Advarer mot tettere strømsamarbeid med Europa

Frps Marius Arion Nilsen ønsker strengere regulering av strømeksport og krever svar fra Høyre om utenlandskabler. – Vi må velge de løsningene som lønner seg, svarer Høyre.

Marius Arion Nilsen sitter i energi- og miljøkomiteen for Frp på Stortinget. Foto: Javad Parsa / NTB

Arbeiderpartiet vurderer å skrote to utenlandskabler til Danmark i 2026, noe som kan gi fem prosent lavere strømpris.

Dette kommer etter to dager med svært høye strømpriser på Sørlandet. Prisene bikket 13 kroner kilowattimen og bedrifter fortviler. Samtidig er prisene ventet å falle kraftig allerede fredag.

Marius Arion Nilsen i Frp er ikke lettet over at strømprissjokket ser ut til å gi seg. Han frykter at prisene vil bli høyere og mer uforutsigbare i årene fremover dersom det ikke gjøres en rekke grep.

– Jeg vil advare mot en ukritisk tilknytting og dilting etter Europa. De bygger et fullstendig væravhengigsystem som kommer til å føre til ekstremt varierende produksjon og priser, sier han.

Nilsen viser blant annet til Tyskland, hvor nedstenging av kjernekraftverk har gitt høyere energipriser.

Ønsker mer regulering

Frp ønsker ikke å fornye de to utenlandskablene til Danmark som utgjør rundt ti prosent av utvekslingskapasiteten fra Norge.

– Vi ønsker å være en del av Europa og bidra med strøm, men vår regulerbare vannkraft er mer verdifull enn sol- og vindkraften som bygges ut i Europa, sier Nilsen.

Det er dermed ikke sagt at Frp ønsker å kutte flere forbindelser enn de til Danmark. Men de ønsker også å sette opp mekanismer som gjør at Norge kan holde igjen kraft.

– Høyre har ikke sagt et ord. Ser de ingen problemer med utviklingen i Europa hvor man ser skyhøye energipriser, fallende konkurransekraft og industridød?

Vil ha mer kunnskap

Høyres energipolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde er enig med Frp om at strømprisene på Sørlandet er for dyre akkurat nå. Hun gir også Nilsen rett i at kraftsituasjonen i Europa har endret seg betydelig de siste årene.

– Utvekslingen av kraft har vært ekstra høy, særlig på grunn av bortfallet av russisk gass og utfasingen av kjernekraftverk, sier hun.

– Det er helt nødvendig at Europa bygger ut mer lønnsom fornybar kraft for å redde industrien og være mindre avhengig av dyr gass fra USA og Qatar. Men en konsekvens er større svingninger i strømprisen.

Høyres energipolitiske talsperson Mathilde Tybring-Gjedde er skeptisk til å ta beslutninger før kunnskapsinnhenting. Foto: Adrian Nielsen / E24

Høyre ønsker ikke å gi et klart svar på hva de har tenkt til å gjøre med de to utenandskablene som trenger fornyelse fra 2026. Partiet ønsker først mer kunnskap om hva en skroting kan føre til på lenger sikt.

– Statnett er i gang med en konsekvensutredning nå. Vi ønsker å velge de løsningene som lønner seg for bedrifter og forbrukere over tid.

Hun understreker samtidig at det ikke er aktuelt for Høyre med noen nye mellomlandsforbindelser til Europa per nå.

– Norge er i all hovedsak tjent med kraftutveksling fordi vi har et væravhengig kraftsystem. Hvis Frp vil reforhandle avtaler og innføre mekanismer som holder igjen kraften, så vil trolig motparten som har investert og eier 50 % av kablene, gjøre det samme. Det er ingen quick-fix.

«Som hånd i hanske»

Tybring-Gjedde er bekymret for mangelen på ny kraft i Norge.

– Det aller viktigste for lave priser er å bygge ut mer nett og kraft. Ellers er vi mer avhengig av import i fremtiden. Jeg etterspør derfor et mer fremoverlent Frp i kampen for å bygge ut mer kraft raskt.

Mens Europa bygger ut mer fornybar energi, mener Høyre det er viktig at Norge opprettholder høy gassproduksjon. Tybring-Gjedde mener også at norsk vannkraft passer «som hånd i hanske» med vind og sol fra Europa.

– Da kan vi importere kraft når vinden blåser og solen skinner, og dermed spare vannkraften vår. Det er en stor fordel, så lenge vi har kraftoverskudd.

Ulike strømgrep

Fremskrittspartiet vil i likhet med KrF øke strømstøtten. De ønsker en strømstøtte som slår inn fra 50 øre, der 100 prosent av kraftprisen kompenseres.

Finansieringen for den økte strømstøtten vil partiet dekke med statens overskudd på skatter, avgifter og utbytte fra kraft.

Ellers ønsker partiet å se på mulighetene for å opprette egne prispunkter for utenlandskablene, for på den måten å separere norske og utenlandske priser.

I tillegg kommer eksportrestriksjoner som kan dempe prissmitten.

Høyre ønsker å videreføre strømstøtten slik den er. De ønsker også å tilrettelegge for fastprisavtaler for bedrifter og gi ekstra støtte til energieffektivisering i områdene med høy strømpris.

Det viktigste grepet er å bygge ut mer fornybar energi og styrke strømnettet, ifølge Høyre.

Tybring-Gjedde fremhever også at Høyre foreslår andre (ikke strømrelaterte) tiltak som vil gi en vanlig familie mer å rutte med.