8. mars: Kvinner gjør mest av det mentale arbeidet hjemme

3 weeks ago 17

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

I Norge deler kvinner og menn i stor utstrekning på husarbeidet. Men det totale ansvaret for å ha oversikt over alt som skal gjøres er det – til tross for mange tiår med kvinnekamp – fortsatt kvinnen som står for.

Kvinnen tar ansvar for planlegging av husarbeid, måltider og ferier, bursdags- og julegaveinnkjøp, oppfølging av familien og barnas aktiviteter og avtaler. (Illustrasjonsfoto: NTB)

– Det er kvinner som i det store og hele tar på seg organisatorrollen for alt det praktiske i og rundt hjemmet. Det gjelder alt fra planlegging av husarbeid, måltider og ferier, bursdags- og julegaveinnkjøp og oppfølging av familien og barnas aktiviteter og avtaler, sier Anna Nordnes Helgøy, forsker ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Hun kaller organiseringen kvinner gjør i familien for «det mentale arbeidet».

I sin doktorgradsavhandling viser hun hvordan rollen som organisator går ut over kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet og i politikken.

Funnene er basert på undersøkelsesdata med mellom 1000 og 3500 personer.

Kategorien samkjønnede par er så liten at Nordnes Helgøy ikke kan si noe om ansvarsdynamikken i denne gruppen.

Jobben hjemme får konsekvenser

Kjønnsforskjeller i mentalt arbeid får konsekvenser. Hennes funn viser at kvinnens ansvarsbyrde som familieorganisator smitter over på andre arenaer. Det skaper kjønnsulikhet i samfunnslivet, på jobb og for politisk deltakelse.

– Alle mennesker har begrenset kognitiv kapasitet. Mye organisatorisk husarbeid vil lett ta opp plass som ellers kunne blitt brukt på engasjement i det offentlige rom, sier Nordnes Helgøy.

Hun understreker at dette er et tema det må forskes mer på.

Noen må ta ansvar for at hverdagen går opp

Det mentale husarbeidet handler om organiseringen av hjemmet og familien. Det kan, slik Nordnes Helgøy definerer det, sees adskilt fra det fysiske husarbeidet.

– Fysisk husarbeid er det man som regel tenker på som husarbeid, som oppvask og matlaging, mens det mentale husarbeidet organiserer disse oppgavene, forklarer hun.

Å lage mat (fysisk) skiller seg fra å planlegge familiens måltider (mentalt). Å vaske klær (fysisk) skiller seg fra å vite hvilke klesplagg som må være rene til barnas aktiviteter de neste dagene (mentalt).

Mentalt arbeid er, ifølge forskeren, grenseløst, kontinuerlig og usynlig. Det kan oppta mye kognitiv kapasitet.

I tillegg er det helt nødvendig for enhver husholdning. Noen må ta ansvar for at hverdagen går opp.

– Hvorfor tar kvinnen hovedansvaret for dette mentale arbeidet?

– Det vet vi dessverre for lite om. Det er utfordrende å forske på kjønnede mønstre som gjerne er tett knyttet til historiske og tradisjonelle kjønnsroller og samfunnsnormer det tar tid å bryte ned. Men vi prøver å analysere mønstre med mer og mer data og robuste metoder over tid, sier forskeren.

Hun peker på at både hennes og annen forskning på likestilling viser at kvinner gjennomsnittlig kjenner på mer press og dermed også mer stress rundt mentalt arbeid, enn hva menn gjør.

Nordnes Helgøy baserer også funnene sine på undersøkelser i Storbritannia.

– Studiene mine av Norge og Storbritannia kan ikke direkte sammenliknes., sier hun.

Hun mener funnene kan tyde på at land som Norge, med politikk for likestilling i familien, har bedre likestilling i arbeidslivet enn land som Storbritannia, som ikke har slike ordninger. Et eksempel på dette i Norge er at fedre får egen permisjon.

Har lett for å tenke at det holder å være best i klassen

Nordnes Helgøy syntes det er interessant å ta for seg Norge og Norden, som gjerne sees som likestillingens frontlinje.

– Det er interessant å se på hva som gjør at vi fremdeles ser kjønnsulikhet hos oss som har kommet aller lengst med hensyn til likestilling. Kanskje har vi hatt for lett for å lene oss tilbake og tenke at vi uansett er best i klassen og at vi tross alt har kommet langt, sier forskeren.

Hun understreker at det er gjort mye for likestilling i Norge, mer enn i mange andre land. Dette kommer tydelig frem i likestillingsindikatorer globalt, som Gender equality.

Om vi i Norge skal fortsette å være en banebryter for likestilling mellom kjønnene, må vi særlig se på det mentale arbeidet, mener hun.

Bidrar til stagnering av likestillingen

Forskeren mener det er god grunn til å tenke at kjønnsulikhet i mentalt husarbeid bidrar til en stagnering av likestilling generelt. Dette fordi ulikheten kan påvirke offentlig deltagelse både i arbeidsmarkedet og i politikken.

– Kvinner taper på det fordi de tar sjefsrollen som organisator i hjemmet. Dette kan gå ut over deres offentlige deltakelse, som er den arenaen man opparbeider seg økonomisk selvstendighet og velferd, sosial status og maktinnflytelse. Menn taper også på ulikheten. De blir mindre involvert i hjemmene sine, som ikke bare inkluderer «kjedelige» oppgaver, men også veldig meningsfylte aktiviteter som for eksempel omsorg for og samvær med barn, sier Nordnes Helgøy.

Historisk sammenheng mellom det private og det offentlige

Hun understreker at sammenhengen mellom det offentlige og det private er gjennomgående i kvinnekampen. Dynamikker og ulikhet i hjemmet påvirker det som skjer i det offentlige.

– Det er en tydelig historisk sammenheng mellom det private og det offentlige. I dag har den sammenhengen blitt mer kompleks og nyansert – men den er der fortsatt, sier hun.

– Det er den internasjonale kvinnedagen 8. mars. Hva tenker du bør gjøres for å utjevne kjønnsulikhetene i Norge og hvorfor er det viktig?

– Jeg tror vi gjør lurt i å granske oss selv opp mot stadig høyere standarder for likestilling. Det er fortsatt lønnsforskjeller mellom kjønnene i Norge, og det er systematisk ulik oppførsel på arbeidsmarkedet ved at kvinner og menn velger ulike yrker med ulike vilkår og arbeidstid. Og kvinner tar fortsatt hovedansvar hjemme. Det er ikke godt nok, selv om andre ligger bak oss. Mye mer forskning må også til for å finne ut hvordan vi skal endre på dette, sier Anna Nordnes Helgøy.