Advokat ilagt 25.000 i rettergangsbot for å sende jusstudent i fengslingsmøte

I desember skulle det holdes fengslingsmøte i Vestre Finnmark tingrett, der siktede hadde fått oppnevnt Barbro Paulsen fra Oslo som forsvarer. Da rettsmøtet startet, møtte i stedet en jusstudent, etter fullmakt fra Paulsen.

Hva studenten egentlig opplyste tingretten om vedrørende sine formelle kvalifikasjoner, er omstridt. I rettsboken har tingretten notert ham som advokatfullmektig. Barbro Paulsen har fremholdt at studenten aldri ble presentert som advokatfullmektig, kun som utreder og støtteperson, etter fullmakt fra Paulsen.

– Min klient, som jeg har bistått i snart syv år, var svært fornøyd med arbeidet som ble gjort, og ønsket selv å benytte studenten som rådgiver videre. Klientens rettigheter har vært godt ivaretatt hele veien, sier Paulsen.

Ville straffe begge

Klientens tilfredshet får imidlertid ingen innvirkning på tingrettens misnøye. Da retten på nyåret ble kjent med at mannen som hadde møtt i rettsmøtet ikke var ferdig med skolebenken, utstedte tingretten rettergangsbøter på henholdsvis 25.000 kroner til Paulsen og 15.000 kroner til studenten.

Både Paulsen og studenten anket, og onsdag forkastet Hålogaland anken fra Paulsen. Lagmannsretten er enig med advokaten i at straffeprosessloven § 95 åpner for at også andre enn advokatfullmektiger kan møte, men peker på at dette i så fall krever særskilt godkjenning fra retten. Noen slik godkjenning var ikke begjært:

«Etter lagmannsrettens vurdering faller advokat Paulsens opptreden i saken klart innenfor formuleringen «utilbørlig» i domstolloven § 200 første ledd. Hennes opptreden er svært klanderverdig. Varetektsfengsling er et svært alvorlig saksforhold. Siktede har krav på oppnevnt forsvarer og det er viktig at forsvaret utføres av personer med formell kompetanse. Advokat Paulsen har her med viten og vilje overlatt forsvaret av siktede i tingretten til en jusstudent.»

– Mangel på smidighet

Sammenlignbar rettspraksis finnes ikke, og Hålogaland mener 25.000 kroner i bot er en passende reaksjon. For studenten, derimot, er spørsmålet om han i det hele tatt kan straffes. Rettergangsbot kan nemlig bare utstedes til «offentlig tjenestemann, prosessfullmektig, rettslig medhjelper eller privat antatt forsvarer».

Tingretten la til grunn av at studenten var «rettslig medhjelper», men dette er ikke lagmannsretten enig i. Lagmannsretten mener dette begrepet kun gjelder tvistelovens bestemmelse om at parter i sivile saker kan la seg bistå av rettslige medhjelpere, og derfor ikke kan brukes i en straffesak. Hålogaland skriver:

«Som det følger av lagmannsrettens redegjørelse ovenfor er det ikke grunnlag for å innfortolke A i personkretsen som omfattes av domstolloven § 200 første ledd. A kan dermed ikke ilegges rettergangsbot. Det er da ikke nødvendig å vurdere om As forhold er «utilbørlig». Det understrekes likevel at det var advokat Paulsen som offentlig oppnevnt forsvarer som hadde ansvaret for å påse at As rolle var avklart før rettsmøtet.»

– Studenten er frikjent, og jeg vil anke avgjørelsen. Saken illustrerer etter mitt syn en uheldig mangel på smidighet fra domstolen i Hammerfest. Fengslingssituasjoner oppstår akutt, og det er ikke alltid mulig å stille verken fysisk eller digitalt på kort varsel. Den aktuelle dagen var jeg på flyreise, og det var derfor min juridiske utreder som håndterte saken, sier Paulsen. Hun mener det i realiteten er siktede som risikerer å bli skadelidende, dersom dette blir stående.

– Det er et poeng jeg mener fortjener en prinsipiell avklaring, sier Paulsen.

Får jobb

Studenten har i spørsmålet om rettergangsbot vært representert av advokat Johan Vangberg Jensen fra Bache-Wiig Mæland Advokatfirma. Jensen opplyser at studenten, ifølge ham selv, også flere ganger tidligere har møtt i retten på denne måten – uten at det har oppstått problemer av den grunn.

– Hvorfor dette har blitt praktisert og bakgrunnen for det vet jeg ikke, sier Jensen.

Som legger til at hans firma planlegger å ansette studenten, når han nå snart er ferdig med studiene.