Å føde er noe av det farligste kvinner gjør

Derfor må ingen la seg blende av tanken om at uassistert fødsel er et valg som fremmer kvinners frigjøring:

Det er først og fremst en risiko for både mor og barn.

Jeg bestemte meg å bli jordmor da jeg jobbet med underernæring på oppdrag med Leger Uten Grenser i Sierra Leone.

Mange av de alvorlig underernærte barna hvis liv sto på spill, var nyfødte som hadde mistet mammaen sin under fødsel.

Det rystet meg i mitt innerste at kvinner dør unødig og at deres barn får en så fryktelig vanskelig start på livet.

Samtidig skjønte jeg at det finnes håp, fordi mange liv kan reddes ved enkle tiltak, og at vi kunne gjøre noe konkret for å oppnå det.

I snart 20 år har jobben min handlet om å ta vare på kvinner som gir liv og de som kommer til verden.

I noen av verdens mest glemte kriser har jeg sett på nært hold de katastrofale følgende for mor og barn når de har født uten medisinsk hjelp.

Altfor ofte kom det biler til sykehusene våre som ikke hadde en fødende kvinne med, men en livløs kropp som hadde forblødd på veien.

Altfor mange ganger har jeg sett en kvinne som overlevde selv, men mistet barnet som kunne vært reddet ved et keisersnitt.

Mange steder der Leger Uten Grenser jobber, er ofte det eneste alternativet å føde hjemme.

Ikke fordi kvinner ønsker det, men fordi det ikke finnes sykehus eller fødeklinikker i nærområdet.

Samtidig viser mange av våre pasienter en utrolig viljestyrke til å nå sykehus mot alle odds. Som kvinnen jeg møtte i Sør-Sudan som hadde gått i ti timer med rier for å nå klinikken vår.

Baby Isha Ali Modu en dag gammel på intensivavdelingen for nyfødte på Leger Uten Grensers sykehus Nilefa Keji Hospital i Nigeria. Foto: Colin Delfosse / Colin Delfosse

Ifølge Verdens helseorganisasjon gikk mødredødeligheten globalt ned med 40 prosent mellom 2000 og 2023.

Til tross for denne enormt positive fremgangen som skyldes målrettet arbeid med kvinnehelse, dør fortsatt 260.000 kvinner årlig av komplikasjoner under graviditet og fødsel.

90 prosent av disse dødsfallene skjer i land der fattigdom, krig og konflikt, mangel på grunnleggende helsetjenester eller restriktive normer skaper umulige barrierer for å få hjelp i forbindelse med svangerskap og etter fødsel.

Og ting er i ferd med å bli verre.

USAs bistandskutt og policyendringer har rammet arbeid med seksuell og reproduktiv helse, samt kvinners rettigheter generelt.

Det betyr færre trygge svangerskap i kombinasjon med manglende tilgang til prevensjon og fødselshjelp, og få eller ingen mulighet til å få utført trygg abort.

Vi kjenner ikke det fulle omfanget enda, men vi vet at hver gang tilgang til helsehjelp for kvinner begrenses, får det dødelige konsekvenser.

For selv om flertallet av fødsler går bra, er det er mye som kan gå galt for både mor og barn. En naturlig fødsel kan gå fra uproblematisk til dramatisk på svært kort tid.

Komplikasjoner oppstår på en liten klinikk i Den demokratiske republikken Kongo, og de oppstår på universitetssykehus i Norge.

Når komplikasjoner inntreffer, er en lege eller en jordmor forskjellen på liv og død.

Det er farlig å fremme uassisterte hjemmefødsler.

Hvis man likevel velger å føde hjemme, må det som et minimum være krav om at det er autorisert helsepersonell til stede, og at det er mulig å nå et sykehus raskt hvis ting begynner å gå galt.

På oppdraget i Sierra Leone som fikk meg til å innse mitt jordmorkall, var jeg vitne til noe magisk.

På et tidspunkt begynte kvinner som søkte hjelp til sine underernærte barn å komme til vår klinikk med barn på ryggen og en stor stein på hodet.

De gjorde det fordi Leger Uten Grenser hadde lovet å bygge et ventehus for gravide om det lokale samfunnet leverte byggematerialet. Slik ble ventehuset bygd.

Alle kvinnene ble med på dugnad for at de selv og deres medsøstre kunne få en trygg fødsel med helsepersonell.

De forstod hvor viktig helsehjelp var, og stolte på at våre leger og jordmødre ville behandle dem på en verdig måte.

Les også: Ida Aalen: Et forbud mot uassistert hjemmefødsel er farlig

Tillit mellom fødende og helsepersonell er grunnleggende for å skape trygghet, uansett om det er på en klinikk i Sierra Leone, en hektisk fødeavdeling i Afghanistan eller et sykehus i Norge.

Uten tillit faller byggesteinene i fødselsomsorg fra hverandre.

Vi trenger mer tilgang på helsehjelp for kvinner verden over.

Vi må kjempe for at alle får de rettighetene jeg som kvinne i Norge er så heldig å ha.

Kvinnene i Sør-Sudan og Sierra Leone trenger dem like mye. I denne kampen om bedre rettigheter må vi ikke glemme at tilgang på helsepersonell er en sentral del.

Det betyr faktisk noe at du og jeg byr oss om kvinnehelse.

Alt for mange kvinner og barns liv avhenger av det.