Adrianne (21) er uenig med Sjøfartsdirektoratet – vil fortsatt kalle seg styrmann

Det skal ikke lenger hete «dødmannsknapp» eller «sjømann», mener Sjøfartsdirektoratet.

Direktoratet har saumfart det maritime språket og identifisert en rekke ord og uttrykk som inkluderer det mannlige kjønn.

Målet er et kjønnsnøytralt og dermed mer inkluderende språk.

Men ikke alle syns det er en god idé.

– Jeg blir først og fremst litt oppgitt, sier 21 år gamle Adrianne Sofie Eide.

Hun går sisteåret på bachelorutdanningen nautikk og har som mål om å bli styrmann – og ikke dekksoffiser – slik Sjøfartsdirektoratet har foreslått.

– Jeg kommer ikke til å si at jeg utdanner meg for å bli navigasjonsoffiser eller dekksoffiser. Jeg kommer til å si at jeg skal utdanne meg til styrmann. Og sånn er det bare, kommer det kontant fra Eide.

Hun uttalte seg først om saken i Kyst og Fjord.

Se hele listen over uttrykk som Sjøfartsdirektoratet vil endre:

– Kan være livstruende

Eide tror i ytterste konsekvens at språkendringene kan gå på bekostning av sikkerheten om bord.

– Jeg syns selvfølgelig det er veldig bra med utvikling. Men å endre noe som i utgangspunktet funker ganske bra kan rett og slett være litt skummelt. Hvert fall i nødssituasjoner.

– Hva tenker du er skummelt med det?

– For eksempel begrepet «mann over bord», at man skal endre det til «person over bord».

Hun mener det kan oppstå forvirring dersom de som utdanner seg nå kommer inn i yrket med helt andre ord og uttrykk enn det som er etablerte uttrykk til sjøs.

– Om det skulle oppstå en nødssituasjon, så tror jeg det kan være livstruende, rett og slett, sier hun og legger til:

– Kommunikasjonen skal være tydelig, klar og enkel slik at minst mulig misforståelser oppstår, sier Eide – som for øvrig er fylkesleder for Senterungdommen i Troms.

Les hva Sjøfartsdirektoratet svarer lenger ned i saken.

NRK har tidligere omtalt hvordan vesentlig flere kvinner enn menn oppgir å ha opplevd seksuell trakassering i en undersøkelse gjort av Sjøfartsdirektoratet.

Eide tror imidlertid ikke en endring i uttrykk til sjøs vil bøte på det problemet.

– Vi jenter blir ikke trakassert eller føler oss mindreverdige fordi stillingstitlene ender på mann. Det har egentlig ingenting å si for vår del. Hvis det er sånn at noen opplever trakassering på havet, så er det ikke på grunn av tittelen. Da er det som oftest noe annet som ligger til grunn.

– Hvis man først skal ta likestillingskampen, så kan man heller begynne på andre fronter enn på stillingstitler.

– Mye latter

Også nyhetsredaktør Erik Jenssen i fiskeriavisen Kyst og Fjord rister på hodet.

– Da jeg presenterte dette i redaksjonen, ramlet folk helt ut og flirte da de leste listen. Dette appellerer til humorgenet i oss.

I en leder kaller avisen endringene en «rosavasking av sjømannsspråket».

Han mener forslagene er et resultat av at byråkratene har gjort sitt beste for å være korrekt.

Se Jenssen debattere saken med Sjøfartsdirektoratet i Dagsnytt 18 under:

– Så tar de dette langt, og litt til, i måten de byråkratiserer gode gamle kystuttrykk.

Han maler et bilde av en tenkt situasjon:

– For eksempel om det oppstår en «mann over bord-situasjon», som nå skal hete «situasjon med person over bord».

– Da skal man kalle ut en «båtmann», eller en «sertifisert fører av redningsfarkost».

Terminolog: – I tråd med annen praksis

– Jeg syns det er veldig flott at de har tatt tak i disse termene og ønsker å gjøre dem mer kjønnsnøytrale.

Det sier språkforsker og terminolog Merete Kristiansen ved Universitetet i Bergen.

Hun sier denne utviklingen er i tråd med det som har vært praksis på flere andre områder.

Selv om språkforskeren er positiv til de nye forslagene, advarer hun mot at de kan bli for lange og omstendelige.

– Ett trekk med oss språkbrukere er at man kutter ned og sier ting raskere. Det er kanskje grunnen til at flere bruker lensmann fremdeles, fordi avløseren (politistasjonssjef) blir for langt og omstendelig.

Hun peker for eksempel på uttrykket «skipsmotormekaniker», som er foreslått skal erstatte «motormann».

– Det er like beskrivende, men litt langt, sier hun og fortsetter:

– Når man lager nye ord og uttrykk, er det viktig at det er noe som er lett å bruke og fungerer i situasjoner hvor man må gi kjappe meldinger til hverandre.

Sjøfartsdirektoratet: – Stor respekt for ulike syn

– Vi har veldig stor respekt for at det er ulike syn på dette.

Det sier kommunikasjonsdirektør i Sjøfartsdirektoratet, Dag Inge Aarhus.

Han sier prosessen med å finne på nye uttrykk er forankret i regjeringens maritime likestillingsstrategi, samt en bestilling fra nærings- og fiskeridepartementet.

Aarhus kommenterer likestillingskritikken fra Eide slik:

– Vi fikser ikke det med å endre noen ord, men vi tenker at det kan være et skritt i riktig retning slik det skjer ellers i samfunnet. Dette er bare en liten flik at en mye større plan om at alle skal ha det trygt på sjøen.

Han er ikke enig i at navneforslagene fører med seg en sikkerhetsrisiko.

– Det syns jeg er å trekke det litt langt, sier han.

Han ble også litt overrasket av å se reaksjonen fra Kyst og Fjord.

– Jeg håper de som er uenige med oss, er det på saklig grunnlag. Ikke at det blir latterliggjøring.

Navneforslagene er nå på høring frem til 11. mars, og Aarhus sier det er et mål at de nye navnene skal tas i bruk i lovverket i løpet av året.