AI: – Kjempevanskelig å si om det er en boble

Oljefondet har spart milliardbeløp på AI, men vet ikke om det er en boble eller ikke.

Oljefondets nestleder Trond Grande (t.v.) og leder Nicolai Tangen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Oljefondets leder Nicolai Tangen og nestleder Trond Grande kan glede seg over det andre året på rad med rekordhøy kroneavkastning.

Nær halvparten av fjorårets avkastning på 2.511 milliarder kroner kom fra teknologisektoren. Kunstig intelligens-yndlingen Nvidia var den enkeltaksjen som dro inn aller mest penger til fondet i fjor – 286 milliarder.

Forrige uken fikk Nvidia og andre AI-aksjer seg imidlertid en kalddusj i form av et kraftig fall, etter nyheter om konkurranse fra Kina.

– Ser vi en AI-boble?

– Det er kjempevanskelig å si om det er en boble eller ikke, sier Grande.

– Markedet har jo kommet tilbake etterpå. Så markedet er jo også usikkert på hva dette betyr, sier han.

– Har ingen fasit

Kinesiske Deepseek har utviklet en AI-modell som skal være billigere og bedre enn ChatGPT fra OpenAI. Det har ført til usikkerhet i markedet om de enorme investeringene som gjøres av andre AI-selskaper.

– Er det sånn at du må ha veldig mye penger, energi og kunnskap for å utvikle dette, eller er det sånn at man kan bygge på hverandre, og at disse superprofittene som man kanskje priser inn i noen av selskapene, blir konkurrert bort? Det er jo det store spørsmålet, sier Grande.

– Det har vi ingen fasit på ennå.

De største teknologiselskapene utgjør en stadig større andel av de samlede børsverdiene i markedet. Oljefondet valgte i fjor å eie litt færre i disse aksjene enn det markedets størrelse skulle tilsi.

– Vi har vært noe undervektet i store teknologiselskaper, sa Nicolai Tangen under en pressekonferanse onsdag.

Nestleder Trond Grande i Oljefondet under resultatfremleggelsen onsdag. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Har spart milliarder på transaksjoner

Oljefondet har selv spart milliarder på å ta i bruk språkmodeller og maskinlæring for å gjøre egen trading mer effektiv.

– Det er kjempespennende. Vi har tatt det i bruk de siste to årene. Vi bruker det for å forbedre en del av investeringsaktivitetene våre, sier Grande.

Fondet tror ikke det kan lage modeller for å slå markedet, men de kan forbedre prosessene når de handler verdipapirer, sier nestlederen.

– Hvor mye vi sparer? Anslaget vårt er at vi har redusert transaksjonskostnadene med cirka 300 millioner dollar over de siste par årene, sier Grande.

Det tilsvarer 3,4 milliarder kroner.

I tillegg gjør teknologien at folk får gjort mer. Blant annet blir analyse og rapportering mer effektivt, påpeker lederne i Oljefondet.

– Vi tror vi effektiviserte 160.000 timer i fjor, sier Nicolai Tangen.

Slo ikke markedet

De siste to årene har Oljefondet gjort det dårligere enn markedet. Men det er ikke ville spekulasjoner som fører til dette, ifølge fondet selv.

De to lederne peker på svak utvikling i eiendomsmarkedet og at de har tatt grep for å dempe fondets risiko i aksjemarkedet.

– Det er to elementer her. Eiendom er det ikke mye vi kan gjøre med, for den blir målt mot aksjer og obligasjoner. Så når aksjemarkedet går opp og eiendom står stille, så kommer denne effekten automatisk. Den slo inn i fjor og forfjor, sier Tangen.

– Så det er ikke traderne og aksjehandelen som gjør dette?

– Nei. Og så er det en effekt på 0,2 prosentpoeng som gjelder allokering, vi var litt undervekt aksjer og litt undervekt de store teknologiselskapene. Og så var resten egentlig i balanse, sier Tangen.

– Det var et slags sikkerhetstiltak?

– Helt riktig, en slags forsikring. Å ta ned risikoen, sier Grande.

– Det er ikke gitt at vi har på den forsikringen alltid. Men det hadde vi i fjor, sier Tangen.

Dette betyr også at fondet vil kunne gjøre det bedre enn markedet hvis teknologiaksjene plutselig skulle falle mye i en periode.

– Ikke kjøpt spesielt billig

De siste årene har Oljefondet fått overført rundt 2.000 milliarder kroner som regjeringen har hatt til overs av olje- og gassinntekter: 1.085 milliarder i 2022, 711 milliarder i 2023 og 402 milliarder i fjor.

– Har det vært en heldig periode å putte inn masse penger i markedet på, siden det har vært stor oppgang?

– Nei, det vil jeg ikke si. Når du skal putte penger inn vil man helst at det skal være billig, og det har det ikke vært, sier Tangen.

– Her har vi ikke kjøpt spesielt billig.

De siste årene har Oljefondet vokst også når det gjelder antall ansatte, inkludert innen drift, datasikkerhet og investeringer i fornybar energi. Fondet har nå 676 ansatte, opp fra 572 ansatte i 2022.