3 forskere om hva mobil­bruken gjør med oss

Nylig kom regjeringen med nasjonale skjermråd til barn, unge og foreldre. De skal bidra til å fremme god helse og finne god balanse mellom skjermbruk og andre aktiviteter. 

Kan vi alle ha nytte av å bli mer bevisste på mobilbruken? 

Tre eksperter oppsummerer hva forskningen sier om konsekvensene. 

Ser en kobling til psykisk helse

Jens C. Skogen, forsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Privat)

Mange studier har funnet sammenheng mellom bruk av sosiale medier og dårligere psykisk helse, forteller Jens Christoffer Skogen ved Folkehelseinstituttet.

Det gjelder spesielt hos unge, men er også sett hos voksne. Det er funnet sammenheng mellom mye skjermbruk og symptomer på angst, depresjon, stress og at man rapporterer om lavere livskvalitet, sier Skogen. Han forsker selv på bruk av sosiale medier og psykisk helse blant barn og unge.

Men ikke all forskning viser det samme.

Det er utfordrende å si noe om årsakssammenheng, påpeker Skogen. 

Altså: Er det høy skjermbruk som skaper problemene? Eller er det slik at personer med psykiske vansker bruker mer tid på mobil og TV?

– Det er nok slik at det går litt i begge retninger. Det ene kan forsterke det andre, sier Skogen. 

Samtidig rapporterer unge også om positive opplevelser med sosiale medier. 

Over internett kan vi pleie forholdet til dem vi kjenner og føle oss mindre ensomme.

Bruker mindre tid på andre ting

Ole Petter Hjelle er lege og førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet. (Foto: Høyskolen Kristiania)

Ole Petter Hjelle er lege, forsker ved Universitetet i Innlandet og leder av ABEL-Instituttet. Han har skrevet boka «Det digitale dopet - hvordan bli kvitt skjermavhengigheten». 

– I 2010 ble iphonen allemannseie. Det er ikke sett så mye på langtidskonsekvensene, sier Hjelle. 

Voksne bruker i gjennomsnitt nesten fire timer foran skjerm på fritiden daglig, ifølge Nordisk Monitorering.

– Bruker du fire timer på skjerm, bruker du fire timer mindre på noe annet, sier Hjelle. 

– Vi vet at skjerm er en tidstyv, den stjeler tid fra andre aktiviteter som vi vet er viktig for helsa.

Et funn fra forskningen er at når vi er mye på skjerm, blir det mindre fysisk aktivitet, søvn og sosial kontakt, forteller han. 

– Her har vi tre av bærebjelkene for god livskvalitet. 

Mye tyder på at hvis du bruker mye skjerm, men likevel er sosial, aktiv og sover godt, forsvinner de negative effektene ved skjermbruk, sier Hjelle.

– Det er et tegn på at det er manglende annen aktivitet som er hovedproblemet, ikke skjermen i seg selv. 

Hvis du bruker mye skjerm, men likevel er sosial, aktiv og sover godt, forsvinner de negative effektene, sier forsker Ole Petter Hjelle. (Foto: YanLev Alexey Sizov/ NTB)

Sosiale medier – et unntak 

Det er ett unntak, sier Hjelle:

– Jo mer tid du bruker på sosiale medier, jo større sannsynlighet for å få dårlig mental helse, sier Hjelle. 

– Man kan spekulere på hva som er høna og egget. 

Det er imidlertid nyere studier som tyder på at det er årsakssammenheng, sier han. 

– Hva kan det handle om? 

– Det vet vi ikke helt sikkert. 

Men det er hypoteser. Den Hjelle anser som sterkest, kalles sammenligningshypotesen. 

Sammenligner oss med andre 

Denne hypotesen handler om at verdien vi setter på egne liv og hvordan vi har det, avhenger av hvordan vi opplever at menneskene rundt oss har det, sier Hjelle. 

– Vi bruker andres liv som målestokk på hva vi synes om eget liv. Det som kjennetegner sosiale medier, er at folk ofte legger ut glansbilde-versjoner av livene sine. 

Innlegg om romantiske middager, treningsturer og forfremmelser kan gi inntrykk av at andre har et mye bedre liv enn deg. 

Det kan gjøre noe med din egen mentale helse, sier Hjelle. 

 – Barn og unge har et selvbilde som fortsatt er dynamisk og er mye mer utsatt for å bli negativt påvirket enn voksne. 

Lokkes til å se på ting du ikke har valgt selv

Steinar Krokstad er professor i sosialmedisin ved NTNU. (Foto: NTNU)

Steinar Krokstad er professor i sosialmedisin ved NTNU og forsker på sosioøkonomiske årsaker til dårlig helse.

Også han trekker fram sosial sammenligning som en årsak til koblingen mellom  sosiale medier og dårligere psykisk helse. 

I tillegg peker han på at plattformene er avhengighetsskapende.

Folk lokkes til å bruke tid på plattformen ved hjelp av automatisk nytt innhold, sporadiske belønninger i form av likes og kommentarer og ved å fremme engasjement, sier Krokstad. 

– Du lokkes til å bruke tid på ting du egentlig ikke er på jakt etter, men får servert. 

Det tredje Krokstad trekker frem, er at plattformene er persontilpasset. 

– Hvis du begynner å få problemer og er opptatt av ting som er skadelig og negativt, får du mer av det. 

Folk som er i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse, kan få opp mer innhold om mat,  kalorier og slanking.

Påvirkes konsentrasjonen? 

En bekymring som har vært trukket frem, er at mobilvanene våre ødelegger evnen til konsentrasjon. Er det noe i dette? 

– Det er ting som tyder på at det å ofte bli eksponert for glimtvise inntrykk og stadige avbrytelser i alle fall gjør noe med oppmerksomheten der og da. Det er et større spørsmål om det har noen varige effekter. Det er uklart i forskningen, sier Jens Christoffer Skogen.

Det er i alle fall lett å bli avbrutt når varsler skal sjekkes. 

– Verken voksne eller barn kan egentlig multitaske. Det du gjør, er å bytte mellom aktiviteter raskt. 

Mye av forretningsmodellen bak sosiale medier er å distrahere folk vekk fra det de holder på med og over på teknologigigantenes plattformer, sier Ole Petter Hjelle. 

– På Snapchat og Tiktok blir man servert korte videoer med raske sceneskifter, som gir en umiddelbar belønning. Dette er som digitalt godteri for barne- og ungdomshjerner. 

En konsekvens av dette er at man lett blir distrahert og ukonsentrert. Det kan gå ut over læring og sosiale relasjoner, mener Hjelle. 

– Mye tyder på at vår kollektive evne til å konsentrere oss om oppgaver har blitt dårligere. 

Om man får problemer med konsentrasjonen på grunn av mobilen, kan det misforstås som et symptom på ADHD eller forsterke symptomene hos dem som har det, sier Hjelle. 

– En slags oppvåking

Steinar Krokstad mener det er tydelig at smarttelefoner og sosiale medier har hatt en negativ effekt på psykisk helse, spesielt hos unge. 

– Det har blitt en slags oppvåkning. Jeg tror mange foreldre har hatt problemer med hvordan hverdagen til barna skal se ut, med det utrolige kommersielle trykket mot å digitalisere barndommen. 

I starten var det usikkert hva slags konsekvenser det hadde, sier Krokstad. 

– Det har blitt tydeligere og tydeligere at dette er et kjempeproblem. Når forskning viser det, kjenner folk seg igjen. 

– Det har blitt en ny bevissthet om at vi har blitt forført. Nå må vi ta tilbake våre og våre barns liv. 

– Skjellsettende endringer

Krokstad jobber med HUNT - Helseundersøkelsen i Trøndelag. Det er en stor befolkningsundersøkelse som har pågått siden 1984. 

Han og kollegene har studert helsedata hos befolkningen mellom 2006 og 2017. 

– I løpet av det tiåret skjedde det en dramatisk forverring av hva ungdom og unge voksne rapporterer om helsen sin. 

Den negative utviklingen startet rundt 2010 til 2012. Forskning fra andre land viser det samme, ifølge Krokstad. 

På denne tiden ble smarttelefoner allemannseie. 

HUNT-studien viser en dobling i andelen unge og unge voksne som rapporterer om psykiske plager i løpet av et tiår, sier Krokstad. 

– Det er egentlig helt skjellsettende skarpe endringer over et kort tidsrom. 

– Vi har spekulert på hva som skjedde i ungdomsbefolkningen.

Den sterkeste hypotesen mener de er at det handler om skjembruk og sosiale medier. 

Fra HUNT: Angstplager hos kvinner i 1995-1997, 2006-2008 og 2017 -2019. (Illustrasjon: Steinar Krokstad)

Godt voksne har fått bedre psykisk helse

For kvinner i 50- 60- og 70-årene ser forskerne en bedring i psykisk helse de siste ti årene i HUNT-undersøkelsen. 

– Det er også mange på min alder som tar seg i å skrolle på telefonen. Men jeg tror vi vet hva livet er uten og lettere kjenner på det positive ved å legge vekk telefonen – og risikerer heller ikke å bli utenfor sosialt, sier Krokstad.

Sosiale medier kan også ha positive effekter, som muligheter for nettverksbygging, å oppleve støtte eller uttrykke seg. Krokstad tror voksne kan ha fått mer av dette. 

Akademisk debatt

Ikke alle er enige i at smarttelefoner og sosiale medier er skyld i at unge rapporterer om dårligere psykisk helse. 

– Det har vært en akademisk krangel rundt dette. Noen sier at dette vet vi ingenting om, at vi har dårlig evidens. 

 – Telefonen og teknologien har påvirket oss alle sammen. Det gjør det veldig vanskelig å forske på, for ingen er ueksponert, sier Krokstad.

Studier som ser på forskjell i tidsbruk mellom individer, finner effekter, men de er ikke veldig tydelige, sier Krokstad. 

Det som kompliserer bildet, er at enten vi bruker mobilen mye eller lite, blir vi fortsatt påvirket av kulturendringen. Du kan for eksempel uansett føle uro for å gå glipp av noe.