80 organisasjoner og fagfolk advarer: – Ny barnelov kan skade utsatte barn

Blant organisasjonene som har signert oppropet er Redd Barna, UNICEF Norge, Krisesentersekretariatet og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). Også en rekke fremtredende fagpersoner innen psykologi, jus og voldsforskning har sluttet seg til.

– Med den nye loven blir det enda vanskeligere for de barna som trenger beskyttelse fra en forelder eller andre tilpasninger, sier Line Duesund Svendsen, juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, til VG.

«Likestilt foreldreskap»

Ifølge kritikerne er noe av det mest problematiske i den nye loven at den legger for stor vekt på såkalt «Likestilt foreldreskap» etter samlivsbrudd uten å ta tilstrekkelig hensyn til barn som lever med vold, overgrep eller omsorgssvikt.

Dette er likestilt foreldreskap

Det handler om at to foreldre i størst mulig grad skal ha likeverdig rolle og ansvar i barnets liv, både rettslig, praktisk og emosjonelt.

• Begge har foreldreansvar
• Begge har innflytelse på beslutninger om barnets helse, skole, bosted osv.
• Barnet har rett til kontakt med begge foreldre
• Omsorgen fordeles mest mulig jevnt hvis det er til barnets beste (men det er ikke det samme som delt bosted)
• I den nye barneloven er Likestilt foreldreskap er et hovedprinsipp, også etter samlivsbrudd.
• Det foreslås at felles foreldreansvar og like rettigheter skal være utgangspunktet – også når foreldrene ikke bor sammen.

Ifølge fungerende generalsekretær i DStine Sofies Stiftelse, Kristin Stokke, vil et stort antall barn ikke få det vernet som loven er ment å gi fordi konsekvensene av lovforslaget ikke er godt nok utredet.

Årlig kommer rundt 500 voldsutsatte barn og deres omsorgspersoner til Stine Sofie Senteret i Grimstad.

– Mange av barna har opplevd vold direkte fra den andre forelderen, eller de har vært vitne til vold mot en av foreldrene. De har likevel vært tvunget til samvær, selv om de er redde, forklarer Stokke i et presseskriv.

– Noen av barna har måttet ha samvær selv om de har bodd på krisesenter, hatt besøksforbud eller soner i fengsel. Vi vet til og med om barn som har måttet møte til samvær selv om de har levd på hemmelig adresse, skriver hun.

Juridisk rådgiver i Stine Sofies Stiftelse, Line Duesund Svendsen, utdyper:

– Det som allerede i dag er vanskelig for mange barn i risikofamilier, blir enda verre med denne loven. Den mangler gode grep for å styrke de mest sårbare barna og familiene som trenger hjelp, sier hun til VG.

Ny barnelov

• Barne- og familiedepartementet har lagt frem forslag til ny barnelov for Stortinget.
• Den nye loven er ment å erstatte den nåværende barneloven fra 1981, som anses utdatert i forhold til dagens familiestrukturer og samfunnsforhold.
• Proposisjonen ble godkjent i statsråd 10. april 2025, og er nå til behandling i Stortinget.
• Det er forventet at loven vedtas i løpet av 2025.

– Vil dempe konfliktnivået

Barne- og familieminister Lene Vågslid er stekt uenig i kritikken.

– Det viktigste jeg gjør som barne- og familieminister er å arbeide for en trygg og god oppvekst for alle barn. Jeg ville aldri fremmet et lovforslag jeg mente svekket barns rettigheter. Den nye barneloven styrker rettighetene til barn i Norge, og setter deres rett til trygghet og beskyttelse først, skriver hun i en e-post til VG.

<-Lene Vågslid

Barne- og familieminister

– Det er alltid barnets beste som skal legges til grunn, og lovforslaget legger opp til individuell vurdering av hver enkelt barns situasjon. Den nye barneloven er også tydelig på at retten til samvær ikke gjelder i tilfeller der samvær ikke er til barnets beste, skriver hun til VG.

Vågslid utdyper:

– I dag opplever mange foreldre at det første de må forhandle om etter et samlivsbrudd, er hvilken rolle de skal ha videre i barnas liv.

– Det som bør og skal være en samtale om hva som er best for barna fremover, kan bli en dragkamp om egen foreldrerolle og mulighet til å være involvert i viktige deler av barnas liv. Dette gjelder kanskje spesielt hvem som skal kunne bestemme flytting med barnet innenlands. Det mener jeg bidrar til å øke konfliktnivået ved samlivsbrudd, derfor foreslår vi å endre på dette, skriver Vågslid.

– Det fikk også støtte fra flere tunge høringsinstanser da vi hadde lovforslaget på høring, påpeker hun.

Ifølge barne- og familieministeren vil ikke likestilt foreldreskap komme i konflikt med behovet for beskyttelse:

– I alvorlige saker der det er risiko for vold og overgrep mot barn gjelder andre regler enn hovedreglene om delt daglig myndighet og samvær, og det er flere forslag som skal øke beskyttelsen av utsatt barn i den nye loven, skriver hun.

– Blir ikke hørt

Ifølge Line Duesund Svendsen i Stine Sofies Stiftelse opplever de likevel at deres argumenter ikke blir hørt.

– Vi har over flere år prøvd å ta opp at det er behov for en annen ordning for de barna som ikke skal følge det vanlige sporet, sier hun.

Oppropet krever at lovforslaget endres, og at det gjøres grundige konsekvensutredninger med tanke på utsatte barn.

Kritikerne etterlyser et bedre system for tverrfaglige vurderinger i saker der det er mistanke om vold og overgrep.

– Det bør være et løp i barneloven som gjør den til en lov som passer for alle barn, og ikke bare for dem med foreldre som samarbeider godt, sier Duesund Svendsen.

Ifølge Stine Sofies Stiftelse er dagens system for sårbart, og mange familier har ikke råd til å gå til domstolene for å få hjelp.

– Mange barn i risikofamilier fortjener et mye bedre støtteapparat rundt seg enn de har i dag, og det burde den nye barneloven sikret, mener Line Duesund Svendsen.