Kortversjonen
- En hemmelig rapport advarte mot at pengeoverføringer til telefonsalgfirmaet Windmill kunne være hvitvasking.
- Pengeoverføringene fortsatte til tross for advarslene.
- Ledelsen beskriver rapporten som en uferdig kladd. Advokatfirmaet som skrev den, ble byttet ut med et annet.
VG avslørte i mai hvordan en slovakisk partitopp hadde sendt minst 90 millioner kroner inn i det norsk telefonsalgfirmaet Windmill på Jessheim.
Deler av pengene gikk videre til kjøp av en stor villa på Frankrikes solkyst.
De mistenkelige pengeoverføringene reiser spørsmål om hvitvasking.
Forsvarte seg med rapporter
Telefonsalgfirmaets ledelse har hele veien sagt at de har handlet i god tro.
Den slovakiske partitoppen, Viktor Stromček, avviser at det har foregått hvitvasking.
Windmill har hele veien vist til to rapporter firmaet bestilte fra advokatfirmaer – som begge konkluderte med at de ikke fant noe bekymringsverdig.
– For oss har det vært en legitimering, sa daværende styreleder Haakon Lunde i Windmill i mai.
Men nå viser det seg at det finnes en tredje rapport.
Frarådet enhver pengeoverføring
Rapporten er datert juni 2021 og laget av advokatfirmaet Selmer.
Den tar blant annet for seg flere titalls millioner kroner som er blitt overført fra et selskap Stromček kontrollerer i Dubai – og hvor han har disse fra.
Stromček forklarte, ifølge rapporten, at pengebingen i Dubai kom fra et lån på 10 millioner euro – over 100 millioner kroner – som han hadde fått fra den tsjekkiske finansmannen Erik Holubec.
Dette er den samme tsjekkiske finansmannen som har dukket opp i nesten alle utenlandske pengeoverføringer inn i telefonsalgfirmaet.
Holubec har ikke svart på noen av VGs spørsmål, og nektet for å være Holubec da VG oppsøkte ham i Praha.
Fiktive, oppdiktede avtaler bak millionoverføring
- Pengeoverføringer på mer enn 100 millioner kroner inn i telefonsalgfirmaet kan knyttes til tsjekkeren Erik Holubec.
- I mai avslørte VG at en av de største overføringene, 39 millioner kroner, var basert på fiktive oppdiktede avtaler.
- Meldinger viste at tsjekkeren hadde lovet en teppeselger i Singapore penger for å late som han hadde solgt en verdifull database.
- Denne påståtte databasen dannet så grunnlaget for en rekke kompliserte finansavtaler som skulle forklare opphavet til pengene.
- Erik Holubec har ikke besvart noen av VGs henvendelser.
Advokatene mente dokumentene som skulle bevise at pengene hadde et lovlig opphav, «ikke var tilfredstillende».
Advokatfirmaets råd til telefonsalgfirmaet var å «ikke gjennomføre noen transaksjoner» med Stromček eller hans selskaper frem til man var sikre på hvor pengene kom fra.
«Enhver befatning med ulovlige midler innebærer en risiko for å gjøre noe straffbart», skriver advokatfirmaet til Windmill i rapporten.
Oppdaget i konkurs
Alle aksjeselskapene til telefonsalgfirmaet er nå slått konkurs eller tvangsoppløst.
Domstolen har gitt advokat Ellen Eilerås oppgaven med å gjennomgå flere av konkursboene.
Det er i forbindelse med hennes arbeid at rapporten har kommet for en dag.
– Advokatfirmaet fraråder Windmill å ha noe mer med Stromcek og hans selskaper å gjøre på grunn av faren for hvitvasking?
– Det er vanskelig å lese det på noen annen måte, sier bostyrer Ellen Eilerås.
«En kladd»
Haakon Lunde var styreleder og eide telefonsalgfirmaet sammen med Stromček frem til konkursen i høst.
Han betegner den tredje rapporten som en «uferdig» og «en kladd».
– I den grad det finnes en rapport, er den på ingen måte ferdig. Jeg vil nesten si det var en kladd. Vi har ikke mottatt noen fullstendig rapport, sier Lunde.
– Hvorfor fortalte du ikke at det fantes en tredje rapport?
– Jeg har aldri tenkt på den som en rapport i det hele tatt. Det var en start på noe. Jeg synes det er veldig spesielt at vi skal svare på ting på denne måten, sier Lunde.
Og fortsetter:
– Vi har levert de rapportene vi har, til deg. Så kommer det noen sitater fra en kladd som ikke er ferdig, og så blir det et spørsmål om hvorfor vi ikke har levert ut den.
Forsatte å overføre penger
Til tross for advokatenes advarsler fortsatte det å gå penger mellom telefonsalgfirmaet og Stromček.
De største overføringene skjedde før rapporten ble levert, men det skjedde også millionoverføringer etterpå, viser en transaksjonsliste VG har sett.
Han sier at alle pengeoverføringer som skjedde etter at de fikk rapporten, ble foråndsgodkjent av banken.
Det samme sier Johannes Havig, som var daglig leder i telefonsalgfirmaet frem til høsten 2023.
– Jeg kjenner ikke igjen denne rapporten. Jeg skal ikke si at den ikke finnes, men meg bekjent ble det ikke laget en ferdig [rapport] fra [advokatfirmaet] Selmer gang nummer to, sier han.
Ga jobben videre
Viktor Stromček har ikke svart på VGs spørsmål om den tredje rapporten. I en e-post skriver også han at den ikke er en ferdig rapport.
Han sier han i stedet valgte å gi jobben videre til et «internasjonalt anerkjent» advokatfirma, og at rapporten de kom med «svarer på alle dine spørsmål».
Denne rapporten nevner ikke lånet på 10 millioner euro eller hvor pengene kommer fra.
VG har spurt Stromček om dette, uten å få svar.
I en epost skriver Stromček at han mener VGs artikler om Windmill inneholder «dusinvis av fundamentale unøyaktigheter» og på «grovt vis utelater og vrir fakta».
Vil ikke kommentere
VG har spurt Selmer om det er riktig at arbeidet ble stanset før rapporten var ferdig – og om hvorfor det eventuelt skjedde.
I en e-post svarer markeds- og kommunikasjonssjef Jannike Cecilie Holtedal i Selmer:
– Vi ønsker ikke å kommentere forhold som er direkte eller indirekte relatert til klienter eller tidligere klienter.
Økokrim tause
Økokrim sier de ikke kan kommentere informasjonen som kommer frem i denne artikkelen på nåværende tidspunkt.
Økokrim-sjef Pål Lønseth skriver i en e-post at han hverken kan «bekrefte eller avkrefte om Økokrim selv etterforsker saken».
– Er det en fare for at selskaper som bestiller interngranskning, bare kan bytte ut granskerne om de stiller vanskelige spørsmål eller finner noe selskapet ikke ønsker de skal finne?
– På generelt grunnlag: Ja, det er en fare. Imidlertid vil dette lett bli avslørt ved en etterforsking, svarer Lønseth i en e-post.
Han skriver videre at slike rapporter kan være nyttige så lenge de er er laget på riktig måte «og med en genuin interesse fra selskapets side på å handle lovlydig».