Abid Raja med ny bokbombe

3 hours ago 3

– Jeg er skikkelig overrasket over at vi har klart å holde det hemmelig, sier Abid Raja om samarbeidet med krimkongen Torkil Damhaug – den eneste forfatteren som har vunnet den prestisjetunge Rivertonprisen hele tre ganger for årets beste krimbok.

Boken «Kismat» kommer helt ut av det blå i salg «as we speak». Det er en såkalt bokbombe midt i den norske bokhøsten – og har ikke vært kjent før nå, selv om den nye forfatterduoen ble ferdig med boken før sommeren.

– Men jeg var fast bestemt på at dette ikke skulle bli kjent før etter valget, jeg ville ikke at den skulle forstyrre valgkampen på noe vis, sier Abid Raja.

Av alle ting møter vi ham tirsdag morgen denne uken bare timer etter Venstres valgnederlag.

– Ikke spør, sier han, men det gjør vi jo selvsagt – og han nøyer seg med å si at det er en tung dag.

Men det virker ikke som om Abid Raja er særlig preget av den tunge dagen. Han spretter opp og ned – og legger seg med ett ned i sofaen og later som han sover.

Dette er for å illustrere hvordan ideen til dette krimsamarbeidet kom til:

– Her ligger Torkil Damhaug og sover, starter Abid.

– Og så våkner han brått og tenker at han skal skrive en bok sammen med Abid Raja. Var det ikke sånn, Torkil?

– Haha, ja, omtrent sånn. Det startet vel egentlig med at jeg ville gi meg selv en ny utfordring. Jeg liker ikke å skrive samme boken om igjen, du vet krimbøker der man putter et nytt mysterium i et ferdig skjema.

– I bøkene mine er jeg veldig interessert i møter mellom mennesker med ulik bakgrunn og kulturelle røtter. Etter at jeg leste både Abids «Talsmann» og «Min skyld», tenkte jeg at her ligger det altså så mye romanstoff!

– Så ja, en dag våknet jeg opp og tenkte: Her ligger det en utrolig mulighet, vi må skrive sammen!

Begge to benekter at dette samarbeidet er noe forlaget Cappelen Damm har kommet opp med, men forlaget er godt i gang med å tease det de omtaler som «Høstens store spenningsroman» på sine plattformer.

For de har store forventninger: Abid Rajas selvbiografi «Min skyld» solgte aller mest av alle bøker utgitt i Norge i 2021 og tredje mest i 2022. Mens forfatter og psykiater Torkil Damhaug både er en stor kritiker- og publikumsfavoritt.

– Jeg tror hvis et forlag prøver å lage en sånn konstellasjon, så hadde det blitt noe helt annet. Dette kom fra oss, men det er klart: Da vi hadde skrevet et synopsis og sendte det til forlaget, så sa de: Oi, ja, dette vil vi ha med en gang, forteller de to.

Da Torkil Damhaug ringer Abid Raja om sin idé i september i fjor, avtaler de et møte på en litt avsides og mørk kafé i Oslo. Abid har for lengst bestemt seg.

– Yes, jeg hadde ventet på en sånn invitasjon! Og så fra ham; Torkil kan sjangeren ut og inn – og underviser til og med i å skrive krim, sier Abid Raja og forteller at han lenge tenkt på en krimbok inspirert av eget liv.

– Lenge før «Min skyld» hadde jeg hatt en blury idé om å skrive en spenningsroman med erfaringer fra fra min tid som forsvarsadvokat blandet med oppveksten. Men jeg ante jo ikke hvordan man gjør det.

To minutter ut i det første møtet bestemmer de seg for å skrive om en norskpakistaner som har hatt en tøff oppvekst, blir sent på koranskole i Pakistan, vært involvert i gjengkriminalitet og som kan ende opp som minister i den norske regjeringen.

Sammen skaper de karakteren Aurang Zeb Khan som på starten av boken blir kalt inn på Statsministerens kontor – med det store spørsmålet om han vil bli Norges nye justisminister.

– Aurang Khan – slash – Abid Raja, spør vi krimduoen.

– Oi, sier Torkil, mens Abid svarer:

– Du, det er helt riktig at det er tett på. Det er det, sier han og forklarer:

– Jeg tror styrken i denne boken er at vi ikke har sittet og diktet opp alt som skjer, faktisk er alt som skjer basert på ekte hendelser. Men selv om mange sikkert kommer til å lese og tenke at dette her er Abid Raja, så er det ikke Abid Raja, gliser han og påpeker flere ulikheter.

Blant annet er Aurang gift med en etnisk norsk kvinne, og i boken går de inn i kulturforskjellene mellom det norske og det pakistanske – på mange nivå.

– Det har jo etter hvert blitt mange slike par, men det betyr ikke at det er lett for noen av familiene på hver side, sier Abid.

– Selv om pakistanerne har vært i Norge i 60 år, så kan de fleste nordmenn veldig lite om kulturen og miljøet – og språket. Vi er jo allerede rikelig introdusert for såkalt kebabnorsk, gjennom andre forfattere, men pakistanerne har et eget språk, eller de har jo flere språk, men særlig Punjabi – og det har vi dratt inn i boken, forteller Abid.

De to bestemmer seg for å dra på researchtur til Pakistan der de blant annet besøker Data Darbar, den største sufihelligdommen i Sør-Asia, samt møter en rekke høytstående personer, Rajas familie og svigerfamilie.

– Vi møtte til og med den på det tidspunktet fungerende presidenten i Pakistan i presidentpalasset, sier Abid.

Men det var besøket i en koranskole, en såkalt madrasa, som gjorde sterkest inntrykk.

– Den madrasaen vi besøkte hadde ordnede forhold, men fra et norsk ståsted kan vi si at det må være vanskelig å være barn på et sånt sted.

Karakteren Aurang Khan kunne like gjerne endt opp som kriminell, forklarer de to.

– Vi forsøker å vise hvor lite som skal til for at en gutt som havner i et kriminelt ungdomsmiljø blir værende der. Hvilke mekanismer er det som gjør at noen klarer seg, og andre ikke. Vi setter ikke to streker under svaret, her blir leseren invitert til å tenke selv, sier Torkil Damhaug.

– Aurang Khan har mye å se seg over skulderen for, men det har ikke jeg, sier Raja og forklarer:

– Jeg har skrevet en åpen biografi der jeg har fortalt om at jeg gjorde ting som 15-åring som jeg ikke er stolt over. Dette var mens jeg var i barnevernet. Jeg fikk heldigvis ikke noe på rullebladet, men jeg har jo sett igjen menneskene jeg møtte den gangen – både som advokat og politiker.

Det er Damhaug som har ført krimboken i pennen, mens Raja har kommet med innspill og kommentarer til handling, språk og tone fortløpende.

– Manuset har gått frem og tilbake hele tiden. Det var viktig for meg å få inn Abids tone og språk og røske opp i min måte å skrive på. Vi har jobbet tett sammen for at dette skal bli noe helt annet, sier Torkil.

– Torkil har vært Jedi, og jeg hans Padawan - altså lærling. Det har vært en berg-og-dal-bane. Dette har vært noe helt annet enn å være sakprosaforfatter, sier Raja som er imponert over Damhaugs metoder.

– Han er nådeløs og har null problemer med å kaste 50 sider i søpla. Dessuten er han opptatt av lukter, smaker – og å være på alle stedene vi skriver om. Da vi var i Pakistan så jeg plutselig at Torkil sto og klemte et tre. Og vet du, han snakker med karakterene, forteller Abid og nærmest roper ut:

– Han har samtaler med dem, de er levende for ham!

Torkil ler og påpeker at etter hvert begynte også Abid å få karakterene under huden.

– Da vår hovedperson hadde fått navn, sa Abid: Nå ser jeg ham, sier Torkil og beskriver samarbeidet slik:

– Dette har nesten vært som å være i et rockeband. Og jeg synes vi har fått frem noe som ikke bare er mitt, og ikke bare hans. Det å skrive bok sammen gjør også at man kommer tett på de store spørsmålene: Livet, døden og kjærligheten, sier Damhaug.

Han gleder seg til fortsettelsen, for fortsettelse blir det. De to har planlagt en trilogi.

– Neste bok blir et nytt prosjekt, men leserne møter flere av dem som er med i første bok, sier Torkil, mens Abid bruker større bokstaver:

– Leserne kommer til å tenke på slutten av denne boken: Hvor er bok to?

Read Entire Article