240.000 personer står uten jobb, skole eller trygd

Da Bona kom til Norge for litt over fire år siden hadde han ikke jobb, skole eller ytelser fra Nav.

Altså ingen som helst inntekt.

Han kunne heller ikke norsk.

Bona kom til Norge fordi han giftet seg med en nordmann. Mannen hans forsørget ham den første tida.

– Alt var vanskelig, til og med å gå på butikken. Jeg skjønte ikke hva folk sa og de skjønte ikke meg heller.

En jobb føltes langt unna.

Bona syntes det var kjedelig bare å stelle hjemme.

– Jeg er dårlig til å lage mat og stelle hus, sier Bona og ler.

Men det tok ikke lang tid før Bona fikk ting til å skje.

Fant en vei inn

Gjennom kjente fikk han tips om å ta kontakt med karriereveiledere ved Innlandet fylkeskommune.

Kursen ble staket ut.

Det ble Bonas vei ut av gruppa med nesten 240.000 personer som står helt utenfor det meste og helt uten inntekt.

Nå har Bona lært seg norsk, og er møbelsnekkerlærling i et snekkerfirma i hjemkommunen Eidskog.

Bona er storfornøyd med livet.

– Jeg liker jobben veldig godt. Den passer erfaringen jeg har fra Thailand. Familien min er møbelsnekkere, sier Bona.

Tonje Fyhn, avdelingsleder ved Norsk forskningssenter Norce er bekymret for at ikke alle klarer seg like bra som Bona.

– Oppsiktsvekkende stor gruppe

– Dette er en oppsiktsvekkende stor gruppe som vi vet oppsiktsvekkende lite om, sier Fyhn.

Hun tror mange kan være i en sårbar situasjon, uten tilgang på helsetjenester og velferdsordninger.

– Det er grunn til bekymring. Dette er folk som lever under radaren, sier Fyhn.

Hun tror det er store forskjeller mellom folk i denne gruppen. Fra de som klarer seg bra, og som har tatt et bevisst valg, til de som trenger støtte av det norske velferdssystemet, men som ikke vet eller klarer å ta dette initiativet selv.

– Systemet vårt forutsetter at folk selv oppsøker hjelp. Dette skaper glippsoner, der de som trenger det mest, faller gjennom, sier hun.

Hun tror også at noen av dem kan tjene til livsopphold gjennom svart arbeid eller annen kriminalitet.

– Mange velger å stå utenfor

Ulf Andersen som er statistikksjef i Nav, tror at det store flertallet av de 240.000 som står utenfor, har valgt frivillig å stå på utsiden av arbeidslivet.

– Mange velger å være hjemmeværende fordi de har små barn, og klarer seg bra økonomisk med en inntekt. Jeg tror at mange har valgt å stå utenfor av gode grunner, sier Andersen.

Han mener at det likevel er grunn til bekymring for denne gruppen.

– Noen av dem kan nok også være mennesker som kan ha falt mellom to stoler, og kan være i en slags sårbar situasjon, og som sliter med å få innpass i arbeidslivet.

Over 70.000 er i aldersgruppa mellom 20 og 30 år.

– Det positive er at antallet personer i Norge som står helt uten inntekt har gått ned fra nesten 300.000 i 2019 til under 240.000 ved utgangen av 2023, sier Andersen.

Han forklarer det med at et presset arbeidsmarked etter koronapandemien gjorde at arbeidsgiverne senket kravene og ga muligheter til flere.

Arbeidsministeren: – Jeg er bekymret

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er også bekymret.

– Selv om tallene går i riktig retning, så bør det bekymre oss at over 240.000 lever uten inntekt. Det har store konsekvenser, først og fremst for den enkelte, men også for oss som samfunn, sier Brenna.

Hun mener det må gjøres mer for å få flere ut i jobb.

– Derfor har regjeringa innført flere tiltak for å få flere i jobb og færre på trygd, spesielt for unge. Vi må se ungdommen og gi de tidlig, tett og tilpasset oppfølging. I år har vi styrket dette arbeidet både med økte midler og flere folk som kan følge opp.

Å være i jobb gir selvstendighet i eget liv, mener hun.

– Systemet skal hjelpe de som trenger det. Samtidig har folk også et selvstendig ansvar for selv å bruke tilbudene og ta kontakt med Nav.

Krever nasjonal kartlegging

Fyhn mener gruppen som står utenfor er såpass stor, at den bør kartlegges nasjonalt.

– Gruppa utgjør nesten 5 prosent av befolkningen. Vi må vite sikkert om dette er mennesker som har valgt å stå utenfor, eller om de lever på sidelinjen av samfunnet. Uten kunnskap risikerer vi at sårbare personer forblir uten hjelp, sier forskeren.

Hun mener at Nav og Helsedirektoratet bør dele data for å finne ut mer om hvem i samfunnet dette gjelder.

– Mange av disse kan ha alvorlige helseutfordringer eller livssituasjoner som gjør at de trenger hjelp. Men uten at vi vet mer, kan vi ikke treffe målrettede tiltak, sier Fyhn.

Drømmen om et selvstendig liv

Ved snekkerfirmaet i Eidskog sager Bona nok en planke til det som skal bli til en kjøkkeninnredning på ei hytte.

– I Norge er det mange muligheter til å få jobb. Jeg kjenner flere som har fått hjelp, også fra Nav, sier Bona.

Målet hans er å ta fagbrev når læretiden er ferdig, om ett og et halvt år.

Sjefen hans, Rune Fagerli, håper å ha en jobb å tilby ham når Bona har fått fagbrevet.

– Det blir stadig færre som kan faget. Han kan mye fra før, og med opplæring i nye maskiner fungerer han godt i jobben. For oss er han et kjempebidrag.

Det neste målet etter fagbrev og jobb, er førerkort.

– Jeg vil klare mer selv. Det er viktig for meg, sier Bona.