Å, Canada – en viktig seier for kanadiere, og Europa

«Det var nettopp Trumps politikk og retorikk som klarte å samle canadiere på en måte man ikke har sett på lenge. Det er verdt å merke seg på Trumps 100. dag tilbake i maktens sentrum», skriver professor Gunhild Hoogensen Gjørv (på bildet). (Foto: Stina Guldbrandsen / UIT)

KRONIKK: Marc Carney og de liberale skal lede Canada i neste periode – med blikket vendt mot Europa

Marc Carney og Det liberale partiet skal lede Canada i den neste regjeringsperioden, som strekker seg over fire til fem år. 

I motsetning til da han nylig ble valgt som partileder, bør Carney denne gangen kanskje først og fremst sende en takk til USAs president Donald Trump – for hjelpen. For det var nettopp Trumps politikk og retorikk som klarte å samle canadiere på en måte man ikke har sett på lenge. Det er verdt å merke seg på Trumps 100. dag tilbake i maktens sentrum.

Siden Trump kom til makten igjen, har canadisk nasjonalisme og patriotisme vokst frem – drevet frem av trusler om å gjøre Canada til USAs 51. delstat og kraftige tollgrep, til tross for flere tiår med frihandelsavtaler. Reaksjonen blant canadiere var tydelig: sinne, men også en ny type samhold. 

Men denne nasjonalismen er ikke ekskluderende – det handler ikke om «Canada first», men snarere om at «Canada strekker ut». Det bør Europa merke seg.

En mykere, men undervurdert nasjonalisme

Trump har gjentatte ganger snakket om å gjøre Canada til en delstat – senest på selve valgdagen, via sin favorittplattform Truth Social. Tidligere i år vraket han handelsavtalen USMCA og innførte 25 prosent toll på canadiske varer, og 10 prosent på energi. Reaksjonen i Canada var en bølge av nasjonal stolthet, noe som vanligvis ikke preger det politiske landskapet der.

Dette har blant annet kommet til uttrykk i nasjonalsporten ishockey. I det siste har Canadas nasjonalsang, O Canada, blitt sunget med større kraft og følelse før kamper – spesielt når motstanderen er et amerikansk lag. Det har til og med forekommet noe så uvanlig som buing mot amerikanske spillere – et brudd med Canadas ellers høflige image.

Slagordet «Kjøp canadisk» preger reklameplakater og bussholdeplasser, ofte sammen med QR-koder som viser hvilke produkter som er laget i Canada. Mange har avlyst reiser til USA, og det canadiske utenriksdepartementet advarer nå reisende om at amerikanske myndigheter kan kontrollere både sosiale medier og elektronisk utstyr ved grensen.

Dette viser til noen av de kjerneverdiene som fortsatt mange canadiere vil stå for, inklusiv internasjonalt samarbeid, frihandel, og menneskelig rettigheter. Dette nye klimaet kan få varige konsekvenser for forholdet mellom Canada og USA – og samtidig åpne nye dører mot Europa.

Trump-faktoren

For bare noen måneder siden så det ut til at Det liberale partiet under Justin Trudeau gikk mot et klart valgnederlag. Nå har partiet fått nytt mandat til å styre landet. Det skyldes i stor grad kombinasjonen av Trumps handlinger og retorikk, og Carneys fremtoning som en kompetent, rolig og troverdig motvekt.

Det var forventet at Trump ville forsøke å endre forholdet til Canada i en ny presidentperiode. Men få forutså en full handelskrig – som enkelte mener kan komme Kina til gode. 

Til tross for Trumps kritikk av Putin, virker det fortsatt som hans «fredsavtale» kan innebære at Russland får store deler av Ukraina. Dette har skapt nye geopolitiske skillelinjer, der både Canada og Europa i økende grad settes til side.

Carney snur blikket østover

Allerede da Carney ble valgt som leder for Det liberale partiet – og dermed automatisk statsminister – viste han forståelse for de nye realitetene. I henhold til tradisjon skulle en ny canadisk statsminister først besøke USA, landets viktigste allierte. Carney valgte i stedet å reise til Europa.

Dette signaliserer et skifte i Canadas strategiske retning. Carney har stått opp mot Trump, svart toll med mottiltak, og vendt blikket mot Europa for å styrke samarbeidet. Dette gir også Europa en ny strategisk partner.

Som det nylig ble skrevet i Politico: «Europeiske ledere kan snart finne trøst i å ha en av sine egne sittende nord for grensen til USA.»

Carney har lovet at Canada skal bli mindre avhengig av USA, og hans pro-europeiske holdning gir håp om stabilitet og støtte til europeiske allierte. Økt handel står øverst på agendaen, og den eksisterende frihandelsavtalen mellom EU og Canada – CETA fra 2017 – vil danne grunnlaget for videre samarbeid.

Klima, energi og sikkerhet

Carney har justert enkelte klimatiltak – særlig for å vinne støtte i ressursrike provinser som Alberta og Saskatchewan – men i motsetning til USA, forblir klima en del av den politiske dagsordenen. Sammen med energi blir dette viktige samarbeidsområder for Canada og Europa.

Også forsvar vil få høyere prioritet. Canada har vist seg som en trofast støttespiller for Ukraina og for europeisk sikkerhet. Landet støtter NATO og ønsker økt forsvarssamarbeid. Selv om dette ikke erstatter USAs bidrag, styrker det den transatlantiske sikkerheten og de liberale verdiene som har vært under press fra høyrepopulistiske strømninger.

Et nytt partnerskap

Canada og Europa må nå handle raskt for å styrke sine bånd. Ikke fordi de skal konkurrere med USA, og heller ikke fordi de skal vende ryggen til Washington. Men med forente ressurser og felles verdier kan de bli sterke nok til å stå stødig i møte med framtidens geopolitiske utfordringer.