– Da jeg begynte å skrive tekster, var det ikke bevisst for å bearbeide sorgen, men en måte å løfte dagene mine på.
Det sier Marit Østli Trønes.
Hun mistet datteren Elisabeth under terroren på Utøya for 14 år siden.
Elisabeth drev med musikk. I tiden etter 22. juli begynte Marit selv å skrive tekster og lage musikk.
Noe hun aldri hadde gjort før.
– Jeg vet ikke. Kanskje jeg gjorde det fordi det var noe Elisabeth drev med. Kanskje det var for å videreføre noe hun ikke fikk fullført. Jeg hadde klare melodier i hodet. Så det ble en slags mestringsfølelse der og da, forteller Trønes.
Marit Østli Trønes har skrevet musikk og bok om tapet av datteren. Hun har fortsatt to døtre med seg videre, som hun har spilt inn musikk med.
Foto: PrivatDet ble CD-utgivelser, konserter, og et knippe sanger på Spotify. To av dem har hun spilt inn med de to andre døtrene sine.
– Men det ligger jo mye sorg i bakgrunnen. Selv om ikke alle tekstene kan knyttes direkte til det.
– Hvordan føler du at musikken har hjulpet deg?
– Den var kjempeviktig. Musikk har alltid vært viktig, men i sorgfasen er den utrolig viktig. Den kan brukes til alt, uansett humør.
– Er det en spesiell sang du sitter igjen med etter den tiden?
– Jeg husker Melissa Horn sin framføring av «Kungsholmens hamn» på minnekonserten. Og «Mitt Lille Land», fremført av Susanne Sundfør.
Her kan du se hele minneseremonien etter terroren 22. juli:
Regjeringens minneseremoni etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya den 22. juli for å minnes de omkomne.
Å bruke musikk til å bearbeide sorg
Nettopp det Trønnes gjør, er et godt eksempel på hvordan man kan bruke musikk til å bearbeide sorg, mener musikkviter, musikkforsker og musikkterapeut Jan Sverre Knudsen.
– Trønes går inn i det personlig, bruker musikk til å løfte fram minner, uten at de nødvendigvis berører 22. juli direkte, men gjenskaper følelsen av sommeren slik den var før datteren døde.
På gata i Bodø erkjenner folk at de også bruker musikk til å håndtere følelser. Gode som vonde.
Isabell Myrvold
– Har du brukt musikk til å bearbeide sorg eller en tung periode?
– Absolutt.
– Hvordan da?
– Den bearbeider og setter ord på følelser. Den kan også hente opp minner.
– Har du en konkret sang du tyr til?
– Beth Heart med «Learning to live».
Edvard Telnes
– Har du brukt musikk til å bearbeide sorg?
– Egentlig ikke. Men jeg skjønner godt at folk gjør det.
– Hvis du har en kjip dag, bruker du musikk til komme i bedre humør?
– Ja, da hører jeg på glad og oppmuntrende musikk.
Hilde Øyjord
– Musikk berører jo sjelen på en måte. Den kan løsne tårer og få fram latter.
– Man kan bruke musikk til å endre sinnsstemning?
– Ja, klart det. Musikk er jo som et annet språk, du får uttrykt ting som ikke er ord.
– Hvilken type musikk tyr du til for trøst?
– Jeg liker tekster. Lyrikk. I går var vi ute på Mjelle i Bodø og hørte på Terje Nilsen sin sang om at hvis alle hadde funnet seg et Mjelle, hadde verden vært et bedre sted, eller noe sånt. Den gir mange assosiasjoner og følelser.
Thomas Svendsen
– Etter at bestemor gikk bort, hørte jeg litt på musikk som hun likte. Musikk jeg ellers ikke ville hørt på. Det ga gode minner.
– Har du noen sanger du knytter spesielt til 22. juli?
– Nei, egentlig ikke. Jeg var veldig ung da det skjedde.
Musikkterapeut Jan Sverre Knudsen mener at musikk ble særdeles viktig for på mange måter for folk etter 22. juli.
– Minnekonsertene gjorde at folk som samlet seg, følte på et fellesskap, sier han.
Det har også fungert samlende for hele nasjonen.
Jan Sverre Knudsen
Musikkviter, musikkforsker og musikkterapeaut.
– Er det noen sanger som har betydd ekstra mye?
– Ja, det er flere. Først og fremst «Til Ungdommen», skrevet av Nordahl Grieg.
Den var knyttet til sosialistisk bevegelse, men fikk en ny betydning etter 22. juli. Den ble sunget mye på Utøya.
– Mange sier den fikk en mindre brodd etter 22. juli, og ble mer en sang om medfølelse.
Knudsen vil særlig trekke fram en versjon av «Til ungdommen» som ble fremført etter terroren:
Sissel Kyrkjebø tolkning, som avsluttet minnekonserten i Oslo i etterkant av terrorangrepet.
– Akkurat når musikken modulerer opp en heltone, reiser folk seg bak i salen og begynner å synge med. Og så, på siste vers, er det uten orkester, mens alle synger. Det er så rørende, og sitter igjen som et sterkt minne.
Videre vil Knudsen trekker frem Ole Paus sin «Mitt Lille Land», som også fikk en annen betydning etter 22. juli i 2011.
Sissel Kyrkjebø synger «Til ungdommen» under minneseremonien etter terroren 22. juli 2011.
Hvilken av disse sangene forbinder du spesielt med 22. juli?
Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet.
– Når alle ord er brukt opp, er musikken igjen
Sangen var opprinnelig skrevet for Ja til EU-siden i 1994.
– Etter 22. juli var det noen i TV 2 som så potensial i sangen og koblet det til noen filmer fra bombingen i Oslo sentrum og på Utøya. Og dermed fikk teksten en helt annen betydning, sier Knudsen.
– Nå er det en varm og rørende sang.
Spesielt Maria Mena er kjent for sine opptredener med denne sangen.
Ole Paus og Maria Mena framfører «Mitt Lille Land» under minnekonserten i Oslo domkirke 30. juli 2011.
Foto: Aleksander Andersen / NTB– Hvorfor treffer musikk så sterkt?
– Jeg synes Kong Harald sa det så fint. At når alle ord er brukt opp, er musikken igjen.
Men for Knudsen er det «Barn av regnbuen» som står igjen som hans sterkeste personlige musikkopplevelse i etterkant av 22. juli.
Hva låtskriver Marit Østli Trønes angår, sluttet hun å skrive musikk etter koronapandemien.
– Kreativiteten forsvant litt under koronaen. Men den ligger der, det kommer tilbake.
Ettårsdagen for tragedien i Oslo og på Utøya markeres med en nasjonal minnekonsert direkte fra Rådhusplassen i Oslo. Det blir vakker musikk, taler og litterære tekster.
Publisert 22.07.2025, kl. 14.42
English (US)