurser og muligheter, men også åpne dører til innovasjon vi enda ikke kan forestille oss.

Så langt har regjeringen lagt frem en nasjonal strategi for kunstig intelligens. I 2023 ble også en milliard kroner lagt inn i statsbudsjettet for å forske på teknologien. Samtidig får norske politikere kritikk for å ikke ta teknologien på alvor.

Mengden utfordringer i 2025 er forventet å øke, ifølge han selv.