– Det ville vært en særdeles dårlig idé, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Danske AkademikerPension planlegger å selge seg ut av amerikansk statsgjeld neste måned, ifølge Bloomberg.
Men sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie advarer sterkt mot at EU bruker det for å legge press på Trump-administrasjonen etter presidentens Grønland trusler.
– Nei, det er en dårlig idé, fordi dersom man bruker dette som et politisk virkemiddel, kan det utløse en svært kraftig respons fra den amerikanske administrasjonen, sier Haugland.
Mesteparten av Oljefondet er investert i USA, og heller ikke Norge burde bruke det som pressmiddel, mener sjeføkonomen.
– Det ville vært en særdeles dårlig idé. Oljefondet skal ikke brukes som et politisk virkemiddel. Det er sparebøssen til det norske folk, sier Haugland.
Kina har ikke solgt seg ut
Haugland forklarer hvorfor ikke engang Kina har solgt seg ut av amerikansk statsgjeld, til tross for «røff behandling» fra flere amerikanske administrasjoner.
– Dersom du gjennomfører et kraftig nedsalg av amerikanske statsobligasjoner, påfører du deg selv et betydelig tap. Du vil få en svært dårlig pris i markedet, og verdien av dine egne verdipapirer vil falle kraftig, sier hun.
Hun advarer også mot de politiske konsekvensene.
– Et slikt grep ville blitt oppfattet som svært aggressivt og utløst en meget sterk reaksjon, som trolig også ville samlet bred, partipolitisk støtte i USA, sier Haugland.
Europa må styrke seg selv
Finnes det andre ting Europa eller Norge kunne gjort for å legge økonomisk press på Trump til å gi seg?
– Nei, svarer sjeføkonomen kontant.
– Europa må gjøre noe med det de faktisk kan gjøre noe med, og det er å styrke seg selv fra innsiden. Det er veien å gå nå, sier Haugland.
Hun peker på at Europa ikke har like sterke forhandlingskort som Kina.
– Kina har fått gjennomslag blant annet fordi de sitter på kritiske mineraler som er svært viktige for USA, forklarer hun.
Haugland mener Europa må konsentrere seg om det de faktisk kan påvirke.
– Det innebærer å få fortgang i politiske prosesser som kan lokke kapital til Europa, sikre gode og forutsigbare rammevilkår for bedrifter som ønsker å etablere seg, jobbe og vokse der, sier hun.
– Det finnes i realiteten ingen andre enn EU selv som kan hindre denne utviklingen, og det er her nøkkelen må ligge fremover, sier Haugland.
Kjøper ikke i diktaturer
Det å eie statsgjeld i andre land har et visst politisk element ved seg, sier Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH.
– Man kjøper ikke statsobligasjoner i land man ikke liker, man er forsiktig med å kjøpe i diktaturer og land man ikke stoler på, sier Grytten.
Har du noe tro på at EU lar være å kjøpe mer amerikansk gjeld, om de ikke også selger seg ut?
– Det er mer sannsynlig, men jeg tror den sitter langt inne, sier professoren.
Grytten er sikker på at USA ville komme med motreaksjoner som for eksempel å fryse europeiske midler.
– Hvis Europa slutter med å kjøpe statsobligasjoner, så kan det godt være at USA sier okay, da fryser vi beholdningene deres her i USA. Det kan jo skje. Og det er ikke hyggelig fordi da mister vi mye penger, advarer professoren.

2 hours ago
1








English (US)