Vil beskytte Norges mest berømte låttittel mot misbruk.
Tirsdag 6. mai kl. 12:32Patentstyret bekrefter overfor VG at de har mottatt søknaden som er sendt gjennom a-has engelske selskap, Swinglong Ltd.
Magnus Haugo, juridisk rådgiver i design- og varemerkeavdelingen i Patentstyret, sier til VG at det ikke er veldig vanlig at låttitler registreres som varemerke.
– Mange artister nøyer seg med å sikre band- eller artistnavnet. Men vi får inn noen søknader på låttitler også, og det kan være gode grunner til det – særlig hvis man har en hit eller kjent låt, sier han.
Les også: a-ha med historisk milepæl
For andre eksempler nevner Haugo Beatles, som i 2022 registrerte «Let It Be» og «Love Me Do» for alkoholvarer, mens Iron Maiden har gjort det samme med «Aces High».
Taylor Swift tar det enda lengre enn å registrere låter som «Lover», «Shake it Off» og « ... Ready For It?» som ordmerker
.– Hun har til og med registrert enkelte tekstlinjer som varemerker – som «And I´ll write your name» fra «Blank Space» og «the old Taylor can’t come to the phone right now» fra «Look What You Made Me Do», opplyser Magnus Haugo.
Nøkkeltall for «Take On Me»
YouTube: 2, 1 milliarder visninger
Spotify: 2, 22 milliarder avspillinger
I a-has tilfelle er det ramset opp over 200 (!) produkter som bandet ønsker å registrere – alt fra musikk og underholdningsprodukter via klær i alle fasonger, smykker, teddybjørner, kosedyr og juletrepynt med musikk til lommebøker, badedrakter, apper og spill.
Det siste året er det flere eldre hits som har blitt populære på ny etter at de har dukket opp i TV-serier eller filmer og deretter går viralt på sosiale medier. Dette kan være en medvirkende årsak til a-has søknad om å ordmerke «Take On Me», tror Magnus Haugo i Patentstyret
– Se bare på Kate Bush og «Running Up That Hill» etter «Stranger Things», eller Sophie Ellis-Bextors «Murder on the Dancefloor» etter «Saltburn». «Take On Me» dukket selv opp i vårens snakkis, «Adolescence» – så hvorfor ikke en ny vår for den også?
– «Adolescence» er en flott serie og en stor suksess, bemerker konsulent i Swinglong Ltd., Harald Wiik, overfor VG.
– Men den er bare en liten del av «Take On Me» universet. Låten brukes i snitt 50–100 ganger i året, fordelt på film, TV-serier, spill og reklame og nærmer seg seks milliarder streams på tvers av alle plattformer. «Take On Me» har funnet sin plass i alle de nye uttrykksformene og distribusjonskanalene som har vokst frem siden den ble gitt ut for 40 år siden, og derfor er det stort potensial for både bruk og misbruk, sier Wiik.
Han påpeker at «Take On Me» er av historiens aller største hits, og at de ser vedvarende interesse som går langt forbi selve låten.
– Den ikoniske musikkvideoen er både en global popkulturell referanse til 80-tallet og et visuelt uttrykk og en historiefortelling som fenger stadig nye generasjoner. Komposisjon, innspilling og video er beskyttet via tradisjonelle selskaper og rettighetsorganisasjoner, men bruksområder for musikk og tilliggende rettigheter er stadig i sterk vekst. Derfor er det naturlig og nødvendig å beskytte ordmerket også, sier han.
Les også: a-Ha det bra!
Så langt er Harald Wiik ikke kjent med misbruk av «Take On Me».
– Men vi blir i økende grad varslet om internasjonale selskaper som ønsker å kalle seg «Take On Me», og vi har for eksempel sett til dels aggressive fremstøt fra større klesmerker som ønsker å skape kolleksjoner basert på tittel og tekst uten å tilby tilstrekkelig kompensasjon.