94 kommuner sier nei til kutt: Vil beholde maksgrenser for elever per lærer

7 hours ago 2

Et solid flertall av kommunene vil beholde lærernormen på skolenivå.
Utdanningsforbundet uttrykker glede over tendensen i høringsuttalelsene på Kommunekommisjonens forslag.
SV, MDG, KrF, Venstre og Rødt støtter nåværende modell, mens Senterpartiet og Høyre er åpne for en mer fleksibel løsning der kommunene kan få større innflytelse.
Regjeringspartiet Ap er i prosess, og har ennå ikke konkludert selv om flere fylkeslag har vedtatt lærernorm på skolenivå.
Kommunenes høringssvar reflekterer bekymring for færre lærere og større klasser hvis normen endres.

Blant 163 høringssvar vil 94 kommuner beholde lærernormen slik den er, viser høringsrunden etter forslagene fra Kommunekommisjonen.

Den regjeringsoppnevnte kommisjonen ville avvikle eller endre lærernormen for å gi kommunene større frihet til å fordele lærerressursene etter skolers ulike behov. Forslaget ble bejublet av kommunenes egen organisasjon, KS. Men altså ikke av selve kommunene.

94 kommuner vil beholde lærernormen.
55 kommuner vil flytte lærernormen til kommunenivå.
14 kommuner vil skrote lærernormen.

– Her har Kommunekommisjonen bommet. Man skulle sette seg ned og se på hvordan ting kunne bli enklere for kommunene, og så har man overhodet ikke truffet med forslaget om å skrote lærernormen, sier Ann Mari Milo Lorentzen til VG. Hun er 1. nestleder i Utdanningsforbundet og er selv barnehagelærer.

– Hvor overraskende er det at kommunene gir så stor støtte til en lærernorm på skolenivå – så lenge deres egen organisasjon KS er mot denne?

– Det er egentlig ikke overraskende, for det berører jo mange folks liv. Særlig ser vi et veldig stort engasjement blant foreldre. Mange er urolige for at hvis man skroter lærernormen, så får lærerne mindre tid til elevene, til barna deres. Da blir det færre lærere per elev i skolen og større klasser. Så jeg er ikke overrasket. Men det er jo et veldig stort engasjement i saken som bør overraske, svarer nestlederen i Utdanningsforbundet – og viser til over 7000 høringssvar. Mange av dem om lærernormen.

Dagens lærernorm

Lærernormen er en lovpålagt minstenorm for lærertetthet – eller hvor mange lærere det skal være til sammen i hver enkelt grunnskole.
Normen ble innført for å sikre nok lærere til elevene.
Den krever maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.
Normen gjelder i gjennomsnitt for hele skolen.

Nå forventer hun at regjering og storting følger opp de klare signalene som har kommet fra kommunene i høringsrunden.

– Stoler du på at de gjør det?

– 100 prosent sikker kan man vel aldri være, men vi håper at de vil lytte til de tydelige høringsinnspillene de nå har fått, svarer hun.

– Vil det ikke være mer fleksibelt at kommunene selv får styre lærerressursene etter eget behov?

– Vi mener jo at det ligger et rom innenfor dagens minstenorm for lærertetthet til å styre de behovene godt. Og så er det viktig for oss at hver enkelt skole har en minimumsnorm. Dette er den bemanningsnormen for lærere som alle skoler skal ha, og så er det en viss fleksibilitet innenfor den normen, mener nestlederen i lærernes desidert største fagorganisasjon.

– Bør ikke kommunene få ha selvråderett over sine lærere?

– Når vi ser dagens økonomiske situasjon i kommunene, så tenker vi at den normen på nasjonalt nivå er en sikkerhet for at et minimum av lærerressurser gå til skolene, og ikke minst til elevenes skoletilbud.

Slik det ligger an nå, kan SV, Rødt, MDG, KrF og Venstre gå inn for en lærernorm etter dagens modell.

Ap har ikke konkludert, selv om flere fylkeslag har sagt ja til å beholde lærernormen på skolenivå.

Senterpartiet heller mer i retning av en modell der en kommunal norm gir kommunene mer råderett og styring over egne lærere.

Ditt syn på lærernormen?

aDen bør gjelde på skolenivå, som i dag – for å sikre god lærertetthet på alle skoler.bDen bør gjelde på kommunenivå – slik at kommunene kan disponere lærere mer fritt.cDen bør skrotes – fordi den er en tvangstrøye for kommunene.

– Senterpartiet har ikke konkludert i saken ennå. Men vi vil se på muligheten for en mer fleksibel lærernorm, sier Erling Sande (Sp) som sitter i Stortingets utdanningskomité.

Der sitter også Julia Eikeland i Ap. Hun ønsker ikke å si noe før regjeringspartiet har konkludert.

Men etter at hennes- og kunnskapsministerens fylkeslag i Rogaland sa ja til lærernorm på skolenivå, var hun tydelig:

– Jeg er opptatt av at vi skal ha et tydelig krav om dette.
Og jeg er ganske sikker på at en fjerning av dagens lærernorm vil gå ut over antall lærere, sa Eikeland.

Ap og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun har for øvrig henvist til sitt eget partiprogram for denne stortingsperioden – der det står at partiet er for minstenormen for lærertetthet.

Lytter til lokalpolitikerne

Hege Bae Nyholt i Rødt er nestleder i fagkomiteen. Hun støtter i likhet med Eikeland (Ap) en lærernorm på skolenivå.

– Det er tydelig fra landets lokalpolitikere at de vil beholde en norm på skolenivå. Det er det viktig at vi på Stortinget tar til oss. Dette vil nok Rødt beholde, sier Nyholt – som minner om at partiet ennå ikke har behandlet dette.

Guri Melby

Partileder i Venstre

Fungerende leder i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget

Tidligere kunnskapsminister i Solberg-regjeringen

Samme posisjon inntar Venstre og fungerende komitéleder Guri Melby om en fortsatt lærernorm på skolenivå:

– Vi er for! Kortversjonen er at dette har gitt oss flere lærere. I en situasjon med enda mer skviset kommuneøkonomi enn da dette ble innført, er jeg helt sikker på at å fjerne normen betyr å fjerne lærere fra norske klasserom. Og det er vi imot, skriver Melby i en sms til VG.

Siren Julianne Jensen

Stortingsrepresentant i MDG, familie- og kulturkomiteen

Tidligere lærer i Hammerfest, Finnmark

MDG er ikke representert i Utdanningskomitéen, men stortingsrepresentant Siren Jensen følger fagkomiteen. Hun og MDG vil beholde lærernormen på skolenivå som i dag:

– Vi er skeptisk til å flytte lærernormen til kommunenivå. Da er risikoen for at noen skoler vil komme ut som tapere i lærerbemanning – for stor. Spesielt i kommuner med svak økonomi, sier Jensen som selv er utdannet lærer – og har jobbet i skolen i Hammerfest.

Kommunekommisjonen

7 av de 12 medlemmene går inn for å avvikle lærernormen. Blant disse syv er det to kommunedirektører og en som representerer KS.
4 medlemmer foreslår å beholde normen, men at den skal gjelde på kommunenivå, og ikke for hver enkelt skole som i dag. Blant disse fire er lederen i Fagforbundet, Mette Nord, og tidligere Ap-ordfører i Trondheim, Rita Ottervik.
Leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet, som representerer hovedorganisasjonen Unio i kommisjonen, tok dissens og ønsker å bevare normen som i dag.

(Kilder: Kommunekommisjonen og bladet Utdanningsnytt)

Fra før er det kjent at både KrF (som ser på seg selv som lærernormens far) og SV vil beholde lærernormen på skolenivå.

Høyre har en annen tilnærming:

– Høyre vil endre lærernormen slik at den blir mer fleksibel, for eksempel flytte den til kommunenivå, minner Høyres kommunaltalsperson Mudassar Kapur om. Han viser til vedtaket fra Høyre-landsmøtet.

Kapur utfordrer Ap om å bli enig med seg selv og bestemme seg:

– Er kunnskapsminister Nordtun og kommunalminister Skjæran for eller imot å gjøre endringer i lærernormen? De har hele tiden skjøvet høringen foran seg. Nå må de vise kortene sine til Kommune-Norge, krever Kapur.

Frp er eneste parti som vil skrote lærernormen både på skole- og kommunenivå.

På spørsmål om Frp vil videreføre lærernormen – svarer partiet:

– Nei. Frp mener at kommunene og den enkelte skole bør kunne bestemme selv, både når det gjelder antall lærere, hvilke kompetanser de krever av lærere og så videre.

Read Entire Article