- Politiet har pågrepet åtte gutter i alderen 12 til 15 år etter granatangrep i Oslo og skyting i Sarpsborg.
- Kriminolog Jerzy Sarnecki mener økt straff unge kriminelle ikke skal straffes, men rehabiliteres.
- Sven Granath sier økt oppklaring og flere våpenbeslag kan redusere gjengkriminalitet.
- Sverige vurderer å senke den kriminelle lavalderen, men advares mot straffe-spiraler.
Åtte gutter mellom 12 og 15 år har blitt innbrakt av politiet i forbindelse med granatangrepet i Oslo og en skyteepisode i Sarpsborg.
Politiet mener det er snakk om voldsoppdrag fra sosiale medier som knyttes til det svenske kriminelle nettverket Foxtrot.
Nå er debatten i gang om det for alvor er svenske tilstander i Norge, og om det er på tide å senke den kriminelle lavalderen og øke straffene.
For umodne
– Det er feil å tenke at vi skal straffe disse personene. De er helt enkelt for umodne til å straffes, sier Jerzy Sarnecki til VG.
Han er en av Sveriges mest erfarne kriminologer .
– Problemet er at 12-åringer som begår kriminalitet er den vanskeligste gruppen å behandle. De tror de er udødelige og mye smartere enn alle andre, sier Sarnecki.
Strengere straffer har to hovedmål, sånn Sarnecki ser det: skremme kriminelle fra å begå kriminalitet og rehabilitere de kriminelle i fengsel.
Men i møte med unge gjengkriminelle oppnår man ikke dette, mener han.
– Behov for penger og status trumfer frykten for å bli tatt og straffet, særlig for unge personer. Når de først begynner å tenke på konsekvensene, trenger de en utvei fra miljøet og ikke å bli straffet.
Mulighetsvindu
Behandlingen i fengsel har størst effekt de første årene, også avtar det over tid. Hvert år bak murene gir med andre ord mindre effekt. Overfylte fengsler gir også dårligere behandling, påpeker han.
Et tredje mål er å beskytte samfunnet fra de kriminelle.
– Det er fullstendig selvsagt at en 12-, 13-, og 14-åring som skyter på mennesker, må låses inn. Men målet bør ikke være å straffe dem, det må være å få dem til å bli bedre mennesker, sier han.
Først når de unge bikker 20 år sier kriminologen at det finnes et ordentlig «window of opportunity» for å få dem ut av kriminaliteten.
– Da innser de at måten de lever på er umulig. De kommer enten til å dø av overdose, bli skutt, buret inne, eller få store psykiske problemer, sier Sarnecki.
To grep
En annen av Sveriges fremste kriminologer, Sven Granath, sier til VG at det er to ganske åpenbare grep som faktisk har noe å si for å få bukt med gjengkriminaliteten:
- Sakene må oppklares
- Flere våpen må beslaglegges
– Dersom sakene ikke oppklares, så fører det til hevnaksjoner og at de samme personene får fortsette. Da vi hadde en lav oppklaringsprosent i Sverige, eskalerte det veldig kjapt, så det er virkelig veldig viktig, sier Granath.
– Handler det om å ta de unge, eller bakmennene også?
– Aller helst også bakmennene, men det er viktig å ta de unge. Dersom de slipper unna, så kommer det virkelig til å eskalere. Bestillerne kan finne nye tenåringer, men det er ikke så mange ungdommer som kan rekrutteres til den mest alvorlige kriminaliteten sier han.
Mobilen er veien
Den nye kriminaliteten er mulig på grunn av digital infrastruktur, sier Granath.
Via mobilen kan gjenger enkelt overføre penger, booke hotell og transport, også fra helt andre steder i verden.
– Sverige var først i verden med swish
og tidlig skulle alle ha tilgang på digitale plattformer i skolen. Så det er ingen tilfeldighet at Sverige var først med «violence as a service» , sier han og legger til:– Det blir så himla lett for dem å begå alvorlig kriminalitet. Også har vi satt oss litt i denne situasjonen selv, ved å legge små datamaskiner i lommen på hver eneste unge.
Advarer mot straffe-spiral
Sverige har gjennomført en rekke tiltak der de har skjerpet straffene og utvidet politiets verktøykasse.
Nå vil de også senke den kriminelle lavalder fra 15 til 13 år. Danmark senket i 2010 grensen til 14 år, men gikk fort tilbake til 15 år igjen.
Til VG advarer Sarnecki mot politikere som prøver å overgå hverandre i å være tøffest mulig mot kriminalitet.
– Det er et alvorlig problem som ikke leder til noen konstruktiv forandring, sier Sarnecki og trekker paralleller til USA.
– Det er en reell risiko for at Sverige og Skandinavia havner i samme spiral. Politikerne innser at man ikke vinner stemmer ved å være mild, men ved å være så streng som mulig, sier Sarnecki.
Men forskning viser noe annet, påpeker kriminologen.
– Uhemmede straffer løser ikke problemet. Sånn her er det: At flere blir tatt og straffet handler ikke om hvor strenge straffene er, men hvor dyktige politiet er. I Sverige har det tatt tid, men politiet har blitt mye dyktigere enn de var før og oppklarer flere saker. Men det har ingenting med hvor streng loven er, sier Sarnecki.