Nå har politiet fått et nytt verktøy for å stanse barnebortføringer – før de skjer.
- Kripos etterlyser 89 norske barn internasjonalt etter grov omsorgsunndragelse.
- Politiet kan nå registrere barn som står i fare for å bli utsatt for barnebortføring, før de forsvinner.
- Politiadvokaten sier mange saker er blitt etterlyst siden ordningen ble innført i sommer.
VG har i høst avslørt hvordan familier flytter ut av landet for å rømme fra barnevernet i Norge.
På tre år har minst 72 barn forsvunnet når barnevernet mener det ikke lenger er trygt at de bor hjemme med foreldrene sine.
Tidligere har politiet kun hatt mulighet til å melde barnet savnet i det europeiske etterlysningsregisteret dersom barnet allerede hadde forsvunnet.
Men fra i sommer fikk politiet en ny mulighet til å registrere barn som kan være utsatt for barnebortføring før de faktisk er savnet.
– Når politiet, en av foreldrene eller barnevernet oppdaget at barnet var borte, så var det ofte for sent for å stanse dem, sier politiadvokat Shaista Jabeen Abid i Kripos.
– Foreldre og barn rakk å komme seg langt avgårde og ut av Schengen før bortføringen ble oppdaget. Da er det vanskelig å få barnet tilbake til Norge.
Mange nye henvendelser
Abid er påtalemyndighetens kontaktperson for internasjonale barnebortføringer og forteller at de har fått mange henvendelser fra politidistriktene siden ordningen ble innført i sommer.
Hun sier at Kripos har mottatt «noen titalls anmodninger» det siste halvåret, men det finnes ennå ingen statistikk på dette.
Per 1. desember 2025 er 89 norske mindreårige etterlyst internasjonalt etter grov omsorgsunndragelse – det som tidligere het barnebortføring.
Dette er både barn som er bortført fra barnevernet, eller fra en foresatt i Norge.
Saker over hele verden
Sakene er spredt over hele landet. VG har ettergått sakene for å se hva som skjuler seg i statistikken:
- Nordland politidistrikt etterlyser to barn. Barna har vært savnet i tre år. Det antas at de befinner seg i Somalia. Barna forsvant samtidig som barnevernet reiste sak om å overta omsorgen, men før vedtaket var fattet.
- Vest politidistrikt etterlyser to barn. Det antas at barna befinner seg i Thailand. Barnevernet hadde fremmet sak om omsorgsovertagelse, men mor tok med barna ut av landet før det ble iverksatt.
- Troms politidistrikt etterlyser to barn fra Syria. Barna har vært savnet i tre år. Barnevernet skal på forhånd ha blitt varslet om at det var frykt for at familien ville ta med barna ut av landet.
Fordi det sjelden er passkontroller på vei ut av Norge, er det først når barnet og familien forsøker å forlate Europa at de fanges opp.
– Det vil først og fremst kunne stanse bortførte barn når de skal krysse Schengens yttergrense. Om du for eksempel vil ta med et barn ulovlig til Dubai, vil du bli stanset på flyplassen enten du flyr fra Gardermoen, Gøteborg eller Arlanda. Det er der nettet slår inn, sier Shaista Jabeen Abid.
Hva skal til for at et barn registreres i SIS-registeret?
- Barnet må stå i fare for å bli bortført.
- Det må være ulovlig å ta barnet ut av landet. For eksempel etter en dom i en barnefordelingssak eller et akuttvedtak fra barnevernet.
Det er barneverntjenestene – eller foreldre som frykter bortføring – som må ta initiativ til å kontakte politiet i disse sakene.
Politiet vurderer om vilkårene for å melde barnet «forebyggende savnet» er til stede. Den endelige avgjørelsen tas hos Kripos.
– Jeg opplever at dette er et behov som politiet og barneverntjenestene har ønsket seg. Politiet har også arrangert informasjonsmøter og laget brosjyrer for å øke kunnskapen om denne muligheten, sier Abid.
Divisjonsdirektør i Bufdir
Bufdir opplyser til VG at muligheten for å forebygge bortføringer til utlandet, skal bli enda bedre kjent:
– Dette er en ny type registrering som foreløpig ikke er så kjent for barneverntjenesten. Bufdir skal sørge for at denne forebyggende etterlysningstypen blir bedre kjent hos barneverntjenesten, skriver divisjonsdirektør Anders Henriksen i en e-post.
Publisert: 26.12.25 kl. 10:57
2 hours ago
4












English (US)