Aftenposten felt i PFU for Danby Choi-sak

– Jeg håper Aftenposten tar lærdom av dette, sier Danby Choi (32) til VG.

Avisen ble felt på Vær Varsom-plakatens punkt 4.1: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

– Jeg forventet rett og slett mer av en angivelig seriøs avis, sier han videre.

«Det var av offentlig interesse å omtale at en sjefredaktørs telefon ble beslaglagt og ransaket, og redaktøren måtte akseptere å bli omtalt med navn og bilde i sammenhengen», skriver PFU i sin begrunnelse.

«Aftenposten ble imidlertid felt av PFU for ikke ha opptrådt tilstrekkelig varsomt da avisen publiserte en video på TikTok», heter det videre.

– Det er et krevende landskap, sier Aftenposten-redaktør Trine Eilertsen til VG.

– Med mindre vi får noe veldig konkret fra TikTok nå, alle norske medier, om hvordan vi skal håndtere disse algoritmestyrte søkeordene som dukker opp i videoene våre, blir det vanskeligere for norske medier å publisere på TikTok fremover

Klagen fra Subjekt-redaktør Choi mot Aftenposten ble i dag behandlet i Pressens Faglige UtvalgPressens Faglige UtvalgPressens Faglige Utvalg (PFU) er en selvdømmeordning for norske medier, opprettet av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot presseetiske overtramp. PFU vurderer om medier har brutt god presseskikk basert på Vær Varsom-plakaten..

Bakgrunnen er en sak Aftenposten publiserte i november 2025.

I artikkelen omtalte avisen at Choi tidligere det året hadde blitt pågrepet og fått telefonen ransaket.

Pågripelsen og ransakingen skjedde i forbindelse med en etterforskning av en straffesak Choi var en del av. Straffesaken ble henlagt.

Enig i interesse

Choi reagerer på Aftenpostens publisering, og i klagen peker han på Vær Varsom-plakatens punkter 3.23.2VVP 3.2: Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet, og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling., 4.14.1VVP 4.1: Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon., 4.34.3VVP 4.3: Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende., 4.44.4VVP 4.4: Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet. Det er god presseskikk å oppgi kilden når opplysninger er hentet fra andre medier., 4.74.7VVP 4.7 Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke. og 4.174.17VVP 4.17: Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk..

Choi skriver i sin klage at han mener identifisering var unødvendig, og at omtalen av en henlagt straffesak ga et misvisende inntrykk av at han hadde mistet kontroll over sensitiv informasjon.

Han skriver at han er enig i at det er i offentlig interesse at en sjefredaktørs telefon blir beslaglagt og ransaket, men anfører at straffesaken som utløste ransakingen raskt ble henlagt.

Artikkelen ble publisert på nett, i Aftenpostens papirutgave og omtalt av Aftenposten i en TikTok-publisering.

Reagerer på TikTok-publisering

I forbindelse med at Aftenposten omtalte saken på sin TikTok-konto, mener Choi at avisen har begått et soleklart presseetisk overtramp mot ham.

«Aftenposten kan ikke publisere videoreportasjer på Tiktok dersom de ikke kan kontrollere hva som står på den samme skjermen videoreportasjen vises på.» skriver han blant annet.

På TikTok er det slik at det kan dukke opp automatisk genererte søkefelt basert på hva andre brukere søker etter i forbindelse med samme sak.

Ifølge PFU har Choi vist til en vedlagt skjermdump fra Aftenpostens Tiktok-publisering om saken, der det vises et foreslått søkeresultat som inneholder klagers navn og ord som kan knyttes til den henlagte straffesaken.

Choi skriver i forlengelse av dette: «Jeg sier ikke at Aftenposten har formulert disse ordene, men at avisen har utvist liten varsomhet og overlatt kontrollen over egen fortelling til Tiktoks KI-algoritmer.»

Ifølge Choi var han selv i kontakt med nyhetsredaktøren for å forsøke å stoppe publiseringen i deres sosiale kanaler.

Anonymiserte detaljer gjør at Chois PFU-klage mot Aftenposten ikke behandles åpent.

Ifølge Medier24 har Choi bedt om at det gjøres opptak som kan legges ut i ettertid.

Choi har også skrevet om hva han reagerer på med Aftenpostens publisering i sin egen avis.