Advarer om svak vekst i norske bedrifter

Én prosent av norske selskaper står bak 40 prosent av produktivitetsveksten i landet. Samtidig har nesten halvparten av bedriftene hatt negativ utvikling de siste årene.

Christian Therkelsen og Alexander Andersen i McKinsey and Company presenterer selskapets rapport. Foto: Eivind Nejad-Trondsen /E24

McKinsey lanserte sist uke en rapport basert på en gjennomgang av produktiviteten i over 9000 norske selskaper mellom 2015 og 2023. Produktivitet er et mål på hvor mye selskapene får ut av ressursene sine.

Bak rapporten står konsulentene Christian Therkelsen og Alexander Andersen. Hovedfunnet deres er at få selskaper står for nesten all veksten i produktivitet.

Rapporten viser også at rett under halvparten av selskapene bidrar lite eller negativt til utviklingen. Selv blant de selskapene som trekker produktiviteten opp, skjer det ofte uten at selskapet vokser.

– I USA klarer de beste selskapene både å vokse og øke produktiviteten. I Norge klarer de beste selskapene bare å øke produktiviteten, men ikke å vokse, sier Andersen.

Selv om Norge har hatt en samlet vekst som tilsvarer andre sammenlignbare land, peker konsulentene på en urovekkende underliggende forskjell: I Norge er det nesten like mange selskaper som trekker produktiviteten ned som opp.

Til sammenligning har USA tre selskaper som løfter produktiviteten for hvert selskap som trekker den ned.

Christian Therkelsen og Alexander Andersen er begge seniorkonsulenter i McKinsey.

Et annet trekk ved Norge er at vi mangler vekstselskaper og oppstartsbedrifter som leder an i produktivitetsveksten.

– Vi har rett og slett for få vekstselskaper med tilstrekkelig størrelse. Det finnes enkeltbedrifter som gjør det bra, men det er ikke nok til å løfte hele økonomien, legger Therkelsen til.

For lite oppkjøp og internasjonal satsing

Rapporten peker videre på at de selskapene som har lyktes med produktivitetsvekst i Norge, gjerne har gjort det gjennom oppkjøp og internasjonal ekspansjon.

– Selvskapene som får de tingene til, klarer ikke bare å bli større, men også bedre. Det er en dobbel gevinst, understreker Therkelsen.

Blant de tydeligste eksemplene nevner konsulentene Visma og Kongsberg Gruppen. Begge har vokst gjennom å kjøpe opp mindre selskaper og bygge posisjoner i internasjonale markeder.

– Det vi ser i datagrunnlaget, er at selskapene som klarer å bli mer effektive samtidig som de vokser, ofte bruker dette virkemiddelet, legger Andersen til.

Likevel mener de at slike strategier er unntaket snarere enn regelen i Norge.

De peker på at rammebetingelsene i Norge gjør det vanskelig for selskaper å vokse. Konsekvensen er at mange velger heller å betale ut overskuddet i utbytte fremfor å reinvestere i videre vekst.

– Vi har ikke klart å etablere et system der norske selskaper stimuleres til å vokse internasjonalt. Mange av våre mest produktive bedrifter forblir små, til tross for at de har potensial til å ta større markedsandeler, sier Therkelsen.

Manglende satsing på vekst og oppkjøp henger ifølge rapporten også sammen med kapitaltilgang og eierskapsstruktur.

Der naboland som Sverige og Danmark har flere industrielle eiere og bedre tilgang på risikovillig kapital, har Norge færre investorer som er villige til å satse på oppskalering.

– Hvis vi skal få flere frontløpere, må vi legge bedre til rette for at selskaper både kan og tør å vokse. Det krever virkemidler, ambisjoner og ikke minst mulighet til å agere i internasjonale markeder, avslutter Andersen.

Peker på dårligere rammevilkår

Pål Næss er tidligere gründerdirektør i Innovasjon Norge og var med på å starte Gelato. Han mener rammevilkårene for norske vekstselskaper har blitt betydelig svekket de siste årene.

Han peker særlig på endringer i skattepolitikken som en hovedårsak til at færre vekstselskaper leder an i produktivitetsveksten.

Pål Næss har vært grunderdirektør i Innovasjon Norge, og jobber nå som konsulent. Foto: Inger MacKenzie

– Den viktigste endringen er innføringen av exit-skatten. Den gjør det vanskeligere å hente inn ny kompetanse til Norge. Nå tenker mange av gründerne jeg kjenner at de allerede i oppstartfasen må flytte ut av landet. Det var ikke noe tema før, sier Næss.

Han peker også på formuesskatten som en viktig grunn til at norske eiere tar ut mer utbytte enn konkurrentene i Sverige og Danmark, ofte på bekostning av videre investeringer i selskapet.

– Når du må ta ut penger bare for å betale skatt, vet du ikke når neste sjanse kommer, sier han.

Næss mener det også er for få norske selskaper som har lykkes med å vokse gjennom oppkjøp og ekspansjon i utlandet.

– Det er lite kapital i Norge, og dyrt å hente penger. Da blir det vanskelig å gjøre mange oppkjøp. Mange ender med å bli kjøpt opp av utenlandske investorer tidlig, sier han.

For å snu utviklingen mener han både rammebetingelser og holdninger må endres.

Han etterlyser skattegrep som gjør det mer attraktivt å reinvestere i egen bedrift, og en kultur som i større grad heier frem vekst og internasjonale ambisjoner.

– Skal flere norske selskaper kunne ta en lederrolle i produktivitetsutviklingen, må vi både gi dem bedre verktøy – og troen på at de faktisk kan lykkes, sier Næss.