100 norske familier ba om hjelp i Spania

– Livets utfordringer blir ikke mindre av å flytte hit, sier Monica Steffensen.

– Du står kanskje uten nettverk, språk og de offentlige tjenestene du er vant til, sier den norske familieveilederen på Gran Canaria.

I sin hvite bygning troner Den norske sjømannskirken over den mørke stranden i Arguineguin.

Hit kommer nordmenn for vafler, bryllup og babysang i sydenvarmen.

Men de ser også skyggesidene av det norske miljøet på Gran Canaria.

Foto: Annemor Larsen / VG

I fjor ba 100 norske familier om hjelp fra Familieveiviseren, som er Sjømannskirkens helse- og sosialtilbud.

De bistår norske barnefamilier og ungdommer i hele Spania.

Mange av sakene dreide seg om ulike former for omsorgssviktomsorgssviktOmsorgssvikt betyr at barn ikke får den omsorgen, støtten eller beskyttelsen de trenger fra sine foreldre eller omsorgspersoner.

Totalt var Familieveiviseren i kontakt med spansk hjelpeapparat 250 ganger for å hjelpe de norske familiene.

– Det kan være utfordringer som plutselig oppstår, ungdommer som trenger noen å snakke med og familier som strever med dårlig økonomi, rus og hverdagslivet, sier Steffensen.

Det har hendt at norske barnefamilier har stått på døren til kirken uten mat, klær og et sted å bo.

– Vi driver jo ikke en matstasjon, men det er klart vi stiller opp så godt vi kan når det er barn involvert, sier daglig leder Øivind Gundersen.

Sjømannskirken forteller at det beste for familiene ofte vil være å komme seg tilbake til Norge – der de kan få hjelp og oppfølging på norsk.

– I Norge er det barnevern, skole og et system de forstår. Hvis det er en barnefamilie som sliter, strekker vi oss ganske langt for å sikre at de kommer seg hjem, sier kateketkateketEn kateket er en person som jobber i kirken med undervisning og opplæring i kristen tro, ofte rettet mot barn og ungdom. Trine Pettersen Lohne.

Hun leder barne- og ungdomsarbeidet i kirken. I fjor hadde de over 5000 møter med norske barn.

For de aller fleste handler det om å finne et nettverk og et fritidstilbud mens familien bor midlertidig i Spania.

Men når de møter barn og ungdom, kan historiene komme:

Om utrygghet, ensomhet og mobbing. Om foreldre som drikker for mye og for ofte. Eller psykisk og fysisk vold.

– Jeg prøver å være til stede der barn og ungdom er, sier Lohne.

– Noen legger meg til på snapchat og så har vi dialog i et halvt år om smått og stort, men da vet de at jeg er her om det skulle skje noe alvorlig.

Sjømannskirken arrangerer mange aktiviteter for norske barn og ungdommer i Arguineguin. Her leder barne- og ungdomsarbeider Jørgen Pettersen Lohne en volleyballtrening sammen med praktikantene Mathea Bjørnerud (til venstre) og Hedda Hunnestad.

Familieveiviseren åpnet i fjor et fast kontor på Gran Canaria. Sjømannskirken forteller at de ser en utskiftning i den norske befolkningen på ferieøya.

Økt mulighet for hjemmekontor og en stor norsk skole gjør det fristende for mange barnefamilier å flytte.

– De aller fleste nordmenn lever gode liv her. Men livskriser oppstår uansett hvor du befinner deg i verden, sier Monica Steffensen.

Sjømannskirken arrangerer tacokveld for barn og ungdom hver fredag.

Sjømannskirken forteller at mye av oppdraget deres handler om å gi nordmenn en kirke og et fellesskap langt hjemmefra, men de bistår stadig oftere i akutte situasjoner.

I fjor hadde sjømannskirken 86 beredskapssaker og 136 sosialsaker bare på Gran Canaria. I disse sakene er overdreven alkoholbruk ofte en avgjørende faktor.

– Er det problemer folk har med seg fra Norge eller oppstår det her?

– Mitt inntrykk er at mange nordmenn begynner å drikke mer når de flytter hit og da blir det et problem, sier daglig leder Øivind Gundersen.

– Dette er et dårlig sted å være om du allerede har problemer med alkohol.

Den norske skolen i Arguineguin har drøyt 230 norske elever.

For mange familier handler det om et drømmeår i varmen. Andre blir med foreldre som finner seg jobb, kjærlighet eller bedre helse på ferieøya.

Skolen opplever også større pågang fra norske familier enn tidligere, sier rektor Kjartan Paulsen.

– Det var veldig stille under pandemien, men nå har det stabilisert seg med flere elever enn noen gang.

Skolegården til Den norske skolen bader i sol.

– Vi har nok en høyere andel elever med helseutfordringer og spesielle behov enn mange andre. Jeg har snakket med foreldre som forteller om skolevegring, der vi heldigvis har fått eleven tilbake på skolebenken. 

– Hva gjør dere om dere oppdager barn som har det vanskelig hjemme?

– Hvis vi er alvorlig bekymret så snakker vi med eleven og foreldrene. Dersom det ikke bedrer seg over tid, så må vi kontakte spansk barnevern.

– Hva er det som bekymrer dere?

– Det er når barna ikke får den omsorgen de trenger. Barn som skulle hatt traumeoppfølging eller psykolog. Da er det ikke lurt å reise hit.

– Det hender jo vi får meldinger fra foreldre som er bekymret for andres barn. Hvis de for eksempel opplever at foreldrene drikker for mye. Men vi er en skole, ikke en meldestasjon. Dersom noen er alvorlig bekymret, er vårt svar at de må kontakte spansk barnevern.

Rektoren sier at han har anbefalt norske familier å si fra seg skoleplassen og reise hjem.

– Noen ganger er det det eneste rette.