AI i norske rettssaler: – Kan finne på ting

3 weeks ago 13

Kunstig intelligens er på full fart inn i retten. Fagfolk både jubler og advarer.

Anton Lier

Torsdag 29. mai kl. 14:39

Kortversjonen

Domstoler og advokater tar i bruk kunstig intelligens, men advarer mot feil.
Høyesterett mottok falske rettskilder – trolig laget av ChatGPT.
Domstolene vil modernisere rettsvesenet med sikrere AI.
Prosjektet Digitale domstoler III skal gjøre rettsdata lettere tilgjengelig.

– I teorien kan AI bidra til økt rettssikkerhet, færre feil og raskere dommer, sier Espen Werring, partner i advokatfirmaet Thommessen.

Firmaet var tidlig ute med å satse på kunstig intelligens.

– Problemet er at AI kan finne på ting. Den kan dikte opp rettskilder som ser ekte ut, men som ikke finnes.

Og slike feil har allerede begynt å dukke opp.

Nylig mottok Høyesterett for første gang et prosesskriv der en advokat henviser til både lover og forarbeid som ikke eksisterer – trolig skrevet av en språkrobot som ChatGPT.

– Det er alvorlig, sier direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke.

Han legger til at det samtidig er bra at vi oppdager feilene.

– Det minner oss på at vi må være kritiske.

Slik brukes AI i norsk rettsvesen i dag:

Advokater bruker AI til å:

Oppsummere dokumenter
Forberede prosesskriv og forslag til kontrakter
Oversette juridiske tekster
Finne relevant juss raskere
Jobbe mer effektivt i store saker

Domstolene bruker AI til å:

Oppsummere fakta og dokumenter i enkelte komplekse saker
Forbedre dokumentflyt og saksbehandling
Anonymisere dommer før publisering

AI brukes som støtteverktøy - ikke som erstatning for juridisk vurdering.

Høyesterett har nå oppdatert retningslinjene for prosesskriv: Opplysninger fra AI må kvalitetssikres, men verktøyet får tommel opp som både nyttig og tidsbesparende.

– Det er viktig at mennesker fortsatt tar beslutningene – og står ansvarlige for innholdet, sier sorenskriver i Oslo Tingrett Yngve Svendsen.

– Norsk rett er for lukket

Et annet problem: AI i Norge har manglende tilgang på rettsdata.

Mange norske dommer og avgjørelser er gjemt bak betalingsmurer eller ligger i utdaterte systemer som Lovisa.

– Tilgangen til norske rettskilder er rett og slett for lukket. AI får ikke tilgang til det den trenger for å bli god, sier AI-forsker Runar Hilleren Lie.

Runar Hilleren Lie

AI-forsker

I land som USA og Storbritannia er rettsavgjørelser og juridiske kilder fritt tilgjengelig på nett. Det gjør at språkmodeller lærer seg jussen der mye raskere, men da med britiske og amerikanske regler, ikke norske.

– Hvis vi bruker slike utenlandske verktøy ukritisk, risikerer vi å få svar og løsninger som ikke passer inn i vårt rettssystem, advarer Lie.

Kunne du akseptert å bli dømt av en robotdommer? aJa, hvis teknologien er trygg og rettferdig.bNei, dommeravgjørelser må tas av mennesker.cKanskje, men bare i mindre alvorlige saker.

Satser stort på fremtiden

Domstolene har gjort Microsofts AI-verktøy «Copilot Edge» tilgjengelig for alle ansatte og utnevnte som skal hjelpe dommere og ansatte med å finne informasjon og skriveutkast.

– Vi må gjøre domstolene raskere, enklere og billigere å bruke, sier direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke.

DA planlegger også nå en større digital satsing, kalt «Digitale domstoler III».

Målet er å modernisere teknologien og gjøre enorme mengder lagrede data i saksbehandlingssystemet Lovisa lettere tilgjengelig – slik at både dommere, advokater og forskere kan bruke kunstig intelligens enda mer effektivt.

Om prosjektet blir noe av, avgjøres først når statsbudsjettet for 2026 legges fram neste høst.

Det er liten tvil om at KI vil spille en større rolle i rettspleien i fremtiden. Det store spørsmålet er:

–⁠ Kan vi en dag bli dømt av en robot?

– Ja, det tror jeg.

– Når?

– Det er avhengig av teknologiutviklingen. Muligens allerede rundt midten av 2030-tallet. Men bare i enkle straffesaker, som fartsovertredelser og promillesaker. Det blir uansett en spennende utvikling, sier Urke.

Read Entire Article