130.000 nye jobber i USA i januar

– Tallene støtter det synet vi har om at Fed er ferdig med å kutte renten, sier sjeføkonom.

Arbeidere i Tennessee jobber med å fikse strømnettet etter en vinterstorm i januar. Foto: George Walker IV / AP / NTB

Saken oppdateres.

Det ble skapt 130.000 nye jobber utenfor landbruket i USA i januar, viser Nonfarm payrolls-rapportenNonfarm payrolls-rapportenViktig amerikansk arbeidsmarkedsrapport, som normalt slippes første fredag i måneden. Jobbveksten og arbeidsledigheten er blant det viktigste tallene i rapporten. Lages av statistikkbyåret Bureau of Labor Statistics..

Det er høyere enn ventet. På forhånd hadde analytikerne ventet at det ble skapt 65.000 jobber forrige måned, ifølge Bloomberg. I desember ble det skapt 50.000 jobber, viste den forrige rapporten.

Arbeidsledigheten faller videre. Den var nede i 4,3 prosent forrige måned, etter å ha vært på 4,4 i desember. Også i desember dempet ledigheten seg.

Jobbrapporten Nonfarm payrolls følges tett av markeder og økonomer verden over, fordi den sier noe om hvordan det går med verdens største økonomi. Jobbveksten i USA omtales derfor tidvis som «månedens viktigste tall».

Januar-rapporten skulle egentlig komme fredag forrige uke, men ble utsatt på grunn av en delvis nedstenging for de føderale myndighetene i USA.

Troen på rentekutt faller litt etter tallslippet. Nå er neste rentekutt i USA priset helt inn av markedet i i juli, mens det tidligere var helt priset inn på juni-møtet. I aksjemarkedet er det moderat oppgang i førhandelen på Wall Street etter tallene.

Jekker ned

Når det kommer ny jobbrapport kan også tidligere tall bli justert.

Jobbveksten i 2025 er betydelig nedrevidert.

Månedsnitt for fjoråret er endret fra 49.000, ned til 15.000 skapte jobber.

Det gjøres en mindre nedjustering av desembertallet, til 48.000 nye jobber i stedet for 50.000.

– Mindre grunn til å tenke på rentekutt

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets, påpeker at veksten i amerikansk økonomi er god.

Han sier de har vært litt skeptiske til sysselsettingstallene som «hopper og spretter litt», blant annet på grunn av nedstengninger og de føderale jobb- og kostnadskuttene Donald Trump har satt i verk gjennom DOGE.

– Disse tallene gir isolert sett mindre grunn for Fed til å tenke på rentekutt. Inflasjonen er for høy, veksten er fortsatt god og ledigheten har falt de siste to månedene. Den er på omtrent samme nivå som sommeren 2024, sier Olsen om dagens jobbtall.

– Tallene støtter det synet vi har om at Fed er ferdig med å kutte renten.

Kjetil Olsen, sjeføkonom i Nordea Markets. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / E24

– Har dette noen konsekvenser for norske renter?

– Det har ikke så store direkte konsekvenser for Norge. Jeg vil tippe at dollaren vil styrke seg litt på dette. Men det vil ikke ha så mye å si for norske renter.

– Hvis Norges Bank skal være i nærheten av å kutte de neste årene, må det bli en vesentlig sterkere krone. Norges Bank kan potensielt få hjelp av en sterkere kronekurs som gir lavere lønns- og prisvekst. Men jeg tror diskusjonen i Norges Bank fremover kommer til å bli en litt annen.

Nordea og flere andre meglerhus varslet nylig at de ikke lenger tror på norsk rentekutt i 2026, etter at prisveksten her hjemme var overraskende sterk i januar.

Uendret rente

Arbeidsmarkedet er viktig for USAs sentralbank (Fed). Når renten settes er utviklingen i arbeidsmarkedet og prisveksten de to viktigste tingene Fed tar hensyn til.

På forrige rentemøte i januar ble renten holdt uendret på 3,5–3,75 prosent.

I rentebeslutningen trakk Fed frem at den økonomiske aktiviteten har økt i solid tempo, mens jobbveksten har holdt seg lav og arbeidsledigheten har sett ut til å stabilisere seg.

Sentralbanken påpekte også at prisveksten fortsatt holder seg noe oppe. De nyligste KPI-tallene viste at kjerneinflasjonen lå på 2,6 prosent i desember. Målet er stabil inflasjon på to prosent.

Fed har tidligere signalisert at det ligger an til ett rentekutt i 2026.