Abid Raja om skolemiljø på vgs.: – Press og utestengelse kan ikke fortsette

16 hours ago 4


Kortversjonen

  • Abid Raja (V) mener flere skolemiljøarbeidere er nøkkelen til å løse elevutfordringer på skoler som Ullern og Bjørnholt vgs.
  • Raja krever flere ressurser fra regjeringen for å styrke skolemiljøsatsingen og hjelpe elevene.
  • Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun mener regjeringen er godt i gang med å bevilge penger til skolemiljøteam, skoleberedskapsteam og en helhetlig strategi for bedre skolemiljøer.

Det mener ungdomspappa, Venstre-nestleder og eksstatsråd Abid Raja.

Bakgrunnen er VGs skildringer av skolemiljøet på de to store videregående skolene på Ullern i Oslo vest og på Bjørnholt nordøst i byen.

I to kommenterende reportasjer beskrev VG-kommentator Shazia Majid skolemiljøer til dels preget av skolevold, trusler, negativ sosial kontroll, homohets (Bjørnholt) og karakterpress, sexpress, drikkepress, utseendepress og presset om å passe inn (Ullern).

I tillegg har VG tidligere satt lys på at det foregår dopsalg ved mange av Oslos videregående skoler.

Beskrivelsene har vakt oppsikt også blant utdanningspolitikerne.

 Endre Alsaker-Nøstdahl / VGULLERN: Lyse og innbydende sosiale soner for elevene på Ullern vgs. i Oslo. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VG

Abid Raja (V) er medlem i Stortingets utdanningskomité, og selv Oslobeboer med egne ungdommer i vgs.

I fjor ga han ut boken «Vår ære og vår frykt» – om utenforskap og trøbbel med integrering.

I arbeidet med boken besøkte han flere videregående skoler, og ble blant annet overrasket da han ble konfrontert av svært konservative muslimske elever på skoler på østkanten i Oslo.

Raja synes det er for mye forlangt at lærere skal løse elevutfordringer som ofte er komplekse og tidkrevende langt utover skoledagen.

Økende press

– Det psykiske presset som unge kjenner på kan være en fellesnevner for elevene på både Ullern og Bjørnholt, selv om mekanismene er forskjellige. Sminkepress,
veskepress, press om å være kul og pen er nok ikke spesielt for enkeltskoler. Men det sosiale presset på skolene vil kunne forringe både elevenes psykiske helse og læringsutbytte.

– Mange vil ha denne indre slitasjen med seg videre i livet. Det vi kan gjøre som politikere – er å forebygge og grippe fatt i det med en forsterket satsing på skolemiljøet, understreker Raja.

Han krever at regjeringen legger penger på bordet for å styrke satsingene på skolemiljø. Og spør om kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun vil etablere skolemiljøteam for langt flere elever på flere skoler.

 Gisle Oddstad / VGBJØRNHOLT: Moderne bygningsuttrykk og interiør også på Bjørnholt vgs. i Oslo. Foto: Gisle Oddstad / VG

– Hva får deg til å tro at andre yrkesgrupper enn lærere kan bryte opp og endre negative elevmiljøer?

– Jeg har vært på rundt et 30 talls videregående skoler. Jeg har truffet miljøarbeidere, rådgivere som jobber med integrering, som på Bjørnholt. De jobber mot negativ sosial kontroll. Elever sier at disse yrkesgruppene er helt avgjørende for dem. Husk, disse har spesialkompetanse. De er på skolen for å bygge relasjoner til- og hjelpe elevene, svarer Raja.

 Line Møller / VGMINISTER: Kari Nessa Nordtun (Ap) er kunnskapsminister, og har det politiske ansvaret for de videregående skolene i Norge. Foto: Line Møller / VG

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) mener regjeringen er i gang med å satse på skolemiljøteam, men foreløpig i en liten prosentandel av landets mange skoler.

– I 2024 mottok 23 kommuner penger til skolemiljøteam. I år tredobles satsingen til 45 millioner kroner så enda flere kommuner kan ta del i ordningen. Skolemiljøteamene skal bistå skolene i krevende saker, men også bidra i det forebyggende arbeidet med å utvikle gode og trygge skolemiljø, skriver Nordtun i sitt svar.

Beredskapsteam

Hun legger til at det i år også prioriteres 70 millioner kroner til beredskapsteam i mange kommuner, som en målrettet innsats mot ungdomskriminalitet og utrygge skolemiljø.

– Disse teamene skal hjelpe til med å forebygge ungdomskriminalitet i utsatte miljøer.

Regjeringen vil også lansere en ny og helhetlig strategi for bedre barnehage- og skolemiljø.

– Vi jobber med dette. Og vi leverer konkrete tiltak, ikke bare prat, melder skolestatsråden.

Hvilke tiltak kan forbedre skolemiljøet der det trengs i videregående?aFlere yrkesgrupper og miljøarbeidere bør jobbe i skolene, men da kreves det en massiv satsing og ikke småtiltak her og der.bRussefeiringen har fått altfor stor betydning – også som «ekskluderingsmaskin», og bør begrenses kraftig.cElever og deres foresatte må skjerpe seg – og skjerme elevene mer for ulike former for press.dEn kombinasjon av de tre forannevnte tiltakene.eIngenting hjelper. Redd det bare blir prat.

Nordtun er i likhet med Raja også rystet over gruppeinndeling, kulhetsskalaer og ekskludering som finner sted i vgs. gjerne i oppbyggingen til russetiden.

– Dette er noe jeg har vært bekymret for helt siden jeg startet i denne jobben, men også før det, som ordfører. Min opplevelse er at denne kulturen ikke begrenser seg til én skole eller ett miljø. Vi ser at grupperinger og utestengelser med uniformer og «branding» har fått vokse i skolen, uten at noen voksne tar tak. Det kan ikke fortsette, fastslår Nordtun.

Hun kaller russetiden en «ekskluderingsmaskin» hvor de kommersielle aktørene har fått styre i for stor grad.

– Elever langt ned i ungdomsskolen blir påvirket negativt med dårligere skolemiljø og ekskluderingskultur. Jeg hører om tilfeller der A-, B- og C-grupperinger har slått rot helt ned i barneskolen, med inspirasjon fra russekulturen.

– Rett til å gripe inn

– Hvordan reagerer du på hierarkiet som beskrives?

– Beskrivelsene av utestenging, press og rangering, har med rette fått mange til å reagere. Også meg. Dette er en samfunnsutvikling vi må ta på alvor. Alle har rett til et trygt og godt skolemiljø. Her har skolene et særskilt ansvar for å gripe inn når elevene ikke har det trygt og godt på skolen, svarer Nordtun.

– En helsesykepleier beskriver jenter som snakker med henne om å være utsatt for overgrep og grenseoverskridende seksuell adferd. Hvordan reagerer du?

– Det helsesykepleieren forteller, med elever som beskriver overgrep og voldtekter, er helt forferdelig og noe som ikke skal skje. Slike hendelser må anmeldes og håndteres av rettsapparatet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge – der de trives og lærer. At både ord og handling er så brutale, spesielt mot jenter, må snakkes om og tas tak i. Vi som er foreldre til gutter har et ekstra ansvar, svarer Kari Nessa Nordtun.

Read Entire Article