Advarer om Grønlands økonomiske fremtid

Lav vekst, pressede statsfinanser og en aldrende befolkning vil by på utfordringer, ifølge Danmarks Nationalbank.

En lekeplass og trehus i den avsidesliggende bosetningen Tiniteqilaaq i Sermilikfjorden på Øst-Grønland. Foto: Heiko Junge / NTB

Sentralbanken har tirsdag publisert en ny rapport om Grønlands økonomi.

Den kommer samtidig som utenrikskomiteen har kalt inn til krisemøte om forholdet til USA, i kjølvannet av president Donald Trumps uttalelser om at han ønsker kontroll over øya.

«Krevende økonomisk fremtid»

Hvis Trump skulle få det som han vil, vil amerikanerne ta over et landområde som står overfor «en krevende økonomisk fremtid», ifølge Nationalbanken.

Den vil merkes i form av lav økonomisk vekst, pressede offentlige finansier og store demografiskedemografiskesammensetningen av en befolkning og hvordan denne utvikler seg (f.eks. økende antall eldre) utfordringer.

«Uten reformer for å styrke utdanning, arbeidsmarked og bærekraften i de offentlige finansene, vil presset på velferd og økonomi bare øke i årene som kommer», heter det i rapporten.

– Grønland kan ikke annekteres, sa regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen i sin nyttårstale forrige uke. Foto: Oscar Scott Carl / AP / NTB

Lavere utbytte fra statseide selskaper og sviktende inntekter fra rekefiske, importavgifter og personskatt bidro til at de offentlige finansene på Grønland «forverret seg betydelig» i 2025. På toppen kom «uventet høye utgifter til helse og pensjoner», ifølge sentralbanken.

Den anslår at Grønland vil få et underskudd på opptil 400 millioner danske kroner i statskassen når regnskapet for 2025 er klart.

Beløpet tilsvarer omtrent 628 millioner norske kroner.

Må stramme inn

Pengebruken har vært nær rammene for offentlige budsjetter over flere år. Konsekvensen har vært at det i praksis «ikke har vært noen buffer til å håndtere forverringen i 2025», heter det i rapporten.

LikviditetenLikviditetenBetalingsevne i de grønlandske finansene har nå falt under «nivået som anses som tilstrekkelig for å håndtere store svingninger i inntekter og utgifter uten å måtte ta opp lån».

Det har vært behov for å ta opp lån, noe som gjør statsfinansene på Grønland «sårbare». skriver Nationalbanken.

Budsjettavtalen for 2026 bærer derfor bud om innstramminger.

Disse vil trolig redusere Grønlands underskudd til 40 millioner danske kroner i 2026, anslås det.

I mars i fjor var det demonstrasjoner mot amerikanske interesser på Grønland i København. Foto: Nils Meilvang / NTB

Høyt investeringsnivå

Innen 2050 er det ventet at Grønlands aldrende befolkning vil falle med 20 prosent.

I tillegg mangler øya arbeidskraft, særlig av den faglærte sorten. Nesten halvparten av befolkningen mellom 25 og 64 år har grunnskole som høyeste utdanning, ifølge Nationalbanken. Det er en mye høyere andel enn i de andre nordiske landene og OECDOECDorganisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling med 38 medlemsland, påpekes det.

Grønlands sjømatbaserte eksport er også under press. Selv om eksporten av torsk har tatt seg kraftig opp, er det til dels på bekostningtil dels på bekostningblant annet fordi den økende torskebestanden spiser reker, noe som bidrar til et fall i bestanden av rekefisket, som er under press.

Til tross for at Grønland har et investeringsnivåinvesteringsnivå36 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2023 «få land kan matche», er det også knyttet utfordringer til den videre utviklingen av flere igangsatte prosjekter.

Blant annet er to flyplasser blitt langt dyrere enn ventet, noe som gjør at den danske staten har måttet steppe inn med ekstra midler og garantier.

I tillegg er mye av den økonomiske aktiviteten når det gjelder utvinning av råvarer fortsatt på et stadium der det drives med lete- og forundersøkelser. Flere store mineralprosjekter har fått utvinningslisenser, men mangler finansiering, ifølge rapporten.