2024 ble tidenes varmeste år – Alf Inge gikk i T-skjorte i desember

Aldri har de opplevd et varmere år i Tromsø, Kirkenes, Harstad, Skibotn, Svolvær og Alta.

Væråret 2024 går inn i historiebøkene med en rekke varmerekorder flere steder i landet. Og de seks stedene nevnt over er bare noen av de stedene hvor det i fjor ble satt ny temperaturrekord.

Den varmeste desemberdagen fikk de i Tafjord på Sunnmøre. Der kunne Alf Inge Tafjord pusse båten sin i bare T-skjorta månedens første dag, mens det ble målt ny norsk desemberrekord med 18,7 varmegrader.

– Det er fin temperatur for båtpuss det, sa Tafjord for en drøy måned siden.

Den gamle rekorden for desember var på 18,3 grader, og ble satt på Sunndalsøra i 1998.

Menneskeskapte klimaendringer

Flere av de rekordvarme stedene i nord har avvik fra normalen med 1,4 grader eller mer.

– Middeltemperaturen for vår målestasjon i Tromsø endte på 4,8 grader. Dette er den høyeste årsmiddeltemperaturen som er målt på denne stasjonen, sier klimavakt ved Meteorologisk institutt, Lillian Kalve, til NRK.

– Det er særlig høye temperaturer ifra mai til september som trekker middeltemperaturen opp.

Flere steder, som på målestasjonen ved Trondheim lufthavn Værnes i Trøndelag, ble 2024 det tredje varmeste året som er målt siden målingene startet i 1946.

På spørsmål om man med to streker under svaret kan si at temperaturrekordene og avvikene i fjor skyldes menneskeskapte klimaendringer, svarer Kalve:

– Klimaendringer er både naturlige og menneskeskapte, men den voldsomme økningen de senere årene blir koblet til menneskelig aktivitet på jorden, særlig økende utslipp av klimagasser. Det er særlig utslipp fra karbondioksid (CO₂) fra fossil energi som er årsaken til temperaturstigningen, svarer hun.

Kalve forteller videre at temperaturavvikene man nå ser, er noe som spesielt har kommet med den industrielle revolusjonen, særlig fra midten av 1990-tallet.

Skisamling uten snø?

Nært varmerekord ble det også på Sognefjellshytta, hvor snøen de siste årene har smeltet bort på sommerskisenteret.

Det er et sted hvor langrennslandslaget år etter år har reist for å forberede seg foran en ny sesong.

Ved gjentakende temperaturavvik slik de man ser i 2024, vil dette kunne føre til flere konsekvenser som folk vil merke, forteller Kalve:

– Tregrensa blir høyere, mer nedbør, mer vekslende vær, mer vekslende mellom med pluss og minusgrader, og mye mer.

På Svalbard truer global oppvarming Svalbards arktiske status:

Det er ikke bare på Sognefjellet lite snø skaper problemer. På Folgefonna skisenter i Vestland ble anlegget stengt for turister i slutten av juli som følge av lite snø. Tilsvarende skjedde året før, da anlegget, som normalt stenger i september/oktober, stengte før august.

Dårlig økonomi og issmelting førte til at anlegget, som var et av Europas fremste sommerskisenter, la ned driften i slutten av november i fjor.

– Hva vil slike temperaturer ha å si for de mange breene i Norge, slik som Jostedalsbreen og Folgefonna?

– Breene våre smelter og de vil på sikt forsvinne om vi fortsetter å pøse ut klimagasser, sier Kalve.