7 av 10 unngår eller prøver å kutte ned på ultra­prosessert mat

Sebastian Heggelund er 19 år og opptatt av hva han spiser. Fokuset er å holde seg mett, og å unngå ultraprosessert mat så langt det går.

Vi ble med 19-åringen på butikken for å se hvordan han finner frem i jungelen av ulike matvarer.

Han har satt seg godt inn i tematikken, og har laget noen huskeregler når han handler. Én av dem er å se på innholdsfortegnelsen på hvert enkelt produkt.

– Hvis listen er lang, er det mest sannsynlig ultraprosessert, sier han.

Men er det egentlig så enkelt?

Nesten 70 prosent av nordmenn prøver å spise mindre ultraprosessert eller å unngå denne maten så langt det går.

– Det er veldig lovende at folk er blitt så oppmerksomme. For vi har jo mye evidens nå: Ultraprosesserte kosthold skaper helseproblemer, råvarebaserte kosthold gjør det motsatte, sier Marit Kolby.

Hun har de siste årene hatt en av Norges sterkeste stemmer mot ultraprosessert mat.

I NRKs spørreundersøkelse sier de aller fleste nordmenn at de vet hva ultraprosessert mat er. Av dem svarer et lite flertall at det er vanskelig å finne ut om et produkt er i kategorien eller ikke:

– Vi har et matsystem som er oversvømt av produkter som ikke er bra for oss. Jeg skjønner kjempegodt at folk synes dette er vanskelig, sier Kolby.

Forvirring

Noen som hver dag merker interessen rundt denne maten, er gründeren bak appen «Trygg mat». Med den kan brukerne skanne strekkoden til matvarer for blant annet å få svar på om de er ultraprosesserte eller ikke.

På ettermiddagene blir matvarer skannet hvert femte sekund, ifølge statistikk selskapet har delt med NRK.

– Jeg laget først appen for meg selv. Ingredienslisten var ofte skrevet med liten skrift og var vanskelig å forstå, sier gründer Tormund Gerhardsen.

Gerhardsen forteller at det tok flere måneder å kategorisere alle matvarene riktig i appen.

– Det overrasker ikke i det hele tatt at forbrukerne blir forvirret. Bare fordi noen produkter har tilsetninger, betyr det ikke at de er ultraprosesserte, fastslår han.

Disse leverpostei-typene er eksempler. Begge inneholder flere e-stoffer, men bare én av dem er ultraprosessert:

Selv om leverposteien til venstre inneholder konserveringsmiddelet e200 og de surhetsregulerende midlene e270 og e327, er den ikke ultraprosessert. I den til høyre bidrar sju av 20 ingredienser til at den regnes som ultraprosessert.

Foto: Tuva Tagseth / NRK

Like matvarer, ulik prosessering

Tilbake på butikken er Sebastian Heggelund i ferd med å finne matvarer som ikke er ultraprosesserte.

Han er ganske sikker på at det å styre unna slik mat gjør noe med hodet hans.

– Jeg tenker klarere, det er ikke så tåkete. Og jeg har hørt at det skal være bra for kroppen, sier 19-åringen.

Han holder opp to knekkebrødpakker fra samme merke, og tar en titt på innholdsfortegnelsene.

– Det kan være veldig store forskjeller selv om varene ikke er så forskjellige, kommenterer han.

Og ganske riktig ...

Havre-knekkebrødet inneholder naturlig aroma og mono- og diglyserider av fettsyrer. Husman har ingen ingredienser som gjør at produktet regnes som ultraprosessert.

• NRK har skrevet andre artikler om ultraprosessert mat som har engasjert i det siste:

Selv om Heggelund er bevisst, hender det seg at han bommer på målet sitt om å unngå ultraprosessert mat.

– Jeg tipper det er ting jeg kjøper som jeg tror er helt rent, men som egentlig ikke er det.

Nova-klassifiseringen

Begrepet ultraprosessert ble introdusert i NOVA-klassifiseringen som kommer fra Brasil. Mat blir delt inn i fire kategorier:

NOVA-klassifiseringen er kritisert fra mange hold.

Helsedirektoratet er tydelige på at NOVA er direkte uegnet å bruke for å gi råd om hvilken mat som er bra eller dårlig for helsa, og at den bidrar til at det fort går i ball for folk.

– Følger man Nova-klassifiseringen slavisk, vil man jo kunne tenke at: «Ja, ja – dette potetgullet er jo ikke ultraprosessert, da kan jeg spise det ofte». Nei, det kan du ikke. For potetgull inneholder masse salt og mettet fett, sier Linda Granlund.

Ernæringsbiolog Marit Kolby presiserer at ingen ernæringseksperter anbefaler potetgull bare fordi varianten ikke er ultraprosessert – potetgull er utskeielse, okke som. I tillegg understreker hun at NOVA-klassifiseringen er misforstått:

– Den er ikke et forbrukerverktøy. Den er et forskningsverktøy. For å vurdere helseeffekter av kostholdet som helhet, er den fantastisk viktig.

– Folk går seg ville i detaljene

Ett enkelt tilsetningsstoff i en matvare kan bidra til at den går fra å være prosessert til å bli ultraprosessert. Veldig like matvarer kan derfor havne i to ulike kategorier, slik Sebastian Heggelund erfarte med knekkebrødene.

Andre eksempler finner vi i snacks-hylla.

Sørlandschips med havsalt er eksempelvis ikke ultraprosessert, mens Sørlandschips med paprikasmak er det.

– Kjøp det du liker best! Ingen av dem er sunne, så det er bare å tenke: Dette skal jeg ikke spise så ofte, sier Granlund.

Hun tror mange som har begynt å interessere seg for matens prosessering, har fått et uheldig detaljfokus.

– Detaljfokuset kan gjøre folk engstelige, og bidra til at en del får et anstrengt forhold til mat. Folk går seg ville i detaljene, sier Granlund til NRK.

Håpet hennes er at det økte fokuset på ultraprosessert mat betyr at folk spiser mindre kaker, kjeks, chips og godteri.

– Altså de bearbeidede matvarene som inneholder mye sukker, salt og mettet fett. Men hvis det betyr at folk er blitt redde for å kjøpe grovbrød bakt i fabrikk, har vi en uheldig utvikling.

Ja, mange er på villspor, mener også Marit Kolby.

Ber deg skifte briller

– Hvis man står i butikken på leting etter et mellommåltid, og ser på to puddinger og prøver å finne ut hvilken som er minst ille ... Da er du allerede langt vekk fra det som er det beste valget, sier Kolby.

Helt konkret mener hun du bør gjøre følgende: I stedet for å sammenligne to industriprodukter, ber hun deg finne råvareutgaven.

• Hva er råvareutgaven av pommes frites? Potet.
• Hva er råvareutgaven av friterte fiskefigurer til barn? Fiskefilet.
• Hva er råvareutgaven av Cheerios? Havregryn.
• Hva er råvareutgaven av smøreost på tube? Gulost.

Sånn kan du fortsette i en rekke matvarekategorier, sier hun. Og for å gå tilbake til mellommåltidet.

– Hvorfor velge pudding full av tilsetningsstoffer, når du kan velge cherrytomater og en ostebit? spør Kolby.

Plutselig er det mange matvarer du slipper å forholde deg til, sier hun, og mener dermed handleturene blir enklere. Ikke vanskeligere.

– Du slipper samme tankeprosess to ganger. Det er faktisk ikke så innmari vanskelig. Du må bare ta på deg nye briller.

De uenige er også enige

Linda Granlund i Helsedirektoratet støtter det å finne råvareutgaven av et bearbeidet produkt.

– Det er nok blitt litt steile fronter i debatten om ultraprosessert mat. Det vi er enige om, er at et råvarebasert kosthold gjør det lettere å spise sunt.

Granlund fastslår at det nettopp er dette de mener med formuleringer i kostrådene som «frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider», «spis minst mulig bearbeidet kjøtt» og «godteri, snacks og søte bakervarer bør begrenses».

– Men når du står der og prøver å forstå hvilken kokt skinke som er best, tenker jeg det er viktigere at du kjøper kokt skinke enn at du kjøper salami.

Kolby er uenig i at salami som sådan er verre enn kokt skinke med diverse tilsetningsstoffer. Hvis du vil ha detaljer om akkurat det, kan du lese mer her:

Uansett – ernæringsbiolog Kolby mener et stort problem er at Helsedirektoratet ikke er tydelige nok i sin anbefaling om å spise råvarebasert, og at kostrådene i langt større grad må få frem hva vi ikke bør ha i oss.

Helsedirektoratets råd er som lav hvisking sammenlignet med den voldsomme påvirkningen fra industrien som vil selge oss ultraprosesserte produkter, mener hun.

En negativ merkeordning tror hun er veien å gå.

• Chile har innført det:

Kolby har lenge kritisert nøkkelhullet – myndighetenes positive merking av sunnere matvarer. Ifølge henne er det altfor enkelt å smette inn i nøkkelhullet, noe som gjør at direkte usunne produkter har det velkjente, grønne merket.

Trafikklys på veien videre?

Hun ønsker seg et trafikklyssystem, hvor rødt lys betyr ultraprosessert.

– Vi trenger en merkeordning som veileder forbrukere i prosesseringsgrad også, sier Kolby.

6 av 10 støtter en merkeordning for ultraprosessert mat, og tror det vil hjelpe dem med å ta sunnere valg i butikk. Det viste en undersøkelse fra Opinion som kom i september.

Samme tendens kom frem i en landsrepresentativ undersøkelse i vår. Folk ble spurt om hva de helst vil ha hjelp med når de handler inn til middag. 1 av 3 svarte hjelp med å velge mindre ultraprosesserte matvarer.

• Flere foreldre er opptatte av ultraprosessert mat i barnehagen:

Linda Granlund i Helsedirektoratet mener en merkeordning som veileder i prosesseringsgrad har lite for seg.

– Grad av bearbeiding avgjør ikke hvor sunn eller usunn maten er, sier hun.

Verdt å nevne, er at merkeordninger med dagens regelverk er frivillige.

Så lenge det er slik, vil en negativ merkeordning neppe bli særlig mye brukt av produsentene, tror Granlund. Og om ordningen skulle bli obligatorisk, er hun likevel usikker på nytten.

– Å rødmerke en sjokolade vil ikke nødvendigvis tilføre forbrukeren ny kunnskap. Men det kunne muligens hatt noe effekt på industrien, som kanskje ville utviklet produkter med mindre sukker, salt og mettet fett for å unngå å måtte bruke merket.