Advarer om falske klær på bruktmarkedet – vanskelig å se forskjell

– Av erfaring føler jeg at det ikke er så mange som bryr seg eller legger merke til dette, sier Enis Salimzadeh (24).

Han har drevet med kjøp og salg av eksklusive klær i mange år.

Som 16-åring startet Salimzadeh egen bruktbutikk i Stavanger, og måtte tidlig lære seg å skille de falske varene fra de ekte.

Nå advarer han om store endringer i verden av falske merkeklær.

De beste produsentene er blitt så gode til å lage kopier at det utrente øyet ikke ser forskjell. Til og med ekspertene sliter med å se forskjell, ifølge Salimzadeh.

– Det er alltid mulig, men gjerne veldig vanskelig på veldig gode varer, forklarer han.

I tillegg har klærne blitt mer tilgjengelige. På nettet kan man enkelt bestille kjente merkeklær til en brøkdel av prisen.

Men Salimzadeh mener den mest urovekkende endringen er at stadig flere av disse falske varene selges videre på bruktmarkedet som om de var ekte.

– Jeg vil nesten tørre å påstå at én av ti salgsannonser på Finn og Tise vil være falske, sier Salimzadeh.

Anslaget har han fra egne analyser hvor han plukket ut tilfeldige salgsannonser fra ulike merkevarer for å undersøke autentisiteten.

Les hva Finn og Tise svarer lenger nede i artikkelen.

Fra fabrikk til bruktmarked

Forfalskning av merkeklær er en kjempeindustri.

Ifølge OECD utgjør falske varer 2,3 prosent av all global import.

De beste falske plaggene lages på avanserte fabrikker, og produsentene deler bilder fra innsiden for å vise hvor profesjonelt de driver.

Her produseres tusenvis av falske klesplagg.

Dette er en av mange kinesiske fabrikker som kopierer produkter fra kjente merkevarer.

Alt som er dyrt og eksklusivt. Louis Vuitton, Prada og Gucci kopieres mer enn noen andre merker.

Men denne fabrikken spesialiserer seg på forfalsking av dyre Arc'teryx-jakker.

På nettforum viser kundene frem hva de har kjøpt og forteller andre om kvaliteten.

Denne brukeren har bestilt 20 plagg til en norsk adresse.

NRK gir seg ut for å være en privat kjøper og tar kontakt med to produsenter som spesialiserer seg på falske Arc'teryx-jakker.

Kunne vi ha bestilt et par jakker? Sender dere til Norge? Og hvor mye koster en jakke?

Begge to svarer innen timen.

Vi får tilsendt bilder og et bestillingsskjema.

En av jakkene på lager er en kopi av modellen «Beta AR». En vanntett skalljakke med Gore-Tex.

På Arc'teryx sine egne nettsider koster denne jakken 6.500 kroner.

Her kan vi bestille den for bare 400 kinesiske Renminbi. Det tilsvarer kun 565 norske kroner.

Jakkene må være perfekte, slik at man ikke ser forskjell på falsk og ekte, skriver vi til den ene produsenten.

– Kjære, du skal selge dem videre, ikke sant? svarer produsenten.

– Ja, hvis det går greit for dere, spiller vi med.

– Så klart, svarer produsenten.

Vi tar opp kontakten med produsentene i en senere anledning, denne gangen som journalister.

Den ene kontaktpersonen svarer, men oppgir ikke navnet eller tittelen sin.

– Kjære, det jeg selger er selvutviklede produkter, og ikke ekte. Det er forskjeller, skriver den anonyme kontaktpersonen.

Den nye dopen?

– Det er ofte unge folk som er ute etter raske penger, sier Salimzadeh.

Han spekulerer i at mange som ellers kunne solgt stoff, heller selger falske klær.

Det har både større marginer og lavere risiko ifølge Salimzadeh.

– Man finner frem til forumene det er snakk om. Så kjøper du inn og selger videre på Finn og Tise til en redusert pris og skriver at du har fått det i gave, men ønsker å selge videre.

Forfalskningene har blitt så gode at det nesten er umulig å se forskjell for den uvitende kjøperen.

– Jeg har ikke sett Finn eller Tise ta noen steg mot dette, sier Salimzadeh.

Kjøp av falske varer til privat bruk er ikke forbudt i Norge, men det er ulovlig å selge dem videre.

Tøffere å gjøre innkjøp

– Markedet er et helt annet i dag enn for noen år siden da vi begynte, bekrefter Salar Bahador.

Han er grunnlegger og eier av bruktbutikken Ditto.

Sammen med kollegaene kjøper han merkeklær og selger dem videre i butikken på Majorstua.

Men stadig flere av dem som kommer innom butikken for å selge ham klær, kommer med falske produkter.

– Det skjedde i forrige uke at en person kom inn med en «BAPE» genser. Men jeg så med en gang at den var falsk, selv om han hadde kvittering og alt, forklarer Bahador.

Butikkeieren syns det har blitt tøffere å gjøre innkjøp.

– Her må man følge nøye med, understreker han.

Bahador ser et mønster blant dem som kommer med falske klesplagg.

– Det er den yngre garde som oftest vil prøve å selge falske produkter, sier han.

Mangler oversikt og kompetanse

– Vi vet at det i enkelte ungdomsmiljø er en del falske merkeklær, og at dette selges videre, skriver Erik Håland, fungerende funksjonsleder i etterretning og etterforsking i Stavanger.

Men politiet har ingen oversikt over anmeldelser på kjøp eller salg av slike varer.

Uten oversikt er det vanskelig å fastslå hvor stort problemet med videresalg virkelig er.

Finn og Tise, bruktmarkedene som kritiseres av Salimzadeh har heller ingen statistikk eller oversikt over videresalg av falske klær.

– Vårt ønske er å få stoppet så mye som mulig av falske merkevarer, skriver Geir Petter Gjefsen, direktør for forbrukertrygghet i Vend/FINN.

Selv om han anerkjenner problemet, kjenner han seg ikke igjen i omfanget som beskrives.

– At det er en betydelig andel med falske merkevarer, er ikke vårt inntrykk, skriver Gjefsen.

Tise svarer at de opplever en økning i utspekulerte svindelforsøk de siste årene, men viser ikke til konkrete tall.

– Salg av falske produkter er forbudt på Tise. Når vi oppdager slike annonser, fjerner vi dem umiddelbart og utestenger brukeren, skriver markedssjef i Tise, Pernille Tokerud.

Hun deler også noen råd til dem som skal handle brukt på nettet.

– Bli kjent med selger via chat og sjekke eventuelle vurderinger og anmeldelser. Still spørsmål, be om kvittering og vurder om prisen virker realistisk.