14 år i Norge uten pass: – Det er veldig flaut og slitsomt

4 hours ago 3

Kortversjonen

Jasmines (16) familie har bodd i Norge i 14 år uten pass eller BankID.
Familien er statsløse «bidun» fra Kuwait og får ikke mulighet til å søke om statsborgerskap.
UDI mener moren ikke har klart å dokumentere identiteten sin.
Familien opplever store utfordringer i hverdagen uten identitetspapirer.

Moren reiste fra Kuwait, og søkte asyl i Norge for 14 år siden, men den norske stat mener hun ikke er den hun utgir seg for å være.

Siden 2011 har Jasmine og hennes tre søsken levd et liv uten mulighet til å reise utenlands, bestille varer på nettet, delta på skoleturer, eller muligheten til å overføre penger.

– Det er veldig flaut. Jeg får ikke gjort noe av det andre gjør. Folk sier: «Kan du vippse meg?» og jeg svarer: «Nei, jeg har ikke vipps», og de bare «Hæ?» Jeg må bruke kontanter.

Familien sier de er bidun. Et folk som bor på grensen av flere land i Midtøsten, og som i Kuwait anses som statsløse.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) finnes det minst 92.000 statsløse i Kuwait.

– Det er veldig slitsomt å være ung i Norge uten pass og bankkort. Jeg føler meg ikke som et vanlig barn. Vi er ikke lik andre, selv om det eneste som skiller oss er passet, sier Jasmine.

– Jeg har gjort alt det norske gjør. Gå på ski, dra på hyttetur. Vi er veldig integrert, men vi får ikke norsk pass fordi UDI ikke tror oss. Folk blir sjokkert når de får høre at vi har bodd her i 14 år uten pass.

Utlendingsdirektoratet (UDI) mener at familien ikke er kvalifisert til å søke om statsborgerskap i Norge. Direktoratet ønsker ikke å kommentere familiens fremstilling av saken. I en e-post til VG skriver UDIs presse- og samfunnskontakt Per-Jan Brekke følgende:

– Vi har likevel stor forståelse for at det for både henne og barna har medført en belastning å leve i Norge med en begrenset tillatelse.

Bidun i Kuwait/Irak

Biduner er en etnisk gruppe med røtter i Kuwait som ble statsløse etter at Kuwait erklærte uavhengighet i 1961.
Etter Gulfkrigen (1990–91) flyktet mange til Irak, der noen senere ble tilbudt irakisk statsborgerskap.
De statsløse lever ofte under vanskelige forhold uten tilgang til grunnleggende tjenester som helse og utdanning.
Mange mangler nødvendige identitetspapirer, noe som forsterker diskrimineringen og begrenser deres rettigheter.

Kilde: Landinfo.

Jasmine bodde sine første år på asylmottak på Moi i Rogaland. Her ble også lillebroren hennes født på norsk jord. Han er derfor den eneste i familien med norsk statsborgerskap.

– Han spør om vi kan reise på ferie, men det kan vi ikke. For hvem skal ta ham med?

Familien har nemlig ikke gyldige identitetspapirer som tillater utenlandsreiser. De sier de ikke engang kan reise til Sverige. I dag har de kun begrenset oppholdstillatelse, som de stadig må søke om fornyelse.

Angrer på at hun kom

Moren til Jasmine ønsker å være anonym. Hun frykter folk vil baksnakke henne og for rasistiske kommentarer, men hun vil dele erfaringene sine med UDI.

Før hun setter i gang, understreker hun at hun er takknemlig for mulighetene og hjelpen hun har fått av både staten og nordmenn, men at hun likevel vil kritisere den norske lov.

VG møter en alenemor som beskriver en tilværelse av håpløshet og maktesløshet.

Kvinnen sier hun angrer på at hun kom hit.

Hun sammenligner seg med de som kom samtidig som henne i 2011.

– Alle folka har kjøpt hus, bil, fått fulltidsjobb, noen har flyttet fra Norge. De sier til meg: «Stakkars deg, du venter fortsatt. Hvorfor? Hvorfor sitter du i Norge?»

– Vi er her fordi jeg hørte fra min søster at Norge er frihet. At jeg ville få pass for meg og mine barn, sier hun.

– Hvorfor reiste du fra Kuwait?

– Mine besteforeldre ble født i Sahara-ørkenen, så vi er statsløse. Jeg fikk et kort, men ikke pass. Med dette kortet kan vi ikke kjøre bil, kjøpe hus eller få jobb. Barna kunne ikke engang gå på skole. Derfor dro jeg til Norge for å få et hjem, jobb og leve et liv.

Moren legger til at hun aldri var fattig, og kom ikke til Norge for pengenes skyld, men i håp om å få rettigheter.

– Jeg hørte at Norge var menneskehetens land, et frihetsland, men det er ikke frihet her. Norge er en begravelse. Det må du skrive, at Norge er en stor løgn, sier hun til VG.

Kan ikke søke statsborgerskap

Ifølge UDI er Khalaf og hennes tre eldste barn de eneste i Norge som er oppgitt som statsløse bidun fra Kuwait som har en begrenset tillatelse i Norge.

UDI sier de er godt kjent med vanskelighetene som oppstår som følge av å oppholde seg i Norge uten at ens identitet er avklart.

– Vi vet også at dette kan medføre en ekstra belastning for barn som er rammet av dette. Det er imidlertid foreldrenes ansvar å avklare seg og sine barns identitet, skriver Brekke.

På den andre siden mener UDI at familien i praksis aldri har søkt om statsborgerskap i Norge, da Khalaf ikke har klart å sannsynliggjøre sin identitet, ifølge dem. Siden 2017 har de av Utlendingsnemnda (UNE) kun blitt innvilget en begrenset tillatelse.

– Begrenset tillatelse betyr at man ikke rett til å søke om permanent oppholdstillatelse, noe som er et vilkår for å kunne søke om å få norsk statsborgerskap.

– Hvorfor blir ikke Khalaf sendt ut av landet hvis hun ikke er norsk og heller ikke får statsborgerskap?

– Vi viser til at søker allerede har gyldig oppholdstillatelse i Norge, skriver Brekke.

I 1971 skrev Norge under FNs konvensjon om begrensning av statsløshet. Avtalen er en del av folkeretten som skal sikre at alle mennesker har rett til å være statsborger i et land. Den skal forhindre at noen blir statsløse.

– Hvordan jobber Norge og UDI aktivt med dette?

– Norske utlendingsmyndigheter er likevel gjennom nasjonal lovgivning forpliktet til å stille krav til at utlendinger som søker om beskyttelse gjør det de kan for å avklare sin identitet. Når det er berettiget tvil knyttet til den identiteten utlendingen har oppgitt kan det få konsekvenser for hvilken eventuell tillatelse til å oppholde i Norge som gis, slik som i saken til denne søkeren og hennes barn.

Ville unngå skatt

Rania Maktabi er statsviter og ekspert på Midtøsten. Hun sier at omtrent 30 prosent av Kuwaits innbyggere er faktisk statsborgere. Det er landet Jasmines familie dro fra.

– Statsborgerne er en minoritet i landet, og det er slik myndighetene ønsker det. Statsborgerskap innebærer en del sosiale og økonomiske rettigheter som rentefrie boliglån, gratis utdannelse og helsetjenester. Resten av innbyggerne er fremmedarbeidere og statsløse, sier hun.

Rania Maktabi

Norsk statsviter og midtøstenekspert, Høgskolen i Østfold

– På 1920-tallet ble nye statsgrenser dannet. Mange var ikke vant til å tilhøre et land, betale skatter, eller avtjene militærplikt, så de unngikk muligheten til å registrere seg som innbyggere, sier Maktabi.

Nasjonalstater var en veldig fremmed tanke den gang, og nomadene hadde lojalitet mot stammen de tilhørte, ifølge statsviteren. Det var revolusjonerende og uvant for dem at de plutselig skulle begynne å vise pass til grensevakter.

Hun sier at dette ikke er typisk for Midtøsten, men var også vanlig i Europa da nasjonalstater ble dannet på slutten av 1600-tallet.

– Å bygge lojalitet til en stat tar mange år. Vi ser lignende motstand mot å tilhøre en stat i Spania, hvor eksempelvis baskere og katalanere søker løsrivelse fra staten.

– Bidun ble statsløse over tid. I begynnelsen var det selvvalgt, men etter hvert ble bidun bevisst utelatt fra det kuwaitiske manntallet. Det utviklet seg til en ekskluderingspolitikk der bidun ble sett på som «ulovlige innbyggere» i Kuwait, særlig etter Iraks invasjon av landet i 1990, sier hun.

Maktabi sier at historien til moren høres riktig ut, og at det stemmer at statsløse bor under langt dårligere forhold enn de med pass.

– Statsløshet er et globalt problem fordi vi har en sikkerhetsorientert verden. Også Norge strammer inn regler for opphold. Norske myndigheter har intensivert arbeidet med å finne ut folks opprinnelse fordi de mener mange kaster identitetspapirer for å øke sjansen til opphold, og for deretter å bli norske borgere.

Read Entire Article