450 fotballbaner med strandsone forsvinner årlig

– Det er litt som å rane våre etterkommere.

Lars Verket rister litt på hodet mens han padler rundt i Kanalbyen i Kristiansand.

Store boligblokker har reist seg i dette området de siste årene.

Flere er på vei.

I mange år har han undersøkt hver krik og krok av sørlandskysten.

I hans guide-bøker kan man lese om hvor det er hyggelig å gå i land fra kajakken.

Naturfilosof er han også blitt kalt.

Nå er han bekymret.

Stadig ser han eksempler på at strandsonen krymper. Brygger, veier, boligblokker og industri tar plassen der naturen dominerte.

– Det er helt umulig å sprenge noe tilbake til det naturlige utgangspunktet. Da er det kjørt, altså.

En flekk her og en flekk der

Sjøutsikt. Eller helst egen brygge.

Hvem vil ikke ha det?

Reglene for å bygge i strandsonen i Norge er kjempestrenge.

Det har de vært, i økende grad, helt siden 60-tallet.

I hvert fall på papiret.

Men byggeprosjekter i 100-meters beltet pågår kontinuerlig.

Se bare på dette området i Tromøysund utenfor Arendal.

Et område med mye utbygging i Tromøysund ved Arendal. Slike finnes det svært mange av rundt forbi i Norge.

norgeibilder.no

Tallene NRK har hentet inn viser at det igangsettes mellom 3000 og 4000 byggeprosjekter i strandsonen hvert år.

Av stort og smått tilsvarer det rundt 10 godkjente tiltak hver dag, året rundt.

På grunn av lang saksgang og ankemuligheter er 2022 det siste året med fullstendig oversikt.

9000 fotballbaner

Statistisk sentralbyrå har oversikten.

64 millioner kvadratmeter er et tall som det er vanskelig å skjønne.

Men det er arealet med strandsone som har blitt bygget ned de siste 20 årene.

Det tilsvarer over 9000 fotballbaner.

Legger du banene på en rekke, så når du fra Oslo til Bodø.

Er det mulig, spør du deg kanskje nå?

Ja, tallenes tale er klare. Men strandsonen omfatter her også arealet langs større elver og rundt innsjøer.

Les SSB sin definisjon.

Vanskelige saker

Nylig var politikere i Kristiansand samlet for å lære mer om strandsone-saker.

Ordfører i byen, Mathias Bernander (H), opplever at strandsone-saker ofte er vanskelige å behandle.

– Det er to veldig sterke hensyn og to vanskelige avveininger. Den ene er bevaring av strandsona. Hensyn til allmennheten mot den private eiendomsretten.

I Kristiansand ble det i fjor vedtatt 25 dispensasjoner, som gav utbygger tillatelse til å bygge i strandsonen.

Det er slett ikke uvanlig, og skjer i de fleste kommuner.

Store prosjekter, slik som på Dvergsnes, er blitt vedtatt. Her er det bygget både i og nær 100-meters beltet.

Store prosjekter i Kristiansand, slik som på Dvergsnes, er blitt vedtatt og bygget i og nær 100-meters beltet. Her seg man bilder fra 2001 og fra 2022.

norgeibilder.no

Bernander svarer slik på spørsmål om en kommune er avhengig av å gi en del dispensasjoner for å få til god byutvikling.

– Vi har sett at det har blitt mange dispensasjoner. Derfor vil vi gå i gang med en jobb for å se om man kan få enda bedre byggegrenser, som er tydelig på hvor det er uaktuelt å gjøre tiltak.

– Synd det er blitt sånn

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen ønsker en strengere håndtering av det han mener er et godt regelverk fremover.

– Det er ingen tvil om at det gis altfor mange dispensasjoner fra det regelverket. Over 60 prosent av sakene vi ser, er dispensasjoner. Det er synd.

Han sier også at regjeringen vurderer endringer dersom ikke utviklingen bremser opp.

– Det er godt mulig, og vi er åpne for det. Det har jeg vært tydelig på for eksempel til kommuner rundt Oslofjorden, at hvis man ikke selv er sitt ansvar bevisst, må vi vurdere strengere tiltak.

– Vi har vært for dårlige

Statsforvalter Gina Lund i Agder sier strandsone-politikk er noe av det viktigste hun driver med.

Når NRK viser henne statistikken for hvor mye strandsone som er blitt borte på 20 år, sier hun rett ut at de strenge reglene ikke har vært fulgt godt nok opp av stat og kommune.

– Hvis vi skal ta vare på strandsonen og allemannsretten i Norge, så er det på tide å sikre tettere prosesser og sterkere gjennomgang av kommunenes dispensasjonsvedtak.

Statsforvalteren er ofte inne som «vaktbikkje» i byggesakene som trenger dispensasjon.

– 9000 fotballbaner på 20 år. Gjør dere jobben deres som vaktbikkje godt nok?

– Vi vet at det er en utstrakt dispensasjonspraksis, og vi følger opp den overfor kommunene. Men tallenes tale viser jo at man kan stille spørsmål ved om de nasjonale interessene har vært godt nok ivaretatt.

Tallene fra SSB viser at utbyggingstempoet er gått litt ned siden forrige 20-års periode.

Men det forsvinner fortsatt et areal tilsvarende fire fotballbaner per dag.

Statsforvalter Lund sier det også er et ressursspørsmål å få ned tallene.

– Kapasiteten vår til å følge opp dispensasjonsvedtak, den har ikke vært god nok. Og den er vi opptatt av å styrke.

Ingen vei tilbake

Lars Verket kikker opp mot de massive blokkene i Kanalbyen i Kristiansand.

Han har sett mange slike reise seg de siste 20 årene og sier det er sum-effekten av mange små ting som er problemet.

Likevel mener det ikke er helt svart.

– Når man bygger slik som dette, blir det jo på en måte mer tilgjengelig for allmennheten enn da det var industri her.

Men han mener politikerne må klare å bremse utviklingen fremover.

– Jeg kan kjenne på litt sånn øko-sorg. Naturen kommer jo ikke tilbake.